Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Arkeologi og skolebygging

  •   Sissel Ramstad Skoglund, Seniorrådgiver/arkeolog, Riksantikvaren

Kronikk, torsdag 8. desember 2011

Arkeologi og skolebygging

Trondheim var en av våre viktigste byer i middelalderen. I Trondheim sentrum må de fysiske sporene etter middelalderbyen være et viktig premiss for byplanleggingen.
(Foto: Morten Antonsen)

Foto: Morten Antonsen

Leder fredag 24. oktober 2014

Skandaløst politiarbeid

Riksadvokaten vil ha strengere overprøving av saker om mistenkelige dødsfall som blir henlagt. Det måtte en ny politiskandale til.

Kronikk fredag 24. oktober 2014

Northug-sak, domstoler og åpenhet

En av de mest berømte nordmenn var på tiltalebenken. I noen timer var Trondheim tinghus fylt opp av journalister. Hele det rettsjournalistiske A-laget var på plass. Pluss noen sportsjournalister.

Fem bomskudd fra Erna

Mye sies om regjeringens første statsbudsjett. Ikke alt i budsjettet virker like gjennomtenkt.

Nå lærer de om foreldrenes bråkemusikk

Punk og undergrunnsbevegelse er fjernt for tiendeklassingene ved Flatåsen skole, men å lære om det er ok.

Signert torsdag 23. oktober 2014

Et knust hjerte til jul

Snart blir ikke lenger Norges beste julebrus produsert i Trondheim. Lokalprodusert mat og drikke skal åpenbart kun være et gode for de få.

Leder torsdag 23. oktober 2014

Høyt spill i rådhuset

Politikere og administrasjon i Trondheim kommune stoler på at det en gang i fremtiden er mulig å slå fast at dagens pengebruk er fornuftig.

Kronikk torsdag 23. oktober 2014

Vi skal ta kjeltringene

Nå er det av med silkehanskene: Regjeringen styrker innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Vi skal ta de som bryter reglene og samtidig gjøre det enklere for de som driver seriøst.

Julegaver i oktober

Statsbudsjettet var ikke en gavepakke til sentrumspartiene Venstre og KrF, men er blitt det.

Innlegg til Snakk ut:

Respons: Kult å drikke?

Innlegg til Snakk ut:

Kult å drikke?

Alle må forholde seg til kulturminnelovens bestemmelser

(Foto: Morten Antonsen)

Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres Last inn siden på nytt


I Adresseavisen 23.11. går det fram at Sør-Trøndelag fylkeskommune går bort fra vedtatte planer om å etablere den nye Thora Storm videregående skole i tilknytning til Gerhard Schøning skole. Grunnet kostnadsoverskridelser vil politikerne nå i stedet bygge både skole og flerbrukshall på Kalvskinnet.

Fylkeskommunen tok tidlig i planleggingen av den nye skolestrukturen kontakt med Riksantikvaren vedrørende muligheter og begrensninger ved bygging innenfor middelalderbyen. Middelalderbyen er et automatisk fredet kulturminne, som medfører at det følger vilkår om arkeologiske granskninger ved tillatelse til inngrep i grunnen.

I 2009 ga vi klarsignal for videre planlegging av en underjordisk flerbrukshall i Katedralskolens skolegård, og skisserte et kostnadsoverslag for arkeologiske undersøkelser.

Fylkeskommunen ble samtidig informert om at bygging ved Gerhard Schøning ville medføre større utfordringer med hensyn til arkeologiske kulturminner og dermed strenge restriksjoner for hva som kunne tillates av inngrep i grunnen.

Det ble anbefalt å velge alternativet Adolf Øien, som ligger i et område med betydelig enklere arkeologi.

Gerhard Schøning ligger i hjertet av middelalderbyen. Området karakteriseres av tykke og sammensatte kulturlag fra århundrer med menneskelig aktivitet. Det ligger to kirkeruiner med tilhørende kirkegårder bevart innenfor kvartalet. Her finnes trolig rester etter bebyggelse, gater og torg, håndverks- og husholdningsavfall samt gjenstander fra folks dagligliv. Dette er spor som gir et enestående innblikk i bystruktur og levesett i byen vår gjennom det siste årtusenet.

Arkeologiske kulturminner er uerstattelige. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som grunnlag for framtidige generasjoners kunnskap, opplevelse og selvforståelse.

Fylkeskommunen ønsket å bygge i Vår Frue gate. De har derfor i samråd med Riksantikvaren funnet løsninger som er akseptable sett fra et kulturminnefaglig ståsted. Etter at nødvendige opplysninger om det nye skolebygget ble forelagt Riksantikvaren i september i år, fattet vi vedtak om en øvre kostnadsramme på drøyt 19 millioner kroner for arkeologiske undersøkelser. Sammen med et prisoverslag for arkeologiske undersøkelser i forbindelse med flerbrukshallen er samlet kostnadsramme for utgravinger på Katedralskolen og Gerhard Schøning 35–40 millioner kroner.

Riksantikvaren har hatt god dialog med fylkeskommunens prosjektledelse gjennom hele prosessen. Vi har siden 2009 informert om hvilke lover og restriksjoner som gjelder for bygging innenfor middelalderbyen; og orientert om kostnadsomfanget.

Med bakgrunn i dette er det bemerkelsesverdig at fylkespolitikerne nå uttaler at de er provosert over at kostnadene for arkeologiske utgravinger blir så høye og at de «kom så sent på bordet», videre at de «ikke er villige til å bruke 60 millioner kroner for å grave med tannkost i Midtbyen». Disse utsagnene vitner om en alvorlig mangel på kunnskap om lovverket og fakta i saken, dessuten en manglende bevissthet om betydningen av vår arkeologiske kulturarv og byens historie.

Politikerne ønsker debatt om hvorvidt det er riktig at fylkeskommunen alene skal finansiere arkeologiske undersøkelser, eller om staten skal bære deler av regningen. Norge har en god kulturminnelov som skal sikre at vår felles kulturarv ikke går tapt. Et viktig prinsipp i loven er at den som ønsker å sette i gang tiltak som berører et kulturminne, må betale for sikring av kulturminnets kildeverdi. Det er den som vil dra fordel av dette fellesgodet som mål betale for at det arkeologiske kulturminnet blir dokumentert. På denne måten kan samfunnet høste kunnskap som erstatning for at selve kulturminnet går tapt. Vernemyndighetene ønsker å bevare et representativt utvalg av landets kulturminner for at også framtidige generasjoner skal kunne nyte godt av den opplevelses- og kunnskapsverdi som ligger i disse. Det tillates inngrep der vi anser samfunnsverdien i et prosjekt som tungtveiende.

Alle som i en eller annen sammenheng må grave i middelalderbyen Trondheim, må forholde seg til kulturminnelovens bestemmelser om kostnadsdekning. For mindre, private tiltak kan imidlertid staten dekke utgiftene. Fylkeskommunen er en stor offentlig aktør, og må følgelig akseptere å betale når de ønsker å forsyne seg av samfunnets felleseie.

Riksantikvarens holdning er ikke at Midtbyen skal være et museum. Utbygging må imidlertid skje på kulturminnets premisser. Vi strekker oss langt for å finne gode løsninger for alle parter. Det har vi gjort også denne gangen.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus