Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger

Darwin og ismene

  •   Hanno Sandvik Forsker ved Senter for bevaringsbiologi, NTNU.

Kronikk mandag 3. desember 2012

Darwin og ismene

Charles Darwins over 150 år gamle teorier anvendes i dag med den største selvfølge i alle biologiske delgrener samt flere nabodisipliner.
Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, skriver dagens kronikkforfatter.

Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, skriver dagens kronikkforfatter.

Leses nå:

Signert

Skåltalene, festtalene, de pompøse ordene, det mangler verken på biff eller dyr champagne i miljøsaken

Miljødebatten var ærligere på 80-tallet, skriver Lars Haltbrekken i denne Signert-artikkelen.

Kommentar

Kostbart veisjusk

Mesta sjusker med snøbrøyting og Trondheim kommune sjusker med asfaltering. Du og jeg og andre trafikanter får svi.

Debatt

«Min sønn utviklet et uregjerlig sinne. Med ADHD-medisin ble han den trivelige gutten vi kjente fra før»

«Han har slett ikke mistet noe av seg selv, men tvert imot fått seg selv tilbake», forteller faren i dette debattinnlegget.

Kronikk

«Sentraliseringen påstås å være frivillig, men gjennomføres med utstrakt bruk av gulrottvang»

«I stedet for slik hodeløs løping etter gulrøtter, burde de heller helle kaldt vann i eget blod» skriver Roar Tromsdal i denne kronikken.

Leder mandag 23. mai

Fremtidig oljeeventyr med stor risiko

Utfordringene er mange, protestene også, når regjeringen for første gang på 20 år åpner helt nye olje- og gassfelt.

Kommentar

Kommentar: Nå kan Trøndelag bli forandret for godt

Skal, skal ikke. skal, skal ikke. Det er de neste tre ukene det gjelder.

Kronikk

La kunnskapen «rule» sentrum

Universitetsledelsen bør først som sist erkjenne at Trondheims attraktivitet ligger i byen som møter vannet, ikke byens utkant som møter Sluppenkrysset.

Debatt

«Er det rett at boliger skal tape verdi fordi andre tjente penger på å bygge igjen utsikten?»

Skal kommersielle interesser bestemme hvordan boligområdene våre skal se ut? spør Yngvild Aas i dette debattinnlegget.

Kommentar

Sju grunner til å slå sammen kommuner

Internett forandrer verden, bilen er kommet for å bli og det er faktisk ingen menneskerett at det skal stå et rådhus på hvert nes.

Var Darwin rasist?

Saken oppdateres Last inn siden på nytt
 

Som forsker kan han derfor rett og slett ikke tenkes bort fra den modernevitenskapen. Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, og detverserer ulike rykter om hans angivelige rasisme, militarisme, totalitarisme ogimperialisme.

Var Darwin biologist? Det er ikke vanskelig å finne formuleringer hos Darwinsom man må betegne som sterk kost: «Vi bygger hjem for åndssvake, krøplinger ogsyke; vi yter sosialhjelp; og våre leger gjør alt de kan for å redde ethvertliv... Ingen som er oppdatert på husdyravl, vil være i tvil om at dette må værehøyst skadelig for den menneskelige rase» (sitater fra Descent of Man,1871).

Men selv der Darwins ordvalg i dag kan oppfattes som støtende, holdt han segstort sett på et rent deskriptivt plan. Konklusjonen som Darwin trakk av utsagnsom det nettopp siterte var nemlig ikke at det er rett å la de svake i samfunnettape «kampen for tilværelsen». Det motsatte er tilfellet: Han gikk eksplitt imotden sterkestes rett ved å påpeke at det ville «forringe de edleste sider ved vårnatur ... hvis vi forsettlig skulle forsømme de svake og hjelpeløse». Darwinkonkluderte altså ikke biologistisk i den forstand at han begrunnet normativekonklusjoner med biologiske premisser.

Han fulgte dessuten opp med en entydig moralsk advarsel: Vi må aldri godta etøyeblikkelig (sosialt) onde for å oppnå en hypotetisk (evolusjonær) fordel ifremtiden. De best tilpassedes overlevelse er «naturlig» i den forstand at dener en statistisk lov som gjelder blant alle organismer; men å lindre dennelovens virkning ved å skape kultur, er for oss mennesker faktisk også en del avvår natur, og bare av vår natur. Derfor gir vi opp det spesifikt menneskeligehvis vi gir etter for de mer opprinnelige driftene.

