Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Når cellene kommuniserer

  •   Åse Dragland.Forskningsjournalist og redaktør

Kronikk, onsdag 19. oktober 2011

Når cellene kommuniserer

Troen på at behandling virker, er viktig for resultatet – enten du tar medisintabletter eller oppsøker Snåsamannen.
(Foto: Kallestad, Gorm)

Foto: Kallestad, Gorm

Leses nå:

Slik tror Adresseavisen tabellen i Eliteserien ser ut ved serieslutt

Ole K. Sagbakken, Petter Rasmus, Kjetil Kroksæter og Christian S. Stendal i Adresseavisens sportsredaksjon har vurdert alle eliteserielagene.

Kronikk onsdag 1. april 2015

Korset - påskens problematiske symbol

Påske er mer enn å nyte appelsiner ved en hyttevegg eller en pils på terrassen, mer enn å lytte til Johann Sebastian Bachs musikk eller å stikke seg vekk med den siste krimboka.

Leder onsdag 1. april 2015

Stor mangelpå åpenhet

Regjeringsapparatets innsats for åpenhet er på et lavmål, konkluderer leder av Pressens offentlighetsutvalg. Dessverre tyder mye på at hun har rett.

Bomringen i Trondheim fem år

Bomringen kan gjøre det lettere for Rita å vinne valget

Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse. Det skal Rita Ottervik prise seg lykkelig for.

Kronikk tirsdag 31. mars 2015

Den livsviktige debatten

Det siste vi trenger i debatten om legalisering av aktiv dødshjelp, er begreps-tåke i form av nytale.

Leder tirsdag 31. mars 2015

Bomring til byens beste

Både miljøet og byens innbyggere har tjent på at bomringen ble gjenåpnet i Trondheim.

Leder mandag 30. mars 2015

Mister taket i borgerlige byer

I mange store byer med borgerlig styre snur velgerne nå ryggen til de blå. Sterke lokalpolitikere snakker om «Erna-effekten», og det er ikke godt ment.

Kronikk mandag 30. mars 2015

Elevene lærer for lite

Skoleverket får gjennomgå for å ha for lav produktivitet i Produktivitetskommisjonen store rapport som nylig ble lagt fram.

Fripenn:

Greske valg og andre bagateller

De som stemmer avgjør ingenting. De som teller stemmer, avgjør alt, sa Josef Stalin. Den nåværende tyske regjering kunne ikke vært mer enig.

Lørdagskommentar 28. mars

Litteratur og leiemord

Jeg har lest min første Jo Nesbø - og føler meg lurt. Det blir du også.

Leder lørdag 28. mars 2015

Bør ta i mot flere flyktninger

Midtnorske kommuner bosetter færre flyktninger enn myndighetene ber om. Kommunene bør ta et krafttak for å ta i mot flere.

Kronikk fredag 27. mars 2015

Drømmen står i veien

Vi har alle hørt at vi skal holde fast. Drømmen kan bli virkelig bare vi fokuserer.

Signert fredag 27. mars 2015

Kvinne – og fritt vilt?

Voldtekts-appen fra New Delhi-politiet er lastet ned på mobilen min. Det skjedde noen timer etter at jeg ankom India denne gangen.

Leder fredag 27. mars 2015

Betent maktkamp om asylbarna

Regjeringen har rotet seg inn i en konflikt som kan koste dyrt. Samarbeidet med sentrumspartiene er satt på sin alvorligste prøve.

«30 prosent av nordmenn har kroniske smerter»

(Foto: Kallestad, Gorm)

Foto: Kallestad, Gorm

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

I århundrer har vi utforsket den fysiske verden og den fysiske kroppen vår. Naturvitenskapen har strukturert og systematisert så vi har fått en begripelig verden. Vi har utviklet industri og teknologi for å utnytte omgivelsene våre. Men hva vet vi om sinnet og bevisstheten vår? Sinnet vårt er som en upløyd mark. Et hvitt felt som forskerne har kvidd seg for å røre ved. Fagområdet har lav status, og det finansieres få prosjekter. Hvorfor? For å finne svar må vi tilbake til Rene Descartes som la grunnlaget for dualismen mellom kropp og sinn, og lot sinnet legges i skuffen for «religion og uangripelig åndelighet».



Spørsmålet er bare om vi kanskje burde endre på dette – fire hundre år etter?

