Endret: 10.11.2011 kl. 08:33
Det er underlig at vi legger ut miljøgifter i arealer brukt til barn og unges lek- og fritidsaktiviteter.
Bildekk inneholder over 60 ulike kjemiske stoffer. Gummi utgjør 40 prosent av innholdet. Høyaromatiske oljer tilsettes som mykgjører i dekkene, og utgjør 15–20 % av dekkgummi. Oljen inneholder PAH, alkylfenoler og PCB. Ftalater blir brukt som mykgjører. Sink og kadmium benyttes under vulkaniseringsprosessen. Når gamle bildekk materialgjenvinnes følger miljøgiftene med. Produkter laget av gummigranulater fra resirkulerte bildekker er i hovedsak tre typer: fallunderlag i barnehager og på lekeplasser, kunstgressbaner og gummiasfalt.
I den nasjonale handlingsplanen for kartlegging og opprydding av jordforurensning i barnehager og lekeplasser, ble det brukt mange millioner på fjerning av forurenset jord og CCA-impregnert trevirke rundt sandbasseng. Mens vi fjerner en forurensningskilde i barns lekemiljø, setter vi inn en ny som kanskje er verre. Ingen har hittil vurdert helsekonsekvensene ved den omfattende bruken av gummigranulater i fallunderlag i små barns lekemiljø.
Gummigranulater fra resirkulerte bildekk brukes også på kunstgressbaner. Til hver 11-er bane går det med ca. 100 tonn gummigranulat. Det er estimert at det er lagt ut 84 000 tonn gummigranulat på norske kunstgressbaner. Dette representerer en betydelig kilde for miljøgifter. Klima- og forurensningsdirektoratet anbefalte i 2006 at en slutter å bruke oppmalte bildekk i kunstgressbaner, ut fra målet om å redusere utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer. Oppfordringen er ikke fulgt opp. Alle fotballforeldre kjenner igjen gummigranulatene som følger med hjem etter trening eller kamp. Folkehelseinstituttet har gjennomført en helserisikovurdering ved bruk av gummigranulater på innendørs kunstgressbaner, og konkluderer med at bruk av hallene ikke medfører en økt helserisiko for større barn og voksne. De tar forbehold om mulige lateks-allergier
Gummigranulat i asfalt, såkalt gummiasfalt, er vanlig i USA og Canada og et begynnende fenomen i Europa. Ifølge driftsdirektør Pål Hansen i Ragn-Sells er gummiasfalt dyrere enn tradisjonell asfalt, men det oppveies først og fremst med lengre vedlikeholdsfrekvens, 7–8 år mot 3–4 år for tradisjonell asfalt. I tillegg har gummiasfalt flere miljø- og trafikksikkerhetsmessige fordeler. Trafikkstøyen blir ca. 2 desibel lavere. Gummiasfalt gir en liten svikt, som når tyngre biler passerer, resulterer i at isen på islagt veibane sprekker opp tidligere enn ellers, og gir raskere bar vei. Statens vegvesen har også lagt prøvestrekninger med gummiasfalt i Norge. Innholdet av miljøgifter i gummigranulatene nevnes ikke. Veistøvet fra slik asfalt vil inneholde mer miljøgifter enn støv fra tradisjonell asfalt.
Hvert år blir det samlet inn rundt 5 millioner bildekk i Norge. Returgraden på dekk ligger på rundt 100 prosent. Det produseres ikke gummigranulater av kasserte dekk i Norge i dag, men vi importerer store mengder til kunstgressbanene og fallunderlag. I Norge blir dekkene brukt som energikilde i sementindustrien, sprengningsmatter og fendere, samt eksportert som toppdekke på avfallsfyllinger i Finland.
Det er skissert planer om granulatproduksjon Sverige, og et ønske om å benytte granulater i asfalt. Miljø- og gjenvinningsselskapet Ragn-Sells har nettopp fått jobben med å samle inn og gjenvinne brukte bildekk i Norge de neste fem årene. Kontrakten er verdt 450 millioner kroner. Oppdraget er tildelt av Norsk Dekkretur, som eies av landets dekk- og bilimportører.
Norges geologiske undersøkelse og Miljøenheten i Trondheim kommune har gjennomført en omfattende undersøkelse av helse- og miljøskadelige stoffer i produkter laget av gummigranulater fra resirkulerte bildekk. Alle de undersøkte produktene inneholdt oljeforbindelser, sink, nonylfenol, PAH og PCB. Noen inneholdt krom og jern som sannsynligvis er tilsatt som pigmenter i produksjon av fallunderlagene. Ftalater og bromerte flammehemmere er sannsynligvis tilsatt i produksjon av enkelte fallunderlag. Konsentrasjoner av miljøgifter i jordprøver under fallunderlag indikerer at produktet lekker olje, PAH, PCB og bromerte flammehemmere til jorda. Norsk institutt for vannforskning har konkludert med at det lekker sink, fenoler og PAH fra granulater laget av resirkulerte bildekk på kunstgressbaner.
Det virker litt underlig at man ikke vurderer de miljømessige konsekvensene av at vi legger ut store mengder miljøgifter i arealer brukt til barn og unges lek- og fritidsaktiviteter. All materialgjenvinning er ikke god miljøpolitikk. Hvis vi ønsker å redusere mengden miljøgifter i omløp, må materialgjenvinning vurderes kritisk. Sannsynligvis er en god løsning å bruke dekkene som energikilde i sementindustrien. Her vil de organiske miljøgiftene bli destruert og metallene kan leveres til et dertil egnet deponi. Vi må vite hva vi gjør, ellers vil gjenvinningsspøkelset forfølge oss og miljøgiftene dukke opp igjen i stadig nye produkter. Det må stilles krav om kjemiske analyser av produkter vi ønsker å materialgjenvinne.
Diskuter denne saken
Innsendt av Kag, 10.11.2011 15:36:24
Naar dekket slites ned 'forsvinner' slitebanen som vel bestaar av raagummi pluss tilsetningsstoffer. Er det noen som vet om den massen som slites/slipes bort omdannes til bittesmaa partikler og/eller til gasser ?
Noen som vet ?Innsendt av Kjemistudent, 10.11.2011 23:07:01
Alt som slites vekk og "forsvinner" vil gjøre av seg en plass, og i dette tilfellet vil ørsmå dekkbiter spres som partikler i luften og avsettes i områdene rundt. Alt eller hva det er som spres vil noen stoffer fraktes kort, som f.eks. metaller, mens andre, som PCB, vil kunne fraktes langt.
Vi vet at det for eksempel er mye sink (som for øvrig ikke utgjør noen stor helsefare) i jorda langs veiene, og dette stammer direkte fra sinken som er brukt for å gjøre bildekk tunge.
