Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Når cellene kommuniserer

  •   Åse Dragland.Forskningsjournalist og redaktør

Kronikk, onsdag 19. oktober 2011

Når cellene kommuniserer

Troen på at behandling virker, er viktig for resultatet – enten du tar medisintabletter eller oppsøker Snåsamannen.
(Foto: Kallestad, Gorm)

Foto: Kallestad, Gorm

Dette leses nå:

Fripenn

Kristi hærmenn, avdeling Israel

Israel diskuterer å grunnlovsfeste at staten er jødisk, med den følge at araberne blir annenrangs borgere. De norske kristen-sionistene ligger langt foran.

Qaisar Mahmood, svensken:

«La ikke play-funksjonene utvikles til det nye opiumet for folket»

Vi tror at vi ser ut mot verden når vi stirrer inn i skjermene våre. Men egentlig ser vi bare speilbildet av oss selv.

Vil dere, damer?

Hva blir det til, damer? Vil dere bli ledere eller ikke? Hilsen utålmodig mann.

Kronikk lørdag 22. november 2014

Vent på kunnskapen

Helseministeren stanser finanseringen av Hysnes Helsefort - prosjektet er for kostbart. Aglen i Adressa kaller det et luftslott. Om Høie har rett får vi først vite om et år – når dørene stenges på helsefortet.

Leder lørdag 22- november 2014

Kompromiss til å leve med

Det er vanskelig å få øye på et felles borgerlig prosjekt i statsbudsjettet. Inntrykket er at Venstre og KrFs viktigste oppgave er å moderere regjeringen.

Lørdagskommentaren 22. november 2014

Tør vi bli gamle?

Gamle pasienter blir sendt hjem for å dø, unge skal gå foran eldre i helsekøen og snart skal eldrebølgen knuse velferdssanfunnet vårt.

Siv Jensens blågrønne bæreposer

Oslo: Det umulig var mulig. Frp-lederen skal hente inn nesten en milliard kroner i nye avgifter på plastposer. "Jensen-posen" er lansert.

Signert fredag 21. november 2014

Fra velferd til veldedighet?

Da regjeringen presenterte sitt første forslag til statsbudsjett, oppstod det uro blant velgere, også blant regjeringspartienes egne.

Leder fredag 21. november 2014

Ingen lyspunkt i Midtøsten

Mørke, vold og hat er fortid, og dessverre også den mest sannsynlige fremtid, i Midtøstens aller vanskeligste konflikt.

Kronikk fredag 21. november 2014

Når ulykken er ute

Skade er den viktigste dødsårsaken for folk under 45 år, og står for flere tapte arbeidsår enn kreft og hjertelidelser til sammen.

«30 prosent av nordmenn har kroniske smerter»

(Foto: Kallestad, Gorm)

Foto: Kallestad, Gorm

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

I århundrer har vi utforsket den fysiske verden og den fysiske kroppen vår. Naturvitenskapen har strukturert og systematisert så vi har fått en begripelig verden. Vi har utviklet industri og teknologi for å utnytte omgivelsene våre. Men hva vet vi om sinnet og bevisstheten vår? Sinnet vårt er som en upløyd mark. Et hvitt felt som forskerne har kvidd seg for å røre ved. Fagområdet har lav status, og det finansieres få prosjekter. Hvorfor? For å finne svar må vi tilbake til Rene Descartes som la grunnlaget for dualismen mellom kropp og sinn, og lot sinnet legges i skuffen for «religion og uangripelig åndelighet».



Spørsmålet er bare om vi kanskje burde endre på dette – fire hundre år etter?

For nå strømmer det inn ny kunnskap om kropp og sinn. Den mekaniske, enkle kroppen, som ligger som basis for dagens legevitenskap, synes utilstrekkelig. Kroppen står frem som et komplisert samspill mellom immunsystem, autonomt system og systemet som styrer kroppens hormonfunksjon. Forskning påviser at cellene i hele kroppen kommuniserer med hverandre, og at hver tanke vi tenker formidles ut i kroppen ved hjelp av signalstoffer og hormoner, som setter i gang kjemiske cellereaksjoner. Molekylærbiolog Anders Goksøyr ved Universitetet i Bergen, sammenligner det som foregår i en celle med at alle som er listet opp i telefonkatalogen for Hordaland samles til et stort cocktailselskap- for eksempel inne på Brann Stadion. «Samtalene går mellom personer og grupper. Noen beveger seg hvileløst omkring, noen leter etter en de kjenner, noen blir forelsket og noen blir forbannet og begynner å slåss. Folk snakker med ulike dialekter og språk, noen har talefeil og blir misforstått. Utfordringen for forskerne blir å skille mellom de tusenvis av forskjellige prosessene og interaksjonene i cocktailselskapet. Hvis en person står og vinker i Klokkesvingen, hvem er det han vinker til og hvorfor har han rødt og hvitt skjerf på seg?», spør Goksøyr, som mener mer kunnskap om cellekommunikasjon vil være fundamental for moderne medisin.



Samspillet mellom den fysiske kroppen og sinnet, har for alvor blitt avdekket gjennom placeboforskning. I alle år har narretabletter blitt gitt til grupper med intetanende testpersoner; samtidig som andre grupper har fått reell, kjemisk medisin. Målet har vært å finne ut hvor virksom den reelle medisinen virkelig var. Rundt 1970 kom de første vitenskapelige omtalene på at placebo, som ikke skulle ha noen virkning, faktisk ga målbare utslag på fysiologiske funksjoner, og i dag er det utallige resultater på at pasienter med sterke smerter i kroppen, blir smertefrie kun fordi de tror de får virkelig medisin.



Effekten av en bedring forsterkes også av hva legen sier og gjør: Opplyses det at medikamentet kan ha bivirkninger, gir dette negative utslag for pasientene. Sier legen at tablettene har hatt meget god virkning på tidligere pasienter, blir effekten positivt bedre. Om legen i tillegg tar på pasienten og ser han i øynene, forsterkes den gode effekten.



I et intervju i damebladet KK, snakker Snåsakallens datter, Jorunn Gjerstad, om faren: «Folk er så opptatte av dette med at han helbreder, men for mange har det handlet om å møte noen som ser deg, som kan snakke med deg, roe deg ned og fortelle deg at «dette her, det skal gå bra».»



Samtidig ligger Norge på smertetoppen i Europa: 30 prosent av nordmenn har kroniske smerter av ulike slag og salget av smertestillende tabletter øker faretruende. På venterommene på legesentrene sitter det pasienter med diffuse, psykosomatiske lidelser, som muskel- og skjelettplager, hodepine og magesmerter, konsentrasjons- og søvnproblemer. Legene står maktesløse overfor de nye «livsstilssykdommene» våre. Det er blitt vanskelig å stille presise diagnoser og finne riktige medisiner. Det er for mange faktorer som spiller inn til at man uten videre kan peke på ett tiltak.



Placeboforsker Tor-Johan Ekeland påpeker at det blir feil når en medisin eller en behandling i dag legitimeres som virksom ene og alene ut fra det medisinske stoffet i tabletten. En mer helhetlig forståelse må også innbefatte det mentale – og vår evne til å skape andre versjoner av virkeligheten, mener han. Og her ligger det spennende: Når kun troen på en forbedring kan skape fysiske reaksjoner i kroppen, og når hjernen vår ikke er i stand til å skjelne mellom en fysisk reell situasjon og en visualisering av en situasjon – hvilke muligheter gir dette oss?



Vil skolemedisin og alternativ medisin kunne forenes i framtiden? Vil sykepleierne, som alltid har hatt omsorg i høysete, lede an? Vil vi finne andre metoder for god helse enn å skrive ut resepter på piller? Må kanskje helsevesenet i større grad samtale, gi håp og legge til rette for egen mestring?



Kronikkforfatteren har nylig gitt ut bok om emnet: «Kroppens skjulte intelligens»/Flux forlag.















Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus