Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Når cellene kommuniserer

  •   Åse Dragland.Forskningsjournalist og redaktør

Kronikk, onsdag 19. oktober 2011

Når cellene kommuniserer

Troen på at behandling virker, er viktig for resultatet – enten du tar medisintabletter eller oppsøker Snåsamannen.
(Foto: Kallestad, Gorm)

Foto: Kallestad, Gorm

Leses nå:

Innlegg til Snakk ut:

Bortskjemte drittunger

Signert fredag 30. januar 2015

Grumsete farvann

I fjor deltok jeg i en frisk debatt i Adressa i tilknytning til et innlegg jeg skrev i forbindelse med Jan Guldahls utspill om at han aldri ville ansatt noen som bar hijab.

Leder fredag 30. januar 2015

Riktig vei for NTNU

Styret ved NTNU kan ikke beskyldes for at universitetet velger minste motstands vei.

Kronikk fredag 30. januar 2015

Å forstå religiøs ekstremisme - fra Trondheim

Lenge før hendelsene rundt IS og Charlie Hebdo bidro til å tegne skremmende bilder av hva ekstremisme kan lede til, satt en gruppe kristne og muslimer i Trondheim og prøvde å forstå hvorfor ekstremisme oppstår i religiøse miljø.

En seier for idrettsgleden

Noen ganger finner du de sterkeste prestasjonene et stykke bak vinneren. Slik var det også torsdag.

Kommentar

Sexkjøp i det skjulte

Sexkjøpsloven har fått de prostituerte bort fra gata, men problemet er vi ikke kvitt.

Kommentar

Må ikke bli seg selv nok

Ideen om byfylke er lagt på is med torsdagens vedtak i bystyret. Men frykten for et stort Trondheim som er seg selv nok, er likevel stor.

Enda verre under krigen

Skal vi aldri bli ferdig med 2. verdenskrig i bøker, filmer og tv-serier? Forhåpentligvis ikke. Noen av historiene er for sterke, grusomme og viktige til det.

Kommentar

Jakten på byens hjerte

En liten kafé kan være forskjellen på yrende liv og en død bydel.

Innlegg til Snakk ut:

Man skal få elske de man elsker

Hvorfor er det rasisme? Det er mange som spør seg selv det spørsmålet, men det er få som gjør noe med det.

Kronikk torsdag 29. januar 2015

Tid for kortere arbeidstid

I 2010 stilte Framtiden i våre hender spørsmålet: Foretrekker du økt kjøpekraft eller kortere arbeidstid? 70,7 prosent av fagorganiserte svarte kortere arbeidstid.

Signert 29. januar 2015

Arkitekter, kom dere på banen!

Hvordan skal samfunnet veiledes i god formgivning når ekspertene selv nekter å ytre seg?

Kommentar onsdag 28. januar 2015

Fusjon uten begeistring

Det er ikke tvangsekteskap, men det er heller ikke overstrømmende kjærlighet som driver NTNU inn i en fusjon som gjør universitetet til landets største.

leder onsdag 28. januar 2015

Oppmykninger nødvendig

I dag går 1,5 millioner fagorganiserte til politisk streik mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

Kronikk onsdag 28. januar 2015

Ingen kvinner i styret = ingen nytenkning

NTNU Accel AS rigges for å bli innovasjonslokomotivet i Midt-Norge. Organisasjonen rundt NTNU Accel fremstår dessverre som en arena hvor stort sett menn gis tilgang til talerstolen.

«30 prosent av nordmenn har kroniske smerter»

(Foto: Kallestad, Gorm)

Foto: Kallestad, Gorm

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

I århundrer har vi utforsket den fysiske verden og den fysiske kroppen vår. Naturvitenskapen har strukturert og systematisert så vi har fått en begripelig verden. Vi har utviklet industri og teknologi for å utnytte omgivelsene våre. Men hva vet vi om sinnet og bevisstheten vår? Sinnet vårt er som en upløyd mark. Et hvitt felt som forskerne har kvidd seg for å røre ved. Fagområdet har lav status, og det finansieres få prosjekter. Hvorfor? For å finne svar må vi tilbake til Rene Descartes som la grunnlaget for dualismen mellom kropp og sinn, og lot sinnet legges i skuffen for «religion og uangripelig åndelighet».



Spørsmålet er bare om vi kanskje burde endre på dette – fire hundre år etter?

