Lørdagskommentar 2. februar 2013

Et oppdrag vi løser sammen

Denne uke startet Adresseavisen et helt nytt redaksjonelt prosjekt. Vi kaller det «Oppdraget».

Adresseavisens Oppdrag-team er avhengig av god leserkontakt for å finne ut om buss- og sykkelbyen Trondheim er en suksess. Fra venstre: Roy Tommy Bråten, Harry Tiller, Christer S. Johnsen, Marit Bardal, Stian Wallum.Foto: ole martin wold

Saken oppdateres.


«Du burde heller tatt rute 9! Da hadde du rukket møtet med AtB», skrev Aslak Heggland til Adresseavisens journalist Roy Tommy Bråten. Ett av flere tusen innspill, råd og kommentarer til vår journalistikk om busshverdagen i Trondheim