For nå strømmer det inn ny kunnskap om kropp og sinn. Den mekaniske, enkle kroppen, som ligger som basis for dagens legevitenskap, synes utilstrekkelig. Kroppen står frem som et komplisert samspill mellom immunsystem, autonomt system og systemet som styrer kroppens hormonfunksjon. Forskning påviser at cellene i hele kroppen kommuniserer med hverandre, og at hver tanke vi tenker formidles ut i kroppen ved hjelp av signalstoffer og hormoner, som setter i gang kjemiske cellereaksjoner. Molekylærbiolog Anders Goksøyr ved Universitetet i Bergen, sammenligner det som foregår i en celle med at alle som er listet opp i telefonkatalogen for Hordaland samles til et stort cocktailselskap- for eksempel inne på Brann Stadion. «Samtalene går mellom personer og grupper. Noen beveger seg hvileløst omkring, noen leter etter en de kjenner, noen blir forelsket og noen blir forbannet og begynner å slåss. Folk snakker med ulike dialekter og språk, noen har talefeil og blir misforstått. Utfordringen for forskerne blir å skille mellom de tusenvis av forskjellige prosessene og interaksjonene i cocktailselskapet. Hvis en person står og vinker i Klokkesvingen, hvem er det han vinker til og hvorfor har han rødt og hvitt skjerf på seg?», spør Goksøyr, som mener mer kunnskap om cellekommunikasjon vil være fundamental for moderne medisin.



Samspillet mellom den fysiske kroppen og sinnet, har for alvor blitt avdekket gjennom placeboforskning. I alle år har narretabletter blitt gitt til grupper med intetanende testpersoner; samtidig som andre grupper har fått reell, kjemisk medisin. Målet har vært å finne ut hvor virksom den reelle medisinen virkelig var. Rundt 1970 kom de første vitenskapelige omtalene på at placebo, som ikke skulle ha noen virkning, faktisk ga målbare utslag på fysiologiske funksjoner, og i dag er det utallige resultater på at pasienter med sterke smerter i kroppen, blir smertefrie kun fordi de tror de får virkelig medisin.



Effekten av en bedring forsterkes også av hva legen sier og gjør: Opplyses det at medikamentet kan ha bivirkninger, gir dette negative utslag for pasientene. Sier legen at tablettene har hatt meget god virkning på tidligere pasienter, blir effekten positivt bedre. Om legen i tillegg tar på pasienten og ser han i øynene, forsterkes den gode effekten.



I et intervju i damebladet KK, snakker Snåsakallens datter, Jorunn Gjerstad, om faren: «Folk er så opptatte av dette med at han helbreder, men for mange har det handlet om å møte noen som ser deg, som kan snakke med deg, roe deg ned og fortelle deg at «dette her, det skal gå bra».»



Samtidig ligger Norge på smertetoppen i Europa: 30 prosent av nordmenn har kroniske smerter av ulike slag og salget av smertestillende tabletter øker faretruende. På venterommene på legesentrene sitter det pasienter med diffuse, psykosomatiske lidelser, som muskel- og skjelettplager, hodepine og magesmerter, konsentrasjons- og søvnproblemer. Legene står maktesløse overfor de nye «livsstilssykdommene» våre. Det er blitt vanskelig å stille presise diagnoser og finne riktige medisiner. Det er for mange faktorer som spiller inn til at man uten videre kan peke på ett tiltak.



Placeboforsker Tor-Johan Ekeland påpeker at det blir feil når en medisin eller en behandling i dag legitimeres som virksom ene og alene ut fra det medisinske stoffet i tabletten. En mer helhetlig forståelse må også innbefatte det mentale – og vår evne til å skape andre versjoner av virkeligheten, mener han. Og her ligger det spennende: Når kun troen på en forbedring kan skape fysiske reaksjoner i kroppen, og når hjernen vår ikke er i stand til å skjelne mellom en fysisk reell situasjon og en visualisering av en situasjon – hvilke muligheter gir dette oss?



Vil skolemedisin og alternativ medisin kunne forenes i framtiden? Vil sykepleierne, som alltid har hatt omsorg i høysete, lede an? Vil vi finne andre metoder for god helse enn å skrive ut resepter på piller? Må kanskje helsevesenet i større grad samtale, gi håp og legge til rette for egen mestring?



Kronikkforfatteren har nylig gitt ut bok om emnet: «Kroppens skjulte intelligens»/Flux forlag.















Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus