Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger

Darwin og ismene

  •   Hanno Sandvik Forsker ved Senter for bevaringsbiologi, NTNU.

Kronikk mandag 3. desember 2012

Darwin og ismene

Charles Darwins over 150 år gamle teorier anvendes i dag med den største selvfølge i alle biologiske delgrener samt flere nabodisipliner.
Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, skriver dagens kronikkforfatter.

Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, skriver dagens kronikkforfatter.

Var Darwin rasist?

Leses nå:

Kommentar

Derfor dømmes du til rasisme på Facebook/Hvor rasistisk kan du være på nett?/Ikke lenger fritt frem på Facebook

Er det lov å si nordmenn bør «starte jakten på landssvikere og islamistknottene»?

Leder lørdag 2. juli 2016

Viktigst at NRK er uavhengig

NRK-lisensen er moden for skraphaugen. Et ekspertutvalg foreslår at bidraget til NRK isteden skal betales av hver husstand som en egen skatt.

Snart er det moskusjakt - jeg gruer meg, Oppdal!

Hvert eneste år på denne tiden, har jeg med vantro og harme, sett at Statens naturoppsyn (SNO) lar flotte, friske moskus bli skutt i hjel! «På Oppdal, så klart».

Signert

Skjebnetime for Britannia Hotel

Et ekteskap mellom ubegrenset kapital og fagekspertise skaper ikke nødvendigvis noe unikt.

Sommeroppgjøret - Sosialistisk Venstreparti

Jager makspulsen i t-skjorte og blazer

Leder fredag 1. juli

Reitans drøm om Britannia må ikke bli et mareritt

Odd Reitan har forspilt muligheten til å ta vare på de menneskelige kontinuitetsbærerne ved Britannia Hotel.

Elton John - fra skandalemaker til prinsessefavoritt

Sverresborg-aktuelle Elton John er elsket av prinsesser og besteborgere, barn og besteforeldre.

Debatt

Vi har lyst på biltur og ferie, men alt er kuttet

Vi er mange beboere ved Ringve bofellesskap som undrer oss over forskjellsbehandling av oss med spesielle behov og de som er rike og klarer seg selv.

Kronikk

Pappa, æ e ikke god nok til å være på den beste gruppa, æ sjø

Ti tusen barn scorer og redder mange mål i Skandiacupen på Lade denne uka. For mange barn er fotballcupene sommerens høydepunkt.

Saken oppdateres Last inn siden på nytt
 

Som forsker kan han derfor rett og slett ikke tenkes bort fra den moderne vitenskapen. Privatpersonen Darwin er derimot betydelig mindre kjent, og det verserer ulike rykter om hans angivelige rasisme, militarisme, totalitarisme og imperialisme.

Var Darwin biologist? Det er ikke vanskelig å finne formuleringer hos Darwin som man må betegne som sterk kost: «Vi bygger hjem for åndssvake, krøplinger og syke; vi yter sosialhjelp; og våre leger gjør alt de kan for å redde ethvert liv... Ingen som er oppdatert på husdyravl, vil være i tvil om at dette må være høyst skadelig for den menneskelige rase» (sitater fra Descent of Man, 1871).

Men selv der Darwins ordvalg i dag kan oppfattes som støtende, holdt han seg stort sett på et rent deskriptivt plan. Konklusjonen som Darwin trakk av utsagn som det nettopp siterte var nemlig ikke at det er rett å la de svake i samfunnet tape «kampen for tilværelsen». Det motsatte er tilfellet: Han gikk eksplitt imot den sterkestes rett ved å påpeke at det ville «forringe de edleste sider ved vår natur ... hvis vi forsettlig skulle forsømme de svake og hjelpeløse». Darwin konkluderte altså ikke biologistisk i den forstand at han begrunnet normative konklusjoner med biologiske premisser.

Han fulgte dessuten opp med en entydig moralsk advarsel: Vi må aldri godta et øyeblikkelig (sosialt) onde for å oppnå en hypotetisk (evolusjonær) fordel i fremtiden. De best tilpassedes overlevelse er «naturlig» i den forstand at den er en statistisk lov som gjelder blant alle organismer; men å lindre denne lovens virkning ved å skape kultur, er for oss mennesker faktisk også en del av vår natur, og bare av vår natur. Derfor gir vi opp det spesifikt menneskelige hvis vi gir etter for de mer opprinnelige driftene.