Darwin argumenterte altså heller ikke deterministisk. Menneskelige egenskaperblir ifølge Darwin «i mye større grad direkte eller indirekte frembragt avtradisjon, tenkeevne, undervisning, religion osv. enn gjennom naturligseleksjon». Vår biologi gjør oss til handlende subjekter som er i stand til åvelge en moralsk høyverdig vei for samfunnet, en vei der de sterke hjelper desvake. Darwin uttrykte ikke den minste tvil om at denne veien er den rette.

Var Darwin imperialist? En grunn til at Darwin har blitt forbundet medtotalitært tankegods ligger nok i frasene struggle for existence og survival ofthe fittest, som Darwin hadde lånt fra hhv. Malthus og Spencer. Mens han tolketdem som «strevet for å overleve» resp. «den best tilpassedes overlevelse»,skulle begge frasene senere få adskillig mer militaristiske utlegninger –«kampen for tilværelsen» og «den sterkestes overlevelse».

Som aktivt medlem i det liberale whig-partiet tok Darwin imidlertid tydeligavstand fra både imperialisme og militarisme. Totalitære tiltak – f.eks.statlige eugenikk-programmer – hadde vært fullstendig uakseptable for ham.

Var Darwin rasist? Etter dagens målestokk brukte Darwin et nokså nedlatendespråk om andre folkeslag. «Når siviliserte folk kommer i kontakt med barbarer,er kampen kort,» stadfestet han, og det er nærliggende å anta at han begrunnetdette med europeernes biologiske overlegenhet. Men Darwin tenkte faktisk ikke idisse baner, selv om slike argumenter florerte på hans tid. Ifølge ham var«grunnene som leder til de siviliserte nasjonenes seier ... de ulykkeligevirkningene av alkohol ... og at endrede levevaner, som alltid følgereuropeernes ankomst, ofte medfører forverret helse». Darwin fremstilte m.a.o.ikke «villmennenes» undergang som naturgitt, uunngåelig eller fordelaktig, menforstod den som en tragisk konsekvens av de europeiske kolonialisteneshensynsløshet.

Darwins korrespondanse og dagbøker har ettertrykkelig dokumentert at han varen overbevist antirasist og glødende motstander av slaveriet: Han fordømteslaveriets umenneskelighet i sine reiseskildringer og donerte tid og penger tilabolisjonistisk lobbyvirksomhet.

Hans viktigste bidrag til antirasismen er imidlertid to oppdagelser som vi idag oppfatter som så selvfølgelige at vi ikke lenger knytter dem til Darwinsnavn: Det store flertallet av forskerne på midten av 1800-tallet så påmenneskeraser som separate arter – noe som i sin tur ble brukt for årettferdiggjøre slaveriet. Det var først gjennom Darwins bøker man forstod atmenneskeraser utgjorde én felles art med ett felles evolusjonært opphav.

Minst like banebrytende var hans innsikter i variasjon innen arter. Heltsiden Platon hadde man sett på individer som mer eller mindre vellykkete«kopier» av artens essens. Darwin viste at variasjon ikke bestod av «feil» hosenkeltorganismene, men var en naturlig egenskap av alle populasjoner. Dermedkastet Darwin essensialismen på idéhistoriens skraphaug og fremhevet det unikeindividet som den ontologiske hovedaktøren i biologien. Når arter ikke haressenser, kan heller ikke europeeren være prototypen på mennesket, mens andreraser er tilbakestående eller degenererte – slik det var vanlig å tenke førDarwin.

Når det er viktig å avkrefte påstander om totalitære tendenser hos Darwin, erdet ikke for å forsvare hans faglige rykte. Det er viktig fordi mange avanklagene er svært villedende og dels har blitt brukt som lettvintehersketeknikker. Darwins moralske integritet lå godt over gjennomsnittet for enhvit overklassemann – og ikke bare i forhold til hans egen levetid.

 

 

 

 

 

 

 

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus