Hvem skulle trodd at det var en turboneger fra Oslo og et tv-selskap fra Bergen som sørget for nasjonalt gjennombrudd for Rockheim?

MensTrondheims største rockesønner ga blaffen i Rockheim Hall of Fame, sørgetOslo-rockens kuleste fyr for sus i serken. Hvem skulle trodd at det var enturboneger fra Oslo og et tv-selskap fra Bergen somsørget for nasjonalt gjennombrudd for Rockheim?

– MenStian. Kan du tenke deg noe tristere ord enn rockmuseum? Det betyr jo at althåp er ute!

Det er midt i forrige tiår og en sentralskikkelse i Rocke-Trondheim nærmest freser ut sin harme over at jeg nettopphadde uttrykt forsiktig optimisme rundt tanken på et rockmuseum i Trondheim.Motforestillingene var mange allerede da – og det var lenge før Rockheim åpnetto ganger for å passe inn i kulturminister Trond Giskes valgkamp.

Mistroen til prosjektet Rockheim er noksåinngrodd i engere kretser av Rocke-Norge. Både på grunn av en opprivendelokaliseringskamp med en rå statsråd i fortroppen. Og på grunn av den nærmestselvmotsigende begrepsparet «rock» og «museum».

Dette ble effektivtillustrert av DumDumBoys låtskriver Kjartan Kristiansens tekstmelding til Adresseavisens journalistetter utnevnelsen til Rockheim Hall of Fame: «Kjære deg. Det er meg revnendelikegyldig. Ring Sverre Kjeldsberg. Mvh. k». Sverre Kjeldsberg i Pussycatshadde året før skjelt ut Rockheim for at nettopp Pussycats ikke ble innlemmet iHall of Fame.

Skuldertrekket og den syrlige språkbrukener ikke en overraskende holdning for oss som har fulgt DumDum Boys i 20 år ogsom har følere ut i det alternative Rocke-Norge. «Opposisjon», «undergrunn»,«frihet», «grenseløst» og «integritet» er sentrale begreper i forståelsen avrocken. Det er også ord som går dårlig sammen med «katalogisering», «analyse»,«lokaliseringsdebatt», «Entra Eiendom» og «rødgrønt prestisjeprosjekt». Denneasymmetrien er Rockheims største problem overfor det feltet museet er satt tilå forvalte.

Da er det bra det finnes folk somKnut Schreiner.

Med et smittende engasjement overbevisteden spedlemmede, men hodesterke rockestjerna oss om at en norsk versjon avamerikanernes Hall of Fame var en god idé. Uttalelser og essays, blant annether i avisa, løftet renommeet til Rockheim Hall of Fame, særlig blant denkritiske underskogen. Indirekte er Schreiners helhjerta innsats som jurymedlemogså en anerkjennelse av Rockheim som nasjonalinstitusjonen for rock. Enambassadør som Schreiner er helt uvurderlig for et museum som må ha nasjonalforankring.

Rockheim kunnenemlig letthavnet i dødens posisjon, som museet bransjen ikke vil ha – og i alle fall ikkenår det ligger i «feil by». En slik posisjon, der utstillingsrommene fylles medskoleklasser og hurtigrutepassasjerer, mens de toneangivende musikerne ernegative, er helt katastrofe for Rockheim. Museet jobber bra med dette i sinseriøse kuratering av utstillinger og imponerende hovedutstilling. Likevel.Oslopatrioten og den gatesmarte rockentrepreneuren fra Turboneger har den sistetiden sørget for livsnødvendig engasjement rundt Rockheims hovedsatsingRockheim Hall of Fame.

I fjor var refrengetatstatuttene var idiotiske og uforståelige. Arrangementet forble enbagatellmessig hendelse (i media) – og sitatmaskinene i det popkulturelle Norgehadde gode dager på Twitter og i kulturdebatter på radio. Eselørene ble satt påmastodonten i Trondheim – som hadde feilet i sitt første virkelige utadvendteprosjekt.

I år blir melodien annerledes. Mye takketvære Rockheim-direktør Petter Myhrs evne til å stå på videre. Kritikken bleikke bare intellektuelt forstått – Rockheim tok den innover seg og kom sterkttilbake. Og i midten av begivenhetene – en radmager, besminket gitarsmartingfra Harestua.

Godt akklimatisert til trønderhovedstadenetter bandfoto-utstilling på Rockheim og dobbeltspilling under Pstereo, var deten opplagt og selvsikker Turbo-gitarist som stilte på scenen i Palmehaven(Trondheims minst rocka plass?). Han rørte hele salen – og om noen ukertv-seerne – med sin tale til DumDum Boys.

Her kommer et utdrag:

Vi snakker om etviktig rockeband her – og er det noe som skiller et rockeband fra andre typermusikere og sjangere, så er det måten det kan forme et ungt menneskes liv og identitet.