Darwin argumenterte altså heller ikke deterministisk. Menneskelige egenskaper blir ifølge Darwin «i mye større grad direkte eller indirekte frembragt av tradisjon, tenkeevne, undervisning, religion osv. enn gjennom naturlig seleksjon». Vår biologi gjør oss til handlende subjekter som er i stand til å velge en moralsk høyverdig vei for samfunnet, en vei der de sterke hjelper de svake. Darwin uttrykte ikke den minste tvil om at denne veien er den rette.

Var Darwin imperialist? En grunn til at Darwin har blitt forbundet med totalitært tankegods ligger nok i frasene struggle for existence og survival of the fittest, som Darwin hadde lånt fra hhv. Malthus og Spencer. Mens han tolket dem som «strevet for å overleve» resp. «den best tilpassedes overlevelse», skulle begge frasene senere få adskillig mer militaristiske utlegninger – «kampen for tilværelsen» og «den sterkestes overlevelse».

Som aktivt medlem i det liberale whig-partiet tok Darwin imidlertid tydelig avstand fra både imperialisme og militarisme. Totalitære tiltak – f.eks. statlige eugenikk-programmer – hadde vært fullstendig uakseptable for ham.

Var Darwin rasist? Etter dagens målestokk brukte Darwin et nokså nedlatende språk om andre folkeslag. «Når siviliserte folk kommer i kontakt med barbarer, er kampen kort,» stadfestet han, og det er nærliggende å anta at han begrunnet dette med europeernes biologiske overlegenhet. Men Darwin tenkte faktisk ikke i disse baner, selv om slike argumenter florerte på hans tid. Ifølge ham var «grunnene som leder til de siviliserte nasjonenes seier ... de ulykkelige virkningene av alkohol ... og at endrede levevaner, som alltid følger europeernes ankomst, ofte medfører forverret helse». Darwin fremstilte m.a.o. ikke «villmennenes» undergang som naturgitt, uunngåelig eller fordelaktig, men forstod den som en tragisk konsekvens av de europeiske kolonialistenes hensynsløshet.

Darwins korrespondanse og dagbøker har ettertrykkelig dokumentert at han var en overbevist antirasist og glødende motstander av slaveriet: Han fordømte slaveriets umenneskelighet i sine reiseskildringer og donerte tid og penger til abolisjonistisk lobbyvirksomhet.

Hans viktigste bidrag til antirasismen er imidlertid to oppdagelser som vi i dag oppfatter som så selvfølgelige at vi ikke lenger knytter dem til Darwins navn: Det store flertallet av forskerne på midten av 1800-tallet så på menneskeraser som separate arter – noe som i sin tur ble brukt for å rettferdiggjøre slaveriet. Det var først gjennom Darwins bøker man forstod at menneskeraser utgjorde én felles art med ett felles evolusjonært opphav.

Minst like banebrytende var hans innsikter i variasjon innen arter. Helt siden Platon hadde man sett på individer som mer eller mindre vellykkete «kopier» av artens essens. Darwin viste at variasjon ikke bestod av «feil» hos enkeltorganismene, men var en naturlig egenskap av alle populasjoner. Dermed kastet Darwin essensialismen på idéhistoriens skraphaug og fremhevet det unike individet som den ontologiske hovedaktøren i biologien. Når arter ikke har essenser, kan heller ikke europeeren være prototypen på mennesket, mens andre raser er tilbakestående eller degenererte – slik det var vanlig å tenke før Darwin.

Når det er viktig å avkrefte påstander om totalitære tendenser hos Darwin, er det ikke for å forsvare hans faglige rykte. Det er viktig fordi mange av anklagene er svært villedende og dels har blitt brukt som lettvinte hersketeknikker. Darwins moralske integritet lå godt over gjennomsnittet for en hvit overklassemann – og ikke bare i forhold til hans egen levetid.

 

 

 

 

 

 

 

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus