Sjefen for ultralydsenteret er som et helt demonstrasjonstog alene. Nå krever han tidlig ultralyd til alle gravide kvinner som ønsker det.
Endret: 30.01.2012 kl. 08:39
Dagens debatt har mange likhetstrekk med abortdebatten på 70-tallet.
I stormens øye er det alltid stille. Men slik er det ikke ved Nasjonalt senter for fosterdiagnostikk ved St. Olavs Hospital. Professor og seksjonsoverlege Sturla Eik-Nes har i 35 år stått midt i kampen for ultralydtilbud til gravide kvinner. Han og hans kolleger befinner seg i sentrum for den nye debattstormen om det offentlige skal gi gravide tilbud om ultralyd ved 12. uke.
I 1986 ble det enighet om å gi ultralyd til alle gravide i 18. svangerskapsuke – også da under heftig debatt. Dagens debatt går etter de samme linjene, argumentene for og imot er langt på vei de samme. Tilhengerne er opptatt av fosterets tilstand, mors mulighet til å få visshet om at alt er bra, rettferdigheten i at alle skal kunne få tilbudet, uavhengig av inntekt og bosted.
Motstanderne frykter først og fremst at vi får et samfunn der barn med Downs syndrom sorteres bort. De mest ekstreme hevder at det foregår en slags etnisk rensing som går ut over barn med denne kromosomfeilen. De viser til Danmark, der antallet barn med syndromet har falt betydelig etter at tidlig ultralyd ble innført i 2006.
Downs syndrom. Sorteringssamfunnet. Danske tilstander. Sturla Eik-Nes kaller det en umulig debatt, med et uttrykk han har lånt fra en professor i genetikk. Han mener debatten er uryddig og at de påståtte danske tilstandene er betydelig overdrevet. Antall fødte barn med DS der er sunket fra 60 til 30 i året, ikke med 90 prosent som det er blitt hevdet.
Debatten er umulig fordi den er så følelsesbasert. Eik-Nes mener dessuten at den er kvinnefiendtlig. Han kjenner ikke til noe industriland som har en så sterk debatt om dette temaet som hos oss. Kvinner som får barn med Downs syndrom, føler sorg. Kvinner som velger å abortere et foster med denne kromosomfeilen, føler også sorg. Det er ikke et lettvint valg for noen. Eik-Nes sier at antall fostre med Downs syndrom hos oss er vesentlig lavere enn antall fostre med alvorlige hjertefeil, 1 av 1000 mot 40 av 1000.
Han stiller det retoriske spørsmål: Skal vi la være å redde andre barn med alvorlige sykdommer av frykt for at vi kan komme til å finne barn med Downs syndrom? Det er et svik mot mødrene og barna med andre alvorlige sykdommer som nå kan oppdages allerede i 12. uke.
Kravet om tidlig ultralyd til alle er teknologidrevet. Ultralydbildene er blitt mye bedre enn de var på 80-tallet. Nå er det mulig å se egenskaper ved fosteret i 12. uke som man tidligere bare så ved 18. uke. Forskjellen på et 12 og et 18 uker gammelt foster er ikke stor – allerede ved 12. uke er alle sentrale organer utviklet. Frem til fødselen skal fosteret bare vokse, sier Eik-Nes.
Han mener det er et naturlig skritt fremover å gi kvinnene anledning til å få vite om fosteret har det bra seks uker tidligere enn det samfunnet nå betaler for.
I femte etasje i Kvinne barnesenteret ved St. Olavs Hospital er det morgenmøte. Jeg er invitert etter at jeg skrev en kommentar om vanskelige valg ved livets start. Eik-Nes var ikke enig i alt jeg skrev i kommentaren. Nå skal tegneren og jeg få møte han og hans team. De er nærmere tretti kvinner og tre menn rundt møtebordet. Leger, jordmødre, ultralydstudenter. De byr vennlig på morgenkaffe.
Eik-Nes er intenst på hugget, som alltid. Jeg har kjent ham i 25 år og vet at det nasjonale senteret for fosterdiagnostikk ikke hadde ligget i Trondheim uten vestlendingens ihuga innsats. Nå ruller han opp norsk ultralydhistorie for oss. Han fremhever særlig Gudmund Hernes (Ap). Etter sine første hundre dager som helseminister, bladde han opp tre millioner til det som ble et nasjonalt senter for fosterdiagnostikk.
Eik-Nes sier det ikke direkte, men det er ikke vanskelig å forstå hvem som er senterets beste politiske venner. Det har vært og er Arbeiderpartiet og dets skiftende helseministre. Nå ønsker Anne-Grete Strøm-Erichsen å tilby ultralyd til alle gravide ved 12. svangerskapsuke. Høyre var på 80-tallet på den liberale siden i spørsmålet om ultralyd til gravide. Men nå har partiet dreid en annen vei og vil trolig gå imot tidlig ultralyd. Sp og KrF er imot, SV svinger mellom ja og nei, mens Frp sier ja.
Vi er fosterets doktorer og advokater. Det har vi alltid vært, slår Eik-Nes fast. Tilbudet om ultralyd ble innført for å finne tvillingfostre. Det var en gruppe med stor risiko for komplikasjoner, som regel fordi fostrene delte en felles morkake. Det var dødelig, for ett eller begge fostre. Etter at alle gravide fikk tilbud ved 18. uke, har antall dødsfall ved tvillingfødsler gått drastisk ned. Når tvillingfostre oppdages tidlig, blir mødrene fulgt opp og henvist til å føde under trygge forhold ved spesialavdelinger. Medisinsk teknologi gjør det mulig å redde langt de fleste tvillingene som deler morkake.
Usikker helsegevinst! Eik-Nes fnyser det nesten ut. Det er et hovedargument mot tidlig ultralyd til alle. Kunnskapssenteret har kommet med denne konklusjonen, basert på eksisterende medisinsk litteratur. Det er ikke forsket på tvillingfødsler. Men fosterdiagnostikksenterets medisinske erfaring tilsier at gevinsten er stor, understreker han. Det er den også ved alvorlige hjertefeil, manglende hjerne og andre dødelige misdannelser hos fosteret.
Det er store penger i ultralyd. Ultralyd ved 12. uke er allerede svært utbredt. I de store byene finnes det private sentre som tilbyr gravide så mange ultralydundersøkelser de ønsker og er villig til å betale for. I det offentlige helsevesen får også kvinner tidlig ultralyd, men bare når det er basert på indikasjoner. Det vil si blødninger, magesmerter eller engstelse. Ellers er det en trygghet hovedsakelig urbane kvinner med god råd kan kjøpe seg. Kompetansen hos de private sentrene kan være variabel, oppfølgingen av de som får beskjed om feil på fosteret, er det samme.
Derfor er det mest rettferdig, tryggest og på alle måter mest forsvarlig at tilbudet gis til alle, uansett hvor de bor, og at det offentlige betaler for det. I 12. uke, mener flertallet rundt bordet. Dagens kvinner ønsker å vite mest mulig om fosteret sitt, det er en selvsagt rettighet for generasjonene som er født inn i informasjonssamfunnet, mener de.
Ingen av jordmødrene som spesialiserer seg på ultralyd for gravide, synes debatten er enkel. En av dem stiller det sentrale spørsmålet: Hva med de kvinnene som vil føde sitt barn uten å vite, og hva med de som tar imot tilbudet, men som ikke er forberedt på kanskje få vite at fosteret hennes har en alvorlig sykdom?
Svarene kommer. For det første er ultralydundersøkelse et frivillig tilbud. For det andre kommer det an på hvilket tilbud og hvilken oppfølging kvinner får dersom undersøkelsen gir dårlige nyheter. Det overveldende flertall av årets 60 000 fødsler går bra, barna er friske og velskapte.
– Vi har et team av jordmødre, leger, sosionomer og sykehusprest som følger opp kvinnen. Hun blir ikke overlatt til seg selv, og vi er også lydhøre overfor kvinnens tanker og følelser, og respekterer hennes valg, uansett, sier Eik-Nes. Dette er enda en grunn til at tidlig ultralyd bør være et tilbud til alle i offentlig regi.
