Kronikk, lørdag 26. november 2011

10 år med Wikipedia

Norsk Wikipedia er ti år gammel. Fremdeles et tvilsomt medium?

Saken oppdateres.

26. november fyller det norske Wikipedia 10 år. Det er grunn til å gratulere. Vi mener at Wikipedia representerer en demokratisering av kunnskap, det bedrer tilgjengeligheten av kunnskap og synliggjør omstridte fagområder.

Wikipedia gir deg svar på spørsmål som du lurer på, som for eksempel hvem er Tawakkul Karman, kanskje den minst kjente av de tre kvinnelige mottakere av Nobels fredspris 2011. Om vi lurer på noe om Tawakkul Karman, så tar det oss fire sekunder å slå det opp på norsk Wikipedia. Med referanse til Aftenposten ser vi at hun fikk prisen sammen med Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf for den ikke-voldelige kampen de har kjempet for kvinners rettigheter i fredsbygging i hele verden. Vi leser også at hun er den yngste mottaker av Nobels fredspris noensinne. Det er lite, men det er nøkternt og greit. For å få vite mer klikker vi på linken til den engelske Wikipedia der vi kan lese mer om hennes politiske aktiviteter. I både den norske og engelske utgaven av Wikipedia får vi dessuten advarselen av at artikkelen er sterkt preget av nylige hendelser (les: fredsprisutdelingen) og at innholdet kan bli endret og/eller være feilaktig.

Ordet Wikipedia er sammensatt av wiki (hawaiiansk: rask) og encycopledi (gresk: i en sirkel av læring). Ordet viser til at det er en wiki-teknologi som muliggjør samarbeid der alle kan bidra med innhold og når som helst kan redigere innholdet. Samarbeidet i dette tilfelle er å fremme universell dannelse ved at mange bidrag til sammen skaper et oppslagsverk. Den engelskspråklige utgaven av Wikipedia ble grunnlagt 15. januar 2001 og 26. november samme år kom den norske utgaven. Tre år senere har vi også en nynorsk versjon, og totalt finnes dette oppslagsverket nå på 268 språk. Wikipedia har i løpet av 10 år blitt oppslagsverket for studenter, forskere, journalister og alle andre. Norsk Wikipedia har i dag mer enn 300000 artikler og er blant de 10 mest besøkte nettsidene. Likevel har dette frie leksikonet fremdeles et noe dårlig rykte.

Hvem som helst kan skrive hva som helst på Wikipedia. Alle kan også gå inn og redigere og videreutvikle artikler som allerede er opprettet. Når hvem som helst kan bidra med artikler uten at dette er kontrollert av fagautoriteter, er det mange som blir mistenksomme. Kritikken har fra begynnelsen vært at kvalitet og pålitelighet har vært for dårlig. Enkeltpersoner eller grupper med veldig sterke synspunkter kan skrive artikler som har en sterk ideologisk slagside, og det kan være noe tilfeldig om det du leser på Wikipedia er etterrettelig eller ikke.

Vi tror at frykten for artikler med ideologisk slagside og lite etterrettelighet er overdrevet. Samtidig ønsker vi gjerne at våre studenter skal ha en kritisk holdning til kilder. Uansett hva du leser: vær kritisk, er holdningen vi forsøker å formidle. Ved bruk av Wikipedia blir vi nærmest oppfordret til å ha en kritisk holdning og til å delta i en løpende debatt. Når det er stor uenighet om innholdet i en artikkel er tendensen at andre melder seg på og enten forbedrer innholdet eller legger inn informasjon om at artikkelen er for snever, uforståelig eller behøver forbedring. Det er også åpenhet om historikken til hver artikkel som er publisert på Wikipedia, og det er knyttet en diskusjonsside til hver artikkel der alle kan se hva som er omdiskutert og delta i diskusjonen. Wikipedia er lagt opp slik at en kan diskutere seg til enighet om innholdet i en artikkel samtidig som sterkt tendensiøst innhold blir luket bort. Hvem som helst kan foreslå at en artikkel slettes, men slike forslag må begrunnes. I Norge ser vi gjerne på oss selv som egalitære og demokratiske heller enn tro mot autoritetene. I tillegg er vi et dugnadsvennlig folk. Wikipedia burde appellere til oss og ha gode vekstbetingelser her. Dermed bør også muligheten være god for å skape et oppslagsverk med høy faglig kvalitet.

Ettersom kvaliteten er omdiskutert har det også vært gjennomført mange undersøkelser der Wikipedia har blitt vurdert i forhold i andre oppslagsverk. Det oppsiktsvekkende er alle feil som finnes i mer etablerte og tradisjonelt troverdige leksika. For eksempel utførte tidsskriftet Nature allerede i 2005 en undersøkelse av kvaliteten i Wikipedias artikler i forhold til tilsvarende artikler i det anerkjente leksikonet Encyclopædia Britannica. Undersøkelsen avdekket feil i Wikipedia, men antallet var ikke veldig mange flere enn i Encyclopædia Britannica.

I Norge har det Store norske leksikon lenge vært det ledende oppslagsverket. Bokverket kunne skilte med høy faglig autoritet og kvalitetskontrollerte artikler, men i motsetning til det raskt voksende Wikipedia ble Store norske raskt utdatert. Et betalingsbasert oppslagsverk ble selvfølgelig heller ikke foretrukket når et gratis alternativ var tilgjengelig. Konkurransen ble for tøff. I november i fjor skiftet Store norske leksikon navn til Norsk Nettleksikon og var også blitt et gratis og nettbasert oppslagsverk. Driften av Norsk Nettleksikon er imidlertid kostbar og selv om oppslagsverket har finansiering frem til 2013 er de videre fremtidsutsikter usikre. Vil det fremdeles være en konkurransesituasjon mellom det åpne, folkelige Wikipedia og det autoritetsstyrte Norsk Nettleksikon? Et alternativ kunne jo være å forene kreftene i folkeopplysningens tjeneste.

(Foto: Kjell A.Olsen)

Foto: Kjell A.Olsen

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?