For nå strømmer det inn ny kunnskap om kropp og sinn. Den mekaniske, enkle kroppen, som ligger som basis for dagens legevitenskap, synes utilstrekkelig. Kroppen står frem som et komplisert samspill mellom immunsystem, autonomt system og systemet som styrer kroppens hormonfunksjon. Forskning påviser at cellene i hele kroppen kommuniserer med hverandre, og at hver tanke vi tenker formidles ut i kroppen ved hjelp av signalstoffer og hormoner, som setter i gang kjemiske cellereaksjoner. Molekylærbiolog Anders Goksøyr ved Universitetet i Bergen, sammenligner det som foregår i en celle med at alle som er listet opp i telefonkatalogen for Hordaland samles til et stort cocktailselskap- for eksempel inne på Brann Stadion. «Samtalene går mellom personer og grupper. Noen beveger seg hvileløst omkring, noen leter etter en de kjenner, noen blir forelsket og noen blir forbannet og begynner å slåss. Folk snakker med ulike dialekter og språk, noen har talefeil og blir misforstått. Utfordringen for forskerne blir å skille mellom de tusenvis av forskjellige prosessene og interaksjonene i cocktailselskapet. Hvis en person står og vinker i Klokkesvingen, hvem er det han vinker til og hvorfor har han rødt og hvitt skjerf på seg?», spør Goksøyr, som mener mer kunnskap om cellekommunikasjon vil være fundamental for moderne medisin.



Samspillet mellom den fysiske kroppen og sinnet, har for alvor blitt avdekket gjennom placeboforskning. I alle år har narretabletter blitt gitt til grupper med intetanende testpersoner; samtidig som andre grupper har fått reell, kjemisk medisin. Målet har vært å finne ut hvor virksom den reelle medisinen virkelig var. Rundt 1970 kom de første vitenskapelige omtalene på at placebo, som ikke skulle ha noen virkning, faktisk ga målbare utslag på fysiologiske funksjoner, og i dag er det utallige resultater på at pasienter med sterke smerter i kroppen, blir smertefrie kun fordi de tror de får virkelig medisin.



Effekten av en bedring forsterkes også av hva legen sier og gjør: Opplyses det at medikamentet kan ha bivirkninger, gir dette negative utslag for pasientene. Sier legen at tablettene har hatt meget god virkning på tidligere pasienter, blir effekten positivt bedre. Om legen i tillegg tar på pasienten og ser han i øynene, forsterkes den gode effekten.



I et intervju i damebladet KK, snakker Snåsakallens datter, Jorunn Gjerstad, om faren: «Folk er så opptatte av dette med at han helbreder, men for mange har det handlet om å møte noen som ser deg, som kan snakke med deg, roe deg ned og fortelle deg at «dette her, det skal gå bra».»



Samtidig ligger Norge på smertetoppen i Europa: 30 prosent av nordmenn har kroniske smerter av ulike slag og salget av smertestillende tabletter øker faretruende. På venterommene på legesentrene sitter det pasienter med diffuse, psykosomatiske lidelser, som muskel- og skjelettplager, hodepine og magesmerter, konsentrasjons- og søvnproblemer. Legene står maktesløse overfor de nye «livsstilssykdommene» våre. Det er blitt vanskelig å stille presise diagnoser og finne riktige medisiner. Det er for mange faktorer som spiller inn til at man uten videre kan peke på ett tiltak.



Placeboforsker Tor-Johan Ekeland påpeker at det blir feil når en medisin eller en behandling i dag legitimeres som virksom ene og alene ut fra det medisinske stoffet i tabletten. En mer helhetlig forståelse må også innbefatte det mentale – og vår evne til å skape andre versjoner av virkeligheten, mener han. Og her ligger det spennende: Når kun troen på en forbedring kan skape fysiske reaksjoner i kroppen, og når hjernen vår ikke er i stand til å skjelne mellom en fysisk reell situasjon og en visualisering av en situasjon – hvilke muligheter gir dette oss?



Vil skolemedisin og alternativ medisin kunne forenes i framtiden? Vil sykepleierne, som alltid har hatt omsorg i høysete, lede an? Vil vi finne andre metoder for god helse enn å skrive ut resepter på piller? Må kanskje helsevesenet i større grad samtale, gi håp og legge til rette for egen mestring?



Kronikkforfatteren har nylig gitt ut bok om emnet: «Kroppens skjulte intelligens»/Flux forlag.















Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus