Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Som i et trollspeil

  •   sven egil omdal<br/>gjesteskribent

Medieblikk, lørdag 7. mai 2011

Som i et trollspeil

Mens vi venter på at bildene av den døde terroristen før eller siden finner veien ut i offentligheten, kan vi se oss selv i speilet og vurdere om seierssmilet burde vært noe mer dempet.
(Foto: Ap/scanpix)

Foto: Ap/scanpix

Leses nå:

Fripenn:

Max og Mulla på nye eventyr

Det offentlige rom er ikke uendelig stort. Det er simpelthen begrenset hvor mange elefanter vi har plass til på samme tid.

Kronikk lørdag 28. februar 2015

Norsk is a better language

–Norsk vil utsettes for store endringer i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av import av lånord fra engelsk.

Leder lørdag 28. februar 2015

Erna trenger en ny vår

Det meste har buttet imot for den blå regjeringen. De borgerlige partiene må ta grep for å unngå velgerflukt, kaos og alvorlige samarbeidsproblemer.

Signert fredag 27. februar 2015

Denne Port 123 kan drive et menneske til vanvidd

Før kunne jeg få de verste raserianfall. Jeg var en fare for meg selv og for andre. Men sinnemestring er tingen. Ikke ulikt Atle Antonsen i sketsjen «Ting som irriterer.»

Innlegg til Snakk ut:

Vanen som dreper deg

Kronikk fredag 27. februar 2015

Annerledesdagen

Søndagen er under press. Regjeringens forslag om å gi en generell adgang til søndagsåpne butikker utfordrer en tusenårig ordning i vår kultur.

Leder fredag 27. februar 2015

Mulla Krekars sanne ansikt

Det blir stadig enklere å forstå hvorfor Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet, men det blir desto mer uforståelig hvorfor han skal flyttes til Kyrksæterøra.

Nå er det håp for veggiser i kjøttspisernes Mekka

Hvem hadde trodd det skulle bli god butikk å selge vegetarmat i Trøndelag? I alle fall ikke vegetarianeren.

Kronikk torsdag 26. februar 2015

Skrivebordsteori

Rattsøutvalget peker med riktighet på at Norges velstandsøkning først og fremst skyldes produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien. Likevel er mange av konklusjonene feil.

Leder torsdag 26. februar 2015

Dyster årsrapport

2014 var et katastrofalt år for menneskerettighetene, mener Amnesty International. Norge får også kritikk i årsrapporten.

Signert torsdag 26. februar 2015

Den russiske faren

Etter at Russland tok Krim og krigen i Aust-Ukraina braut laus, har eit gamalt, velkjend skrømt dukka opp i Vesten: Den russiske faren.

Innlegg til Snakk ut:

En takk til barnevernet

Kronikk onsdag 25. februar 2015

Naturens goder - nå må vi bry oss

I dag, 25. februar underskrives en avtale mellom det globale Naturpanelet (IPBES) og norske myndigheter, som sikrer opprettelsen av en norsk støtteenhet med hovedfokus på kapasitetsbygging.

Leder onsdag 25. februar 2015

Bakteriene må stanses

Funnene av MRSA-bakterier i svinebesetninger i Trøndelag er nok et eksempel på at resistente bakterier er en betydelig trussel mot vår helse.

Jeg vurderer å ikle meg svensk mössa og heie på blågult

Svenskene vinner ingen ting, men synes det er et underbart VM – eller Falunderbart for å sitere en svensk avis.

«Fordi vi innerst inne mener at våre holdninger og vårt system er overlegent alle andre, tillater vi oss å feire også de handlinger som vi fordømmer når andre utfører dem.»

(Foto: Ap/scanpix)

Foto: Ap/scanpix

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Vi har ikke ordet triumfialisme på norsk, men vi praktisererer det likevel. Fordi vi innerst inne mener at våre holdninger og vårt system er overlegent alle andre, tillater vi oss å feire også de handlinger som vi fordømmer når andre utfører dem.

Journalistikk er å holde et speil opp for samfunnet, derfor har vi aviser som kaller seg Daily Mirror og magasiner som heter Der Spiegel. Mandag morgen reflekterte vi glede og tilfredshet over at Osama bin Laden var henrettet. Jublende menneskemengder utenfor Det hvite hus, fornøyde statsledere i Storbritannia, Tyskland – og Norge. The New York Post ropte: «Got him!», i et ubehagelig flashback til britiske The Suns herostratiske «Gotcha» etter senkningen av det argentinske «General Belgrano», Falklandskonfliktens store, uoppgjorte krigsforbrytelse.

Mange aviser skrev som Fædrelandsvennen at «rettferdigheten skjedde fyldest», et ekko av president Obamas konstatering: «Justice has been done». For Jonas Gahr Støre, dialogens profet, var drapet i Abottabad «en gledelig begivenhet». Et par sider bak lederen i Fædrelandsvennen sto det et lite innlegg av professor Paul Leer-Salvesen, en av de nordmenn som har tenkt og skrevet mest om forholdet mellom skyld og straff. Han var ikke glad. Tvert imot skammet han seg over at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre «ikke ytrer et ord til rettssamfunnets og folkerettens beskyttelse». Leer-Salvesen minnet om rettssaken mot Adolf Eichmann, som i sin byråkratiske ondskap ikke sto noe tilbake for bin Laden. Ved å fange Eichmann og stille ham for retten, styrket Israel troen på rettsstatens evne til å håndtere selv de verste overgrep.

Siden har Israel valgt samme strategi som USA; målrettede drap på mennesker de definerer som terrorister. For denne strategien er landet blitt internasjonalt fordømt. Storbritannia har gjentatte ganger slått fast at slike henrettelser er «ulovlige, urettmessige og kontraproduktive». Det franske utenriksdepartementet har erklært at «ekstrajudisielle henrettelser strider mot internasjonal lov og er uakseptable». Men bare når Israel utfører dem.

USA hevder at de har hjemmel i egne lover til å rykke inn i et, i hvert fall offisielt, vennligsinnet land og ta livet av en fiende. CIA-sjef og påtroppende forsvarsminister Leon E. Panetta sa til NBC News tirsdag at soldatene hadde ordre om å drepe.

Pressen er et speil. De siste dagene har store og små amerikanske avisene vært fulle av commandojustisens apologeter. De forsvarer ikke bare drapet, men også torturen som kanskje, eller kanskje ikke, tvang fram opplysninger som ledet fram til huset i Abottabad. Hvis drap er akseptabelt, hvorfor skal tortur være forbudt?

The Economist, som vanligvis ikke regnes som et marxistisk kamporgan, skriver at kritikken uteblir både fordi «USA er den største gutten i gata» og fordi «Storbritannia, Frankrike, Italia, Russland og andre mektige regjeringer håper Amerika vil behandle deres egne dødsskvadroner med den samme bifallende taushet».

The Washington Post er enig med Fædrelandsvennen: Rettferdigheten skjedde fyldest, aksjonen var lovlig. Men hvor går grensen mellom rettferd og hevn? Og hvem er det som trekker den? Sarah Palin krevde for noen måneder siden at lederen for Wikileaks, Julian Assange, blir «hunted down» på samme måte som lederne i Al Qaida. Mike Huckabee vil henrette de ansvarlige for lekkasjene. Begge er mulige presidentkandidater neste år.

Poeten Sigbjørn Obstfelder slo fast at speilet kan tale. Speilet skal se på deg hver morgen og spørre om du er ren, om du er tro. Og det har Der Spiegel gjort. Det tyske nyhetsmagasinet har gitt stemme til de mange som ikke deler forbundskansler Angela Merkels glede over drapet. En av visepresidentene i den tyske forbundsdagen, Katrin Göring-Eckhardt, sier at bin Laden skulle blitt arrestert og stilt for retten. Det samme sier Siegfried Kauder, leder for justiskomiteen i Bundestag, og medlem av Merkels kristeligdemokratiske CDU. Han karakteriserer Merkels uttalelse som «hevntanker som ingen burde bære»og kaller hevngleden «middelaldersk».

Vi bør lese tyske avisers dekning av denne saken, de skriver med et historisk ekko. I 1945 ville den britiske regjering henge nazilederne i løpet av seks timer. President Harry Truman insisterte på en prosess som ville «bli husket av våre barn med stolthet» og gjøre seierherrenes «argumenter og motiver tydelige». Vi fikk Nürnbergdomstolen og starten på et internasjonalt rettssystem som ennå er mangelfullt, men likevel langt å foretrekke framfor den sterkestes justis.

Hvis norske aviser vil være et speil som hver morgen spør om vi er tro mot våre idealer, burde vi gå Stoltenberg og Støre tett innpå livet og spørre dem hvorfor den internasjonale rettsorden har slike store unntak for våre egne handlinger. Internasjonalt er det mange som mener at bombingen som tok livet av Muammar Gaddafis sønn og to barnebarn, sannsynligvis utført av norske fly, er i strid både med folkeretten og FN-resolusjon 1973. Norske journalister bør være de ivrigste til å undersøke om anklagene har noe for seg.

Hvis vi altså vil være et speil, og ikke en illusjonsfabrikk.

sven.egil.omdal@aftenbladet.no

Følg på Twitter.com/svelle

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus