Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Darwin og ismene

  •   Hanno Sandvik Forsker ved Senter for bevaringsbiologi, NTNU.

Kronikk mandag 3. desember 2012

Darwin og ismene

Charles Darwins over 150 år gamle teorier anvendes i dag med den største selvfølge i alle biologiske delgrener samt flere nabodisipliner.
Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, skriver dagens kronikkforfatter.

Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, skriver dagens kronikkforfatter.

Kronikk tirsdag 23. september 2014

Hvor tok rausheten veien i OL-debatten?

Det enkleste er å si nei. Det er lettvint, og du stilles ikke til ansvar.

Rex Rex

De siste ukene har jeg tilbragt i nærhet av en gammel konge. En humørsyk, festglad, despotisk og feilbarlig kar. Han har alt – en krone, et rike og tre døtre som tilsynelatende elsker ham. Og han mister alt.

Kommentar:

Vi glemmer fortsatt de svakeste

Tre år etter at vi skrev om «De glemte barna» er det grunn til å spørre om hva vi faktisk har lært. I Sør-Trøndelag får nær halvparten av alle barnevernsbarn i fosterhjem for lite tilsyn.

Kronikk tirsdag 23. september 2014

En lite ærerik historie

1 .januar i år overtok Fylkesmannen ansvaret for reindriftsforvaltningen. Det er blitt et fint og spennende tilskudd i embetets oppdragsportefølje, men også krevende.

Leder tirsdag 23. september 2014

Oppdretterne må ta ansvar

Lakseoppdretterne må ta det økonomiske ansvaret for å få bukt med fiskesykdommer.

Signert mandag 22. september 2014

Gå for livet!

Det går en joggebølge over landet. Det er rekordpåmeldinger til maraton, motbakkeløp og andre konkurranser, og folk løper så man skulle tro de hadde Fanden i hælene.

Kronikk mandag 22. september 2014

Muslimene i Spania

Den iberiske halvøya (Spania og Portugal) har opp gjennom tidene vært et populært erobringsmål. I over 600 år var Hispania Romana en del av Romerriket.

Leder mandag 22. september 2014

Vellykket helsedugnad

HUNT er et eksempelt på at gode forskningsmiljøer kan vokse frem og blomstre også utenfor de store byene.

Kommentar

Facebook – ser deg og selger deg

Vi er så naive, så naive. Egentlig burde Facebook betale oss.

Leder lørdag 20. september 2014

Storbritannia vil bli endret

Et klart flertall av de skotske velgerne sa nei til løsrivelse. Storbritannia vil likevel ikke bli som før.

Var Darwin rasist?

Saken oppdateres Last inn siden på nytt
 

Som forsker kan han derfor rett og slett ikke tenkes bort fra den moderne vitenskapen. Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, og det verserer ulike rykter om hans angivelige rasisme, militarisme, totalitarisme og imperialisme.

Var Darwin biologist? Det er ikke vanskelig å finne formuleringer hos Darwin som man må betegne som sterk kost: «Vi bygger hjem for åndssvake, krøplinger og syke; vi yter sosialhjelp; og våre leger gjør alt de kan for å redde ethvert liv... Ingen som er oppdatert på husdyravl, vil være i tvil om at dette må være høyst skadelig for den menneskelige rase» (sitater fra Descent of Man, 1871).

Men selv der Darwins ordvalg i dag kan oppfattes som støtende, holdt han seg stort sett på et rent deskriptivt plan. Konklusjonen som Darwin trakk av utsagn som det nettopp siterte var nemlig ikke at det er rett å la de svake i samfunnet tape «kampen for tilværelsen». Det motsatte er tilfellet: Han gikk eksplitt imot den sterkestes rett ved å påpeke at det ville «forringe de edleste sider ved vår natur ... hvis vi forsettlig skulle forsømme de svake og hjelpeløse». Darwin konkluderte altså ikke biologistisk i den forstand at han begrunnet normative konklusjoner med biologiske premisser.

Han fulgte dessuten opp med en entydig moralsk advarsel: Vi må aldri godta et øyeblikkelig (sosialt) onde for å oppnå en hypotetisk (evolusjonær) fordel i fremtiden. De best tilpassedes overlevelse er «naturlig» i den forstand at den er en statistisk lov som gjelder blant alle organismer; men å lindre denne lovens virkning ved å skape kultur, er for oss mennesker faktisk også en del av vår natur, og bare av vår natur. Derfor gir vi opp det spesifikt menneskelige hvis vi gir etter for de mer opprinnelige driftene.

Darwin argumenterte altså heller ikke deterministisk. Menneskelige egenskaper blir ifølge Darwin «i mye større grad direkte eller indirekte frembragt av tradisjon, tenkeevne, undervisning, religion osv. enn gjennom naturlig seleksjon». Vår biologi gjør oss til handlende subjekter som er i stand til å velge en moralsk høyverdig vei for samfunnet, en vei der de sterke hjelper de svake. Darwin uttrykte ikke den minste tvil om at denne veien er den rette.

Var Darwin imperialist? En grunn til at Darwin har blitt forbundet med totalitært tankegods ligger nok i frasene struggle for existence og survival of the fittest, som Darwin hadde lånt fra hhv. Malthus og Spencer. Mens han tolket dem som «strevet for å overleve» resp. «den best tilpassedes overlevelse», skulle begge frasene senere få adskillig mer militaristiske utlegninger – «kampen for tilværelsen» og «den sterkestes overlevelse».

Som aktivt medlem i det liberale whig-partiet tok Darwin imidlertid tydelig avstand fra både imperialisme og militarisme. Totalitære tiltak – f.eks. statlige eugenikk-programmer – hadde vært fullstendig uakseptable for ham.

Var Darwin rasist? Etter dagens målestokk brukte Darwin et nokså nedlatende språk om andre folkeslag. «Når siviliserte folk kommer i kontakt med barbarer, er kampen kort,» stadfestet han, og det er nærliggende å anta at han begrunnet dette med europeernes biologiske overlegenhet. Men Darwin tenkte faktisk ikke i disse baner, selv om slike argumenter florerte på hans tid. Ifølge ham var «grunnene som leder til de siviliserte nasjonenes seier ... de ulykkelige virkningene av alkohol ... og at endrede levevaner, som alltid følger europeernes ankomst, ofte medfører forverret helse». Darwin fremstilte m.a.o. ikke «villmennenes» undergang som naturgitt, uunngåelig eller fordelaktig, men forstod den som en tragisk konsekvens av de europeiske kolonialistenes hensynsløshet.

Darwins korrespondanse og dagbøker har ettertrykkelig dokumentert at han var en overbevist antirasist og glødende motstander av slaveriet: Han fordømte slaveriets umenneskelighet i sine reiseskildringer og donerte tid og penger til abolisjonistisk lobbyvirksomhet.

Hans viktigste bidrag til antirasismen er imidlertid to oppdagelser som vi i dag oppfatter som så selvfølgelige at vi ikke lenger knytter dem til Darwins navn: Det store flertallet av forskerne på midten av 1800-tallet så på menneskeraser som separate arter – noe som i sin tur ble brukt for å rettferdiggjøre slaveriet. Det var først gjennom Darwins bøker man forstod at menneskeraser utgjorde én felles art med ett felles evolusjonært opphav.

Minst like banebrytende var hans innsikter i variasjon innen arter. Helt siden Platon hadde man sett på individer som mer eller mindre vellykkete «kopier» av artens essens. Darwin viste at variasjon ikke bestod av «feil» hos enkeltorganismene, men var en naturlig egenskap av alle populasjoner. Dermed kastet Darwin essensialismen på idéhistoriens skraphaug og fremhevet det unike individet som den ontologiske hovedaktøren i biologien. Når arter ikke har essenser, kan heller ikke europeeren være prototypen på mennesket, mens andre raser er tilbakestående eller degenererte – slik det var vanlig å tenke før Darwin.

Når det er viktig å avkrefte påstander om totalitære tendenser hos Darwin, er det ikke for å forsvare hans faglige rykte. Det er viktig fordi mange av anklagene er svært villedende og dels har blitt brukt som lettvinte hersketeknikker. Darwins moralske integritet lå godt over gjennomsnittet for en hvit overklassemann – og ikke bare i forhold til hans egen levetid.