Det er avgjørende for kvinnens valg hvilket hjelpetilbud samfunnet kan gi, hvis hun (og barnets far) velger å bære frem et foster med for eksempel Downs syndrom. Her er det ennå mye som mangler. En far forteller meg i en mail hvor tøft det kan være å få et barn med kromosomavvik. Skilsmisseraten blant slike foreldre er stor, selv er han skilt, utslitt og ufør etter å ha stilt opp dag og natt for sitt kjære barn i årevis. Mange foreldre ville ikke valgt bort barn med kromosomavvik hadde de vært sikre på å få den hjelp og avlastning de trenger.
En av jordmødrene rundt bordet var skeptisk til tidlig ultralyd da hun startet et års spesialisering ved senteret på St. Olavs Hospital. Men nå har hun sett lyset etter bare to uker, forteller hun med en latter. Med sine fakta og sitt engasjement har Eik-Nes overbevist henne om at helsegevinsten ved tidlig ultralyd er så stor at tilbudet bør gå til alle som ønsker det.
Dagens debatt har mange likhetstrekk med abortdebatten på 70-tallet. Også den gangen handlet det i prinsippet om tilliten til kvinnen. Var hun etisk kapabel og ansvarsfull nok til å ta valget mellom liv og død for sitt foster? I dag har vi gitt kvinnen denne tilliten frem til 12. uke, grensen for selvbestemt abort. Etter 12. uke må hennes ønske om abort avgjøres av en nemnd.
Tidlig ultralyd eller ikke – det vanskeligste av alle valg vil fortsatt ligge hos kvinnen.
siri.wahl-olsen@adresseavisen.no
Diskuter denne saken
Innsendt av L.K Larsen, 31.01.2012 06:18:56
Verdispoersmaal er aldri enkle, og det finnes mange meninger om fosterets
verdi, for det er vel dette det handler om, verdien til det "voksende" fosteret og livet i mors liv. Verdispoersmaal er heller ikke lette aa enes om,og naar en tar et standpunkt selv saa er det ikke for aa doemme andre. Aaha en mening er en menneskeverdig rett ( uten at en blir fortalt at en er paa blaabaertur.) Det blir for langttrukket aa gaa inn i begrepsoppfatning om hva livet er, for det kan vaere saa mangt,men en kan rett og slett si at et foster som ikke er doedt er levende, med eller uten FYSISK PERFEKTHET. FOR DET AA VAERE LEVENDE HANDLER OM MYE MER ENN FYSISK PERFEKTHET. Menneskerettighetene er individets rettigheter og skal vaere universelle, de handler ogsaa om rettssikkerhet, og de kan gi oss en retning i denne saken ogsaa. Menneskerettighetene MEN OGSAA Bibelen sier oss noe: FN's deklarasjon for menneskerettigheter (declaration of human rights), artikkel 3 lyder: Mennesket har "RETTEN TIL LIVET"... ,den internasjonale konvensjon om oekonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter art.12A lyder: " MINSKE FOSTER-SPEDBARNSDOEDELIGHET" ...., dette er en sak alle samfunn skal foelge. Det staar ingenting om reservasjoner for misdannelser,kromosommutasjoner, organfeil eller downs syndrom, det staar "retten til livet", uavhengig av 12 uker eller 18 uker,eller hva det maatte vaere. Bibelens bud sier: "du skal ikke drepe". Menneskerettighetene handler om friheter,rettigheter,rettssikkerhet og beskyttelse fra overgrep. Naar staten vil legge til rette for at leger, sykehuspersonale, sykehus pluss andre institusjoner skal tilrettelegge for "innsyn" til fosteret med det for oeye aa la "den tunge avgjoerelsen falle paa en mor" som skal sortere bort det legestanden tilrettelegger for, maa virkelig bli et etisk dilemma saa stort, saa stort. Ville det ikke vaere bedre aa la svangerskapet gaa sin natulige gang, slik at FOSTERET FAAR RETTEN TIL AA BLI FOEDT", OG MOR FAAR RETTEN TIL AA FOEDE uten forstyrrelser av maskiner. La ultralyd, hvis det maa brukes, brukes som et redskap til aa gi liv og ikke ta liv. Da slipper mor den store byrde aa sortere foer foedselen. Hun kan foede normalt. Da har hun en mengde mennesker rundt seg som kan stoette for hva det skulle vaere. Er ikke dette det en igrunnen boer tilrettelegges for.Mange maskiner brukes i medisinen,og noen av disse har foraarsaket langtids skadevirkninger som til og med har tatt liv. Derfor boer en stille spoersmaal til alle maskiner som brukes av legeindustrien. Noe bruk av ultralyd er direkte uetisk, ta bilde av fosteret og finne kjoennet,d.v.s., umedisinsk bruk. Sorteringsbruken er ikke bare et stort etisk dilemma men direkte en krenkelse mot menneskeverdet!Det snakkes lite om evetuelle bivirkninger av Ultralyd (en form for energi), men noen forskere som har gjort forsoek og har kommet frem til at den forhoeyede temperaturen foraarsaket av de hoeye frekvens "sound waves" av ultralyd kan foraarsake signifikant skade av fosterets sentrale nerve system. ref; " 2006 Midwifery today". Ogsaa tror noen forskere at det kan vaere en sammenheng mellom autisme, og hjerne celle skade. FDA i 2004 "cautioned against" 3D, tredimensjonal ultralyd...ifoelge en kilde. En haaper at Staten som gir legene fullmakt til aa bruke sine ultralyd maskiner,har tatt all type forskning alvorlig,og har selv lest ogsaa den kritiske litteraturen av bruk av ultralyd maskiner.Legestanden har i en del omraadet blitt for liberale og naermest "ALLMEKTIGE", det er skremmende. Noen legitimerer denne makten!? Enhver som foelger med utviklingen innen makt utoevelsen innen medisin, stiller etiske spoersmaal ved det aa fjerne det levende livet. Det gjelder fosteret saa vel som de som lever,som foster i foerste fase med liv eller i siste fase av livet. Hvor er deres beskyttelse? Forhaapentligvis vil noen sette guidelines for hva et sykehus kan gjoere. Alt blir jo saa populaert og effektivt,mange stiller ingen spoersmaal og alt blir rutine. En blaaser i de risikosignalene endel forskning gir paa anvendelsen av ultralyd. Det er medisinsk observert at til og med fosteret selv: "beveger seg bort fra de hoye frekvens sound waves som ultralyden gir." La oss aldri glemme verdien:"RETTEN TIL LIVET".I denne debatten savnes DEN NORSKE KIRKE, hvilken verdi setter de paa fosteret?Innsendt av Heidi Stakset, 30.01.2012 23:10:14
Det snakkes om kvinnens og mannens selvråderett- blant annet over sin egen kropp, og det innbærer frihet til å velge hvem man vil komme nær, men hvorfor skal den selvrådende friheten utelukke frukten av denne intimiteten? Et barn vokser i morens mage enten man vil det eller ikke, og det burde nære en viss ydmykhet overfor det spirende livet fremfor noe annet.
En skapning er noe særegent i skaperverket. Å velge bort en skapning, er å velge bort seg selv. Å elske denne skapningen er å elske seg selv.Innsendt av Mann, 30.01.2012 01:09:04
Hvis jeg var kvinne ville ønsket å ha adgang til tidlig ultralyd. Dette handler om å avdekke om fosteret er friskt eller ikke. Noen foster er allerede så skadet tidlig at barnet som eventuelt blir født vil trenge tilsyn 24 timer i døgnet resten av sitt liv. Synes det er synd at staten skal sitte med makten til å avgjøre om man skal bære fram et funksjonsfriskt barn eller ikke. Folk bør få lov til å velge dette selv, siden det påvirker deres egne liv i svært stor grad. Nå man først har bestemt at et foster ikke er et menneske synes jeg dette bør diskuteres som et rent medisinsk spørsmål.
Innsendt av Rosehage, 29.01.2012 14:22:04
Ultralyd i uke 12 er helt vanlig i andre vestlige industriland. Og det er også helt vanlig å ta abort på grunn av medisinsk indikajon. Legene som ikke sa fra om alvorlig sykdommer i svangerskapet får regningen av foreldre som føler seg sviktet. Teknikken er jo kommet allerede mye lengre enn ultralyd i uke 12. I Tyskland blir konsekvenser av blodtestning diskutert. Horfor anskaffe en teknologi, som allerede er på vei ut?
Den etiske diskusjonen er utrolig vanskelig. Desverre blir det for lite fokusert på, hvordan foreldre kan får tilstrekkelig avlastning, når de får et annderledes barn.Innsendt av Meg, 29.01.2012 13:55:41
Å følge denne debatten som har endt opp med å dreie seg om sorteringssamfunn og Downs syndrom er vanskelig når man har lyst til å rope ut om at det finnes en annen side til denne saken. Takk for at dere har belyst den siden ved hjelp av denne artikkelen! ...De som mener at man skal vente til uke 18 med å få vite om alt står bra til har ikke satt seg inn i den psykiske påkjenningen det er å få vite i uke 18 at fosteret i magen ikke er levedyktig. Det finnes mange flere diagnoser enn Downs syndrom som kan stilles ved hjelp av tidlig ultralyd. Alle bør ha rett til å få vite så tidlig som mulig.
Innsendt av M, 28.01.2012 15:51:13
Det er tydelig at "Heidi Stakset" og "Humanity talks" ikke har lest artikkelen grundig nok, og heller ikke fulgt med særlig mye i debatten rundt tidlig ultralyd. Dere er helt på bærtur.
Innsendt av Humanity Talks, 28.01.2012 14:27:05
Jeg syns det er helt utrolig å være vitne til at folk og politikere virkelig vil ha det sorteringssamfunnet. Det er ei skam for medmenneskeligheten og respektløst ovenfor de som lever med diverse lyter. Jeg gremmes over å være nabo og del av samfunnet slik som det viser seg å utvikle seg. Leger må komme på banen og preke litt etikk her. Dem skal verne om livet ikke scanne folk for å kunne sortere ut og drepe små fostre som ikke strekker til.
Innsendt av Tore Tømmerdal, 28.01.2012 19:50:29
Er jo at avkom som ikke er helt normale blir avstøtt normalt, ja underveis i svangerskapet. Men det er hele tiden noen som glipper gjennom den naturlige utvelgelsen. Men så blir nå dillemmaet, når videnskapen er kommet lenger en det naturen selv er kommet. At vi nå kan gjøre ting nærmest 100 prosent av den prosessen som naturen gjør selv kanskje 75 prosent ?
Vi har en lov der alle svangerskap fritt kan avsluttes før 12 uke i svangerskapet. Er det da slik at fostre med "feil" dermed er utenfor denne rett for kvinnen å bestemme ? Og i følge det som legene sier, så er også mange normale barn som kan berges, eks. tvillinger, ved tidlig opplysning om tilstanden.Innsendt av Heidi Stakset, 28.01.2012 10:32:56
I stedenfor å innføre tidlig ultralyd i den hensikt å avdekke feil og mangler ved fosteret, kan myndighetene barbere hårene og legge fra seg arven fra vikingtida der syke barn ble satt ut i skogen for å dø. Barna var underlagt ætta, og syke og svakelige barn var det ikke bruk for. Vår tids samfunnsøkonomiske system forviser også barn som har en lyte eller mangel gjennom forslaget om tidlig ultralydundersøkelse.
Når jeg hører begrepsparet "frisk og velskapt" ledes tankene til nazismens idealkonstruksjon av "der ubermensch". Det gjør vondt i magen å lese ytringer som etterstreber et system som kun tar vare på de funksjonsfriske og "velskapte". Det er en tendens i tida som kommer til utrykk på mange ulike områder; blant annet gjennom synet på svake "trygdemisbrukere" som "stjeler fra fellesskassa", synet på svake og utsatte asylsøkere som utvises av den norske stat ,barnevernet som tar barn fra svake og fattige familiene og gir til de rike, uten å hjelpe og forebygge, tenkningen omkring aktiv dødshjelp utfra økonomiske markedshensyn. Når myndighetene åpner for tidlig ultralydundersøkelse fører det til at foster med down syndrom definitivt blir abortert. Dette må også forstås i et samfunnsøkonomisk perspektiv som skriver seg tilbake til ættesamfunnet. Det er en grunnleggende mennskefiendtlighet som ble avskaffet da Norge ble kristnet rundt år tusen og barnets rett til liv ble lovfestet gjennom kristenretten.
