Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Myr - en nøkkel
til verdens klima

  •   Hans K. Stenøien, professor i biologi,<br/>NTNU Vitenskapsmuseet<br/><br/>Asbjørn Moen, professor i biologi, <br/>NTNU Vitenskapsmuseet

Kronikk, mandag 7. mai 2012

Myr - en nøkkel
til verdens klima

Ødeleggelse av torvmark gjennom oljesandutvinning og myrgrøfting bidrar i betydelig grad til økte karbonutslipp til atmosfæren.
(Foto: Scanpix)

Foto: Scanpix

Dette leses nå:

Signert 24. november 2014

Slik blir du en god gründer

I hundre tusen år og helt fram til slutten av siste århundre, kunne folk anta at man kunne fortsette den samme jobben som foreldrene hadde. Og med det samme verktøyet. Slik er det ikke lenger.

Kronikk mandag 24. november 2014

Reformiver

Kommunesammenslåing har på kort tid gått fra ikke-tema til å bli det nye buzzordet i kommune-Norge. Ordførere over hele Norge er nå på jakt etter attraktive partnere blant sine nabokommuner.

Fripenn

Kristi hærmenn, avdeling Israel

Israel diskuterer å grunnlovsfeste at staten er jødisk, med den følge at araberne blir annenrangs borgere. De norske kristen-sionistene ligger langt foran.

Qaisar Mahmood, svensken:

«La ikke play-funksjonene utvikles til det nye opiumet for folket»

Vi tror at vi ser ut mot verden når vi stirrer inn i skjermene våre. Men egentlig ser vi bare speilbildet av oss selv.

Vil dere, damer?

Hva blir det til, damer? Vil dere bli ledere eller ikke? Hilsen utålmodig mann.

Kronikk lørdag 22. november 2014

Vent på kunnskapen

Helseministeren stanser finanseringen av Hysnes Helsefort - prosjektet er for kostbart. Aglen i Adressa kaller det et luftslott. Om Høie har rett får vi først vite om et år – når dørene stenges på helsefortet.

Leder lørdag 22- november 2014

Kompromiss til å leve med

Det er vanskelig å få øye på et felles borgerlig prosjekt i statsbudsjettet. Inntrykket er at Venstre og KrFs viktigste oppgave er å moderere regjeringen.

Lørdagskommentaren 22. november 2014

Tør vi bli gamle?

Gamle pasienter blir sendt hjem for å dø, unge skal gå foran eldre i helsekøen og snart skal eldrebølgen knuse velferdssanfunnet vårt.

Siv Jensens blågrønne bæreposer

Oslo: Det umulig var mulig. Frp-lederen skal hente inn nesten en milliard kroner i nye avgifter på plastposer. "Jensen-posen" er lansert.

Signert fredag 21. november 2014

Fra velferd til veldedighet?

Da regjeringen presenterte sitt første forslag til statsbudsjett, oppstod det uro blant velgere, også blant regjeringspartienes egne.

På verdensbasis er det beregnet at utslipp fra ødelagt myr utgjør mer enn 6 % av klimagassene forårsaket av menneskelig aktivitet.

(Foto: Scanpix)

Foto: Scanpix

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Myr og torvmark spiller en vesentlig rolle i det globale karbonkretsløpet, og myrenes betydning for klimaendringer har fått økt oppmerksomhet de senere årene.

Torvmark dekker bare 3 prosent av jordas landareal, men de lagrer om lag 550 Gton (=550 x 10 9 tonn) karbon, dobbelt så mye karbon som all verdens skoger; og om lag en tredjedel av verdens karbonreserver på land.

Mens en fungerende myr binder karbon, fører drenering og annen ødeleggelse av torvmark til utslipp av klimagasser.

På verdensbasis er det beregnet at utslipp fra ødelagt myr utgjør mer enn 6 % av klimagassene forårsaket av menneskelig aktivitet.

Ødeleggelse av myr skjer for det meste gjennom grøfting, men i visse land bidrar utvinning av fossil energi i økende grad til betydelige ødeleggelser og klimagassutslipp.

En nylig publisert studie av canadiske forskere viser for eksempel at utslipp av klimagasser i forbindelse med oljesandutvikling i Alberta i Canada er vesentlig større enn tidligere antatt.

Mye av oljesanden ligger under torv, og ødeleggelsene av myrarealene medfører utslipp av millioner av tonn CO 2 som hittil ikke er regnet med når klimakonsekvenser av olje sandutvinning er blitt beregnet.

Oljesandutvinning er en vann- og energikrevende prosess som medfører store CO 2-utslipp sammenlignet med konvensjonell oljeproduksjon.

Det er ansett som en av de mest miljøfiendtlige måtene å utvinne fossil energi på.

Den norske stat er involvert i canadiske oljesandprosjekter gjennom sitt eierskap i Statoil. Dette fremstår som noe paradoksalt all den tid oljesandprosjekter i Canada bidrar til CO 2-utslipp i en størrelsesorden som gjør internasjonale klimaavtaler vanskelige.

I tillegg ødelegger oljesandprosjektene store våtmarksområder som er verdifulle for biologisk mangfold og som uten inngrep ville ha akkumulert karbon også i fremtiden.

Oljeselskapenes forpliktelser til å restaurere naturen følges ikke opp, og det er fra mange hold reist sterk kritikk mot denne aktiviteten.

Restaurering av ødelagt myr for karbonfangst og landskapspleie foregår i dag i mange land. I områdene der det foregår oljesandutvinning er restaurering komplisert av mange grunner.

Endringer i de hydrologiske forholdene kan finne sted over store områder, og lokalt hindrer senket grunnvann mulighetene for torvdannelse.

Frigitte tungmetaller hindrer plantevekst og torvakkumulering. Å gjenskape våtmarker som ikke skiller ut CO 2 vil i beste fall ta lang tid, og de store velutviklede våtmarkssystemene er ødelagt for all fremtid.

Klimagassutslipp forbundet med oljesandutvinning er svært høye, og de er beregnet til mellom 62 og 164 kg CO 2-ekvivalenter per fat olje produsert.

Dette tilsvarer utslipp av mer enn 70 000 tonn CO 2 per dag som følge av oljesandutvinning i staten Alberta i Canada.

Nye beregninger viser imidlertid at faktiske utslipp som følge av oljesandutvinning er betydelig høyere enn dette.

Nylig publiserte studier viser at dagens oljesandprosjekter i Alberta tilsvarer ødeleggelse av 300 km² myr, noe som vil medføre utslipp av mellom 42 og 173 mill. tonn CO 2.

Dette tilsvarer like store utslipp som sju år med oljesandutvinning i Alberta, når man tar utgangspunkt i produksjonsnivået i 2010.

Til sammenligning legger det norske klimaforliket opp til utslippskutt på 15 mill. tonn CO 2 i forhold til 2007-nivå. I tillegg til disse utslippene vil man ved ødeleggelse av myrene ha et tap av mulighet for å binde atmosfærisk CO 2 i fremtiden.

De omfattende brannene i grøftet torvmark i Indonesia og i Russland i 2010 resulterte i massive karbonutslipp, og fikk stor internasjonal oppmerksomhet.

I verdensmålestokk har Indonesia de største årlige utslippene fra ødelagt myr, men flere europeiske land har også store utslipp.

I Norge dekker myr og torvmark om lag 30 000 km², eller knapt 10 % av landarealet. Ved å regne en gjennomsnittlig torvdybde på 1m, betyr det at våre myrer inneholder minst 30 km³ med torv, noe som innebærer lagring av enorme mengder karbon.

I Norge har grøfting til landbruksformål avtatt sterkt de siste årene, og det foreligger forslag om forbud mot all ny grøfting av myr.

I Stortingsmeldingen «Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen» (2009) gikk en langt i å oppfylle dette forslaget.

Dessverre er ikke dette fulgt opp i Stortingsmelding nr. 9 om landbruks- og matpolitikken (2012), og heller ikke i klimameldingen som ble lagt frem nå i april.

I disse meldingene er det bare skogenes rolle i karbonfangst som omtales.

Trærnes akkumulering av karbon kan være betydelig så lenge trærne vokser, men i et lengre perspektiv er det bare myrene som lagrer karbon.

Fortsatt foretas omfattende grøfting av myr for dyrking i Norge, og det siste året er viktige myrområder med høy verneverdi vedtatt grøftet i flere fylker.

I forbindelse med oppfølging av klimameldingen bør Norge vedta totalforbud mot grøfting av myr, både for å minske egne utslipp, og også for at «Norge skal være en pådriver internasjonalt» som statsministeren har uttrykt det.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus