Det er uverdig og smålig av regjeringspartiene å holde Fremskrittspartiet utenfor klimapolitikken.
Etter ekstraomganger og omkamp, greide regjeringspartiene omsider å bli enig med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om klimapolitikken. Dette er de samme partiene som i 2008 sto bak det første klimaforliket. Løsningen er veldig bra for politikken, men først og fremst for klimaet.
Det er derimot svært kritikkverdig at muligheten glapp for at samtlige partier for første gang kunne stå sammen rundt et av de viktigste politikkområdene. Det er en sterk og god tradisjon at det samles bred politisk oppslutning om de viktigste og aller mest langsiktige områdene i politikken. En bred forankring sikrer at kursen er noenlunde den samme, uavhengig av skiftende politiske vinder, regjeringer og stortingsflertall. Derfor er det bred enighet om for eksempel pensjonspolitikken og hvor mye av oljeinntektene som skal sprøytes inn i statsbudsjettet. Denne typen forankring er ikke en nymotens oppfinnelse, men er en politisk tradisjon som strekker seg tilbake til 1930-tallet og som sikrer stabil forutsigbarhet.
I 2008 sto Fremskrittspartiet som eneste parti utenfor klimaforliket. Denne gangen har FrP under forhandlingene stått side ved side med de andre partiene på borgerlig side, og de langt på vei sluttet seg til hovedtrekkene i klimapolitikken. Under Ketil Solvik-Olsens ledelse er det mulig å høre, for den som ønsker, at retorikken fra Frp i klimaspørsmål nå er en helt annen enn den var.
SV feirer klimaforliket som en stor seier for partiet. Som ved det første klimaforliket, skal SV også denne gangen være glad for at de borgerlige partiene har dyttet i riktig retning og har sørget for flere og sterkere tiltak enn det som lå i det opprinnelige forslaget fra regjeringen. Det var denne klimapolitikken som også Frp stilte seg bak. Derfor er det påfallende at regjeringspartiene nektet Frp å delta i den siste forhandlingsrunden og i forliket som ble inngått på torsdag. Det er fristende å tro at det ligger en kynisk politisk vurdering bak når regjeringspartiene lukket døren: Frp kan være greie å ha som skyteskive, selv om partiet har flyttet seg med lange skritt i klimapolitikken.
Klimaforliket er godt, men klimapolitikken ville vært enda bedre hvis den også var forankret i Frp. Her var det en unik anledning til å samle full politisk støtte bak en av de aller viktigste sakene.
Muligheten glapp i regjeringspartienes smålighet
