Totalt ubesværet kom Anders Behring Breivik med den kanskje mest sjokkerende forklaring som noensinne er fremsatt i en norsk rettssal. Etter dager med snakk om riddere, martyrer og kompendium, er det sakens store alvor som nå preger rettsforhandlingene.
Alt er gruoppvekkende: Planleggingen, viljen og evnen til å gjennomføre bombeangrepet og massedrapene. Det at han gjorde det, ut fra en forskrudd verdensanskuelse som skal legitimere at 77 mennesker måtte dø. Den yngste var 14 år. Han er en barnemorder.
Det som særlig fikk magen til å knytte seg og tårene til å sprette frem hos mange tilhørere, var nok likevel den iskalde, følelsesløse, nesten hverdagslige måten han snakket om massakren på Utøya på. Det er noe annet å høre ham fortelle om det med sine egne kalde ord, enn å ha lest om det. Det var henrettelser han hadde tenkt å gjennomføre, og drap han rakk å begå før han endelig ble pågrepet. For denne mannen er det ikke snakk om menneskeliv. Han snakker om politiske mål som han skal drepe.
Gårsdagen ble den tøffeste dagen så langt i rettssaken, og det skal bli verre. I dag begynner forklaringene fra selve aksjonen på Utøya. Nå vil han forklare seg om sine bevegelser på øya, meter for meter, drap for drap. Pårørende, fornærmede, pressefolk som følger saken, er advart om at det vil bli tøft. Breivik har ingen hemninger mot å forklare seg i detalj om sine tanker, planer og gjerninger. Han fremstår som en mann totalt uten empati og medmenneskelighet. Han prøver å pakke sin vold inn i et politisk budskap.
Han tar på seg ansvaret for det han har gjort. Men skylden for at han måtte gjøre det, ligger hos norske medier som er 100 prosent styrt av politiske aktivister. De kaller seg journalister. De er skyld i at «kulturkonservative» synspunkt blir sensurert og marginalisert. Dermed nytter det ikke å kjempe med demokratiske midler mot den ødeleggende multikulturalismen Arbeiderpartiet har innført i Norge. Han måtte gjennomføre en spektakulær aksjon for å få frem sitt budskap.
Han hadde flere alternative planer for å ramme de fremste symbolene på det han hatet. Planen var opprinnelig å drepe hele regjeringen, inkludert statsminister Jens Stoltenberg. Foruten regjeringskvartalet, hadde han planer om å bombe Stortinget, Folkets Hus, Aftenposten, NRK, Dagsavisen, Blitzhuset. Han ville også bombe Slottet, men ikke for å skade de kongelige. Som kulturkonservativ nasjonalist er han tilhenger av monarkiet.
Under statsadvokat Svein Holdens eksaminasjon forklarte han med stor innlevelse hvordan han planla aksjonene. Uoppfordret fortalte han hvordan han hadde planlagt å henrette Gro Harlem Brundtland på en spesielt bestialsk måte mens han skulle filme henne på Utøya. Hun er for ham den fremste av «kategori A-forræderne». Dem skal det være 12 av. I tillegg kommer 4500 B-forrædere og 90000 C-forrædere. Forræderen er Ap-ledere og politiske aktivister. Sammen med journalister er de det han kaller legitime mål.
– Er du en empatisk person? spurte statsadvokat Inga Bejer Engh.
– Ja, absolutt, svarte han.
I tilfelle det stemmer, er det ikke noe han lar seg prege av. Han forklarte at han gjennom en spesiell form for meditasjon har «avemosjonalisert» seg selv. Slik blir han kvitt medfølelse og innlevelse. Slike gjorde han seg mentalt i stand til å gjennomføre det han hadde fore. Uttrykket er karakteristisk for hans språkbruk. I stedet for «jeg» sier han «man», han bruker oppstyltede, upersonlige ord som skaper avstand til det han snakker om.
Gjør han det for å beskytte seg selv? Kan det bety at han på tross av det vi vil kalle syke handlinger, er en tilregnelig person? Eller er det et uttrykk for at han er en sinnssyk person? Det skal retten avgjøre.
I går var vi mange i salen som følte at det var et monster av et menneske vi hørte.
siri.wahl-olsen@adresseavisen.no