Som 14-åring stodjeg foran scenen på en konsert med disse gutta på Hadeland Rockeklubb. Etterkonserten stod jeg i kø for å komme meg backstage. Det er ikke sikkert jegville stått her i dag, som en profilert rockegitarist, hvis jeg hadde blitt hjemmeden kvelden. Det er DumDum Boys.

( …)

Siden starten harde hatt status som et fantastisk liveband. I vokalisten Prepple har de enfrontfigur som egentlig aldri fikk en arvtager i yngre generasjoner.

Kjartan Kristiansener en av de store tekstforfatterne og låtskriverne, ikke minst en gitarhelt ogrockestjerne for mange, meg selv inkludert.

Noe av rockensenkle gleder, ble gjeninnført da DumDum Boys la til ordene «Na-na-na-na-na»etter ordene «Blodig Alvor», i tittelen på sin første plate.

Norsk rock gikk frasvart-hvitt til farger. For meg er dette starten på den moderne æraen i Norskrock.

Det er en ære å fåinnlemme mine ungdomshelter i Rockheim Hall of Fame, dessuten i Trondheim:DumDum Boys!

På mottakersiden avtalen, ihjembyen Trondheim, på bord med Teigen, Eggum og Pussycats, satt kuntrommeslager Sola Jonsen og manager Steinar Vikan. At Prepple og Kjartan ikkevar der, er selvfølgelig en skandale. Men all ære til Sola som kom og Rockheimsevne til å glatte over det flaue faktum at de to som fikk høyest applaus ikkevar der for å motta den.

Er det ikke litt tøft at DumDum Boys erlikegyldige til et slikt klapp på skuldra fra «staten og kapitalen»? Joa. Dethar en viss sjarm og jeg tror det vekker en god del respekt hos rockfans ogrockbransje – om ikke annet som et tegn på at DumDum Boys ikke firer påintegriteten. Band som er vokst ut av punken, har med seg en «vi motverden»-holdning som gir styrke, samhold og tro på sine egne valg. For to av destørste rockebandene her i byen, DumDum og Motorpsycho, har det også gitt demoverbevisningen om at selvstendighet og integritet ikke er forenlig med å deltapå ting som går utenom deres egen plattform. Det gjør dem vanskelige og hanskesmed for institusjoner som for eksempel Rockheim, men desto mer fascinerende forfansen.

For fem år siden fikk DumDum BoysTono-prisen, og Trond Giske ville dele den ut i forbindelse med en konsert påØyafestiavlen. Det ble det ikke noe av. –Vi gidder ikke å ha Trond Giskeflyende rundt midt på scenen under en DumDum Boys-konsert, uttalte managerVikan til Dagbladet. Det er i alle fall kontinuitet i bandets holdning tilhederspriser.

I historiebøkenekommer rockekulturen til å løftes fram et markant trekk ved siste halvdel avdet 20. århundret, sa Schreiner videre i talen til DumDum Boys.

Her er han inne på den beste grunnen til atalle, punk som soss, Kjartan Kristiansen som Sverre Kjeldsberg, bør se verdienav jobben som nå gjøres på Rockheim. Nettopp relevansen rockekulturen har isamfunnet, gjør den ekstra verdt å samle på. Å opprette en institusjon sombearbeider denne kulturen, i retrospekt og som aktør i sin samtid, er ikke merenn hva man kan vente av en nasjon med stadig ekspanderende kulturbudsjett.Konflikten med den motkulturelle «sjela» i mye av god rock er noe Rockheim måleve med – og bryne seg mot. Folkene på Rockheim er nok klar over styrken tilen slik anti-establishment-holdning. Mye god musikk springer ut fra den.

Rockheim må væremuseet bådefor dem som gråter seg inn i det og de som stritter imot. Bare slik innlemmeshele spekteret.

Mye tyder på at Rockheims posisjon i Norgefår et velfortjent oppsving nå i høst. Da sendes Rockheim Hall of Fame på TV2 ibeste sendetid søndag 9.september. En slik produksjon koster flesk, men er nokhelt nødvendig for Rockheim. Petter Myhrs takketale sent på banketten vistetydelig at arrangementet er i overkant av hva de greier rent økonomisk. «Det ergod plass til en sponsor til», sa han mens direktøren for Museene iSør-Trøndelag klappet høyt.

La oss håpesatsingen kanforsvares økonomisk og at den bidrar til å løfte Rockheim ut av Trondheim og uti Norge – som den samlende institusjonen Rocke-Norge både fortjener og trenger.

På sikt kan det hende at også DumDum Boysblir med på laget, til tross for at Rockheim har feil lukt og feil farge.

Rockestjerna Knut Schreiner (t.v.) i Turboneger synes Hall of Fame var en god idé.