Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Som i et trollspeil

  •   sven egil omdal<br/>gjesteskribent

Medieblikk, lørdag 7. mai 2011

Som i et trollspeil

Mens vi venter på at bildene av den døde terroristen før eller siden finner veien ut i offentligheten, kan vi se oss selv i speilet og vurdere om seierssmilet burde vært noe mer dempet.
(Foto: Ap/scanpix)

Foto: Ap/scanpix

Leses nå:

Leder torsdag 2. juli 2015

Ut av SV, inn i Ap

Det er en meget markant SV-er som ikke bare forlater partiet han har tilhørt i 38 år, men som også har meldt overgang til Ap.

Signert, torsdag 2. juli 2015

Det mangfoldige Norge

Å danne nye fellesskap er vanskelig. Mennesker og grupper definerer ofte hverandre ut fra hvor like eller ulike de er.

Kronikk 2. juli 2015

Alle voldtekter er like ekte

Russelua er lagt på hylla for denne gang, noen foreldre puster lettet ut. Det gikk bra for min lille jente.

Noe muffens i OL-avtalen?

Discovery kommer til å gi oss tidenes flotteste OL-bilder, men du må bare ikke tro på det du ser.

Tungrodd tungvekter

Apples nye strømmetjeneste kommer til å bli gigantisk, men det er neppe på grunn av brukervennligheten.

Kommentar lørdag 4. juli 2015

LØRDAG Mot oljestrømmen

I skyggen av de stores nedgang, er det mellomstore, trønderske oljebedrifter som blomstrer.

Leder onsdag 1. juli 2015

Økt frykt for krig på norsk jord

Ukraina, Krim og Putin har økt nordmenns frykt for krig.

Kronikk onsdag 1. juli 2015

IS og verdensarven

IS har gjort store skader på oldtidsbyen Ninive, og truer nå med å jevne verdensarvstedet Palmyra med jorden. Dette er bare et av den siste tidens angrep på den globale kulturarven.

Signert onsdag 1. juli 2015

Takk for maten

Det var på den tiden jeg gikk sulten omkring i Trondheim og ventet på at Mathallen skulle åpne.

Uten vernesko i Høyesterett

Dagen startet med hjelm og vernesko på en byggeplass, og ble avsluttet med Bill Clinton. I mellomtiden var det høytid, Høyesterett 200 år og hornmusikk.

«Fordi vi innerst inne mener at våre holdninger og vårt system er overlegent alle andre, tillater vi oss å feire også de handlinger som vi fordømmer når andre utfører dem.»

(Foto: Ap/scanpix)

Foto: Ap/scanpix

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Vi har ikke ordet triumfialisme på norsk, men vi praktisererer det likevel. Fordi vi innerst inne mener at våre holdninger og vårt system er overlegent alle andre, tillater vi oss å feire også de handlinger som vi fordømmer når andre utfører dem.

Journalistikk er å holde et speil opp for samfunnet, derfor har vi aviser som kaller seg Daily Mirror og magasiner som heter Der Spiegel. Mandag morgen reflekterte vi glede og tilfredshet over at Osama bin Laden var henrettet. Jublende menneskemengder utenfor Det hvite hus, fornøyde statsledere i Storbritannia, Tyskland – og Norge. The New York Post ropte: «Got him!», i et ubehagelig flashback til britiske The Suns herostratiske «Gotcha» etter senkningen av det argentinske «General Belgrano», Falklandskonfliktens store, uoppgjorte krigsforbrytelse.

Mange aviser skrev som Fædrelandsvennen at «rettferdigheten skjedde fyldest», et ekko av president Obamas konstatering: «Justice has been done». For Jonas Gahr Støre, dialogens profet, var drapet i Abottabad «en gledelig begivenhet». Et par sider bak lederen i Fædrelandsvennen sto det et lite innlegg av professor Paul Leer-Salvesen, en av de nordmenn som har tenkt og skrevet mest om forholdet mellom skyld og straff. Han var ikke glad. Tvert imot skammet han seg over at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre «ikke ytrer et ord til rettssamfunnets og folkerettens beskyttelse». Leer-Salvesen minnet om rettssaken mot Adolf Eichmann, som i sin byråkratiske ondskap ikke sto noe tilbake for bin Laden. Ved å fange Eichmann og stille ham for retten, styrket Israel troen på rettsstatens evne til å håndtere selv de verste overgrep.

Siden har Israel valgt samme strategi som USA; målrettede drap på mennesker de definerer som terrorister. For denne strategien er landet blitt internasjonalt fordømt. Storbritannia har gjentatte ganger slått fast at slike henrettelser er «ulovlige, urettmessige og kontraproduktive». Det franske utenriksdepartementet har erklært at «ekstrajudisielle henrettelser strider mot internasjonal lov og er uakseptable». Men bare når Israel utfører dem.

USA hevder at de har hjemmel i egne lover til å rykke inn i et, i hvert fall offisielt, vennligsinnet land og ta livet av en fiende. CIA-sjef og påtroppende forsvarsminister Leon E. Panetta sa til NBC News tirsdag at soldatene hadde ordre om å drepe.

Pressen er et speil. De siste dagene har store og små amerikanske avisene vært fulle av commandojustisens apologeter. De forsvarer ikke bare drapet, men også torturen som kanskje, eller kanskje ikke, tvang fram opplysninger som ledet fram til huset i Abottabad. Hvis drap er akseptabelt, hvorfor skal tortur være forbudt?

The Economist, som vanligvis ikke regnes som et marxistisk kamporgan, skriver at kritikken uteblir både fordi «USA er den største gutten i gata» og fordi «Storbritannia, Frankrike, Italia, Russland og andre mektige regjeringer håper Amerika vil behandle deres egne dødsskvadroner med den samme bifallende taushet».

The Washington Post er enig med Fædrelandsvennen: Rettferdigheten skjedde fyldest, aksjonen var lovlig. Men hvor går grensen mellom rettferd og hevn? Og hvem er det som trekker den? Sarah Palin krevde for noen måneder siden at lederen for Wikileaks, Julian Assange, blir «hunted down» på samme måte som lederne i Al Qaida. Mike Huckabee vil henrette de ansvarlige for lekkasjene. Begge er mulige presidentkandidater neste år.

Poeten Sigbjørn Obstfelder slo fast at speilet kan tale. Speilet skal se på deg hver morgen og spørre om du er ren, om du er tro. Og det har Der Spiegel gjort. Det tyske nyhetsmagasinet har gitt stemme til de mange som ikke deler forbundskansler Angela Merkels glede over drapet. En av visepresidentene i den tyske forbundsdagen, Katrin Göring-Eckhardt, sier at bin Laden skulle blitt arrestert og stilt for retten. Det samme sier Siegfried Kauder, leder for justiskomiteen i Bundestag, og medlem av Merkels kristeligdemokratiske CDU. Han karakteriserer Merkels uttalelse som «hevntanker som ingen burde bære»og kaller hevngleden «middelaldersk».

Vi bør lese tyske avisers dekning av denne saken, de skriver med et historisk ekko. I 1945 ville den britiske regjering henge nazilederne i løpet av seks timer. President Harry Truman insisterte på en prosess som ville «bli husket av våre barn med stolthet» og gjøre seierherrenes «argumenter og motiver tydelige». Vi fikk Nürnbergdomstolen og starten på et internasjonalt rettssystem som ennå er mangelfullt, men likevel langt å foretrekke framfor den sterkestes justis.

Hvis norske aviser vil være et speil som hver morgen spør om vi er tro mot våre idealer, burde vi gå Stoltenberg og Støre tett innpå livet og spørre dem hvorfor den internasjonale rettsorden har slike store unntak for våre egne handlinger. Internasjonalt er det mange som mener at bombingen som tok livet av Muammar Gaddafis sønn og to barnebarn, sannsynligvis utført av norske fly, er i strid både med folkeretten og FN-resolusjon 1973. Norske journalister bør være de ivrigste til å undersøke om anklagene har noe for seg.

Hvis vi altså vil være et speil, og ikke en illusjonsfabrikk.

sven.egil.omdal@aftenbladet.no

Følg på Twitter.com/svelle

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus