Kronikk, torsdag 19. april 2012

Rusbehandling – hva nå?

Åtte år med rusreform har gitt en betydelig styrking av rusbehandlingstilbudet i Midt-Norge. Bedre hjelp og flere behandlingsplasser er ikke nok. Alle i befolkningen må få bedre forståelse for hva bruken av rusmidler gjør med mennesker.

Saken oppdateres.

Rusavhengighet er en tilstand der suget etter neste rus har tatt over styringen av livet ditt. Årsakene kan være sammensatte og symptomene kan ha utviklet seg over mange år. Samfunnet kan ofte opptre fordømmende og de sosiale utstøtingsmekanismene kan være nådeløse. Arbeidsløshet, psykisk og somatisk sykdom, brutte relasjoner og overgrep kan både være årsak til og konsekvens av rusmisbruk.

Rusreformen la i 2004 ansvaret for behandlingstilbudet til de statlige regionale helseforetakene, for å sikre bedre tilgang på helsetjenester og et likeverdig tilbud for en gruppe pasienter som i mange sammenhenger har vært nederst på rangstigen. I Midt-Norge valgte vi som eneste region å opprette et eget helseforetak for å bygge ut og styrke behandlingstilbudet. Vi har nådd et godt stykke på vei, men er ikke i mål.

Rusproblemene i samfunnet er i betydelig vekst:

  • Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) viser en økning i alkoholkonsumet i alle aldersgrupper
  • 60 000 voksne i Midt-Norge er i risikosonen for å utvikle avhengighet
  • De unge som begynner å drikke tidlig drikker mer
  • Både kvinner og menn over 60 har doblet sitt inntak målt i ren alkohol pr. år

Samfunnet vil få større utfordringer med følgene av denne utviklingen i årene som kommer.

Økt behandlingstilbud er ikke tilstrekkelig for å løse oppgaven. Det tar tid å bygge gode tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbud. Men samfunnet kan ikke bygge seg ut at disse utfordringene med behandlingskapasitet alene – rusproblematikk må forebygges. Rusbehandling Midt-Norge sammen med private avtalepartnere, teller i dag rundt 500 ansatte. Antallet pasienter i behandling er nær tredoblet på åtte år! Trondheimsklinikken på Øya i nærheten av St.Olavs Hospital og NTNU er et nyetablert faglig tilskudd. Det gir gode muligheter for å styrke et kunnskapsbasert behandlingstilbud med trygge rammer og høy kvalitet.

Alle helseforetak i Midt-Norge har i dag egne rusteam og det er bygget ut akutt-tilbud for pasienter i Ålesund, Trondheim og Levanger. Nå står Kristiansund for tur. Samarbeidet med Kvamsgrindkollektivet, Tyrilistiftelsen og Lade Behandlingssenter er ført videre og utvidet. Rusbehandling Midt-Norge har gjennom samarbeidsavtaler med kommunene i vår region utviklet flere felles tiltak som gjør det lettere for de som har vært i behandling å bli integrert i samfunnet igjen.

En egen Stortingsmelding om videre utvikling på rusfeltet kommer i år. Denne, og vår egen Strategi 2020 i Helse Midt-Norge vil bli førende for utviklingen på rusfeltet de neste åtte år.

Ni av ti rusavhengige har også psykiske vansker. Et tett og godt samarbeid mellom rusbehandlingen og det psykiske helsevernet er utviklet og skal også videreutvikles. Vi trenger et tettere samarbeid med de somatiske tjenestene gjennom integrerte og helhetlige pasientforløp.

Når behandlingstilbud bygges ut, vil også etterspørselen øke. Det har vi sett innen somatiske tjenester og psykisk helsevern, og opplever nå det samme innen rusbehandling. Men samtidig med at vi øker kapasiteten og bygger ut tilbud til nye grupper (f.eks. gravide rusavhengige), vurderer vi kvalitet og utbytte av våre behandlingsopplegg. Reformen har gitt en dreining fra lange institusjonsopphold basert på fastlagte program, til individuelt tilpasset behandling bestående av en kombinasjon av avrusning, poliklinikk og kortere døgnbehandling med høyere behandlingsintensitet. Samarbeidet med kommunene for å sikre videre rehabiliteringstilbud og oppfølging er betydelig utbygd. Slik kan vi gi hjelp til flere.

Vi har for lange ventetider. Det er ikke tilfredsstillende at pasienter må vente i hundre dager på rusbehandling. Det er liten trøst for de som venter at ventetiden var to år i 2004. Målet er å halvere ventetiden innen 2015. Minst. Helsetjenesten kan ikke unnlate å peke på årsakene til sykdom og lidelse. I et folkehelseperspektiv er både bruk og tilgang på rusmidler viktig.

I Vest-Europa vet vi at:

  • Alkohol er nest etter tobakk den viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår
  • 12 prosent av den samlede sykdomsbyrden, målt i tap av friske leveår, skyldes alkoholbruk, stoffmisbruk utgjør ca. 1 prosent.
  • 35 prosent av dødsfall blant unge menn (19-29 år) er alkoholrelatert

Kommunenes oppgaver, å yte helsehjelp og forebygge helseskader, kommer til å bli mer sentrale. Skjenkepolitikk og alkoholomsetning bør sees mer fra et helsepolitisk enn næringspolitisk ståsted.

Det betyr ikke at vi skal redusere innsatsen for de narkomane. Rusbehandling er viktigste risikoreduserende faktor for overdosedødsfall. Men vi må bort fra stereotype forestillinger om at den «egentlige rusen» tilhører utslåtte heroinister med sine sprøyter. Den største trusselen mot folkehelsen er de tilsynelatende vellykkede som drikker for mye – gjerne i kombinasjon med medikamenter.

Helse Midt-Norge vil fortsette systematisk oppbygging av rusbehandlingstilbudet. Tidlig inngripen kan hindre mye lidelse, men enda bedre er det hvis vi gjennom forebyggende arbeid kan redusere behovet. Vi skal ikke undervurdere betydningen av at hver enkelt av oss tar et større ansvar for eget rusmiddelbruk.

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?