Myr og torvmark spiller en vesentlig rolle i det globale karbonkretsløpet, og myrenes betydning for klimaendringer har fått økt oppmerksomhet de senere årene.
Torvmark dekker bare 3 prosent av jordas landareal, men de lagrer om lag 550 Gton (=550 x 10
9 tonn) karbon, dobbelt så mye karbon som all verdens skoger; og om lag en tredjedel av verdens karbonreserver på land.
Mens en fungerende myr binder karbon, fører drenering og annen ødeleggelse av torvmark til utslipp av klimagasser.
På verdensbasis er det beregnet at utslipp fra ødelagt myr utgjør mer enn 6 % av klimagassene forårsaket av menneskelig aktivitet.
Ødeleggelse av myr skjer for det meste gjennom grøfting, men i visse land bidrar utvinning av fossil energi i økende grad til betydelige ødeleggelser og klimagassutslipp.
En nylig publisert studie av canadiske forskere viser for eksempel at utslipp av klimagasser i forbindelse med oljesandutvikling i Alberta i Canada er vesentlig større enn tidligere antatt.
Mye av oljesanden ligger under torv, og ødeleggelsene av myrarealene medfører utslipp av millioner av tonn CO
2 som hittil ikke er regnet med når klimakonsekvenser av olje sandutvinning er blitt beregnet.
Oljesandutvinning er en vann- og energikrevende prosess som medfører store CO
2-utslipp sammenlignet med konvensjonell oljeproduksjon.
Det er ansett som en av de mest miljøfiendtlige måtene å utvinne fossil energi på.
Den norske stat er involvert i canadiske oljesandprosjekter gjennom sitt eierskap i Statoil. Dette fremstår som noe paradoksalt all den tid oljesandprosjekter i Canada bidrar til CO
2-utslipp i en størrelsesorden som gjør internasjonale klimaavtaler vanskelige.
I tillegg ødelegger oljesandprosjektene store våtmarksområder som er verdifulle for biologisk mangfold og som uten inngrep ville ha akkumulert karbon også i fremtiden.
Oljeselskapenes forpliktelser til å restaurere naturen følges ikke opp, og det er fra mange hold reist sterk kritikk mot denne aktiviteten.
Restaurering av ødelagt myr for karbonfangst og landskapspleie foregår i dag i mange land. I områdene der det foregår oljesandutvinning er restaurering komplisert av mange grunner.
Endringer i de hydrologiske forholdene kan finne sted over store områder, og lokalt hindrer senket grunnvann mulighetene for torvdannelse.
Frigitte tungmetaller hindrer plantevekst og torvakkumulering. Å gjenskape våtmarker som ikke skiller ut CO
2 vil i beste fall ta lang tid, og de store velutviklede våtmarkssystemene er ødelagt for all fremtid.
Klimagassutslipp forbundet med oljesandutvinning er svært høye, og de er beregnet til mellom 62 og 164 kg CO
2-ekvivalenter per fat olje produsert.
Dette tilsvarer utslipp av mer enn 70 000 tonn CO
2 per dag som følge av oljesandutvinning i staten Alberta i Canada.
Nye beregninger viser imidlertid at faktiske utslipp som følge av oljesandutvinning er betydelig høyere enn dette.
Nylig publiserte studier viser at dagens oljesandprosjekter i Alberta tilsvarer ødeleggelse av 300 km² myr, noe som vil medføre utslipp av mellom 42 og 173 mill. tonn CO
2.
Dette tilsvarer like store utslipp som sju år med oljesandutvinning i Alberta, når man tar utgangspunkt i produksjonsnivået i 2010.
Til sammenligning legger det norske klimaforliket opp til utslippskutt på 15 mill. tonn CO
2 i forhold til 2007-nivå. I tillegg til disse utslippene vil man ved ødeleggelse av myrene ha et tap av mulighet for å binde atmosfærisk CO
2 i fremtiden.
De omfattende brannene i grøftet torvmark i Indonesia og i Russland i 2010 resulterte i massive karbonutslipp, og fikk stor internasjonal oppmerksomhet.
I verdensmålestokk har Indonesia de største årlige utslippene fra ødelagt myr, men flere europeiske land har også store utslipp.
I Norge dekker myr og torvmark om lag 30 000 km², eller knapt 10 % av landarealet. Ved å regne en gjennomsnittlig torvdybde på 1m, betyr det at våre myrer inneholder minst 30 km³ med torv, noe som innebærer lagring av enorme mengder karbon.
I Norge har grøfting til landbruksformål avtatt sterkt de siste årene, og det foreligger forslag om forbud mot all ny grøfting av myr.
I Stortingsmeldingen «Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen» (2009) gikk en langt i å oppfylle dette forslaget.
Dessverre er ikke dette fulgt opp i Stortingsmelding nr. 9 om landbruks- og matpolitikken (2012), og heller ikke i klimameldingen som ble lagt frem nå i april.
I disse meldingene er det bare skogenes rolle i karbonfangst som omtales.
Trærnes akkumulering av karbon kan være betydelig så lenge trærne vokser, men i et lengre perspektiv er det bare myrene som lagrer karbon.
Fortsatt foretas omfattende grøfting av myr for dyrking i Norge, og det siste året er viktige myrområder med høy verneverdi vedtatt grøftet i flere fylker.
I forbindelse med oppfølging av klimameldingen bør Norge vedta totalforbud mot grøfting av myr, både for å minske egne utslipp, og også for at «Norge skal være en pådriver internasjonalt» som statsministeren har uttrykt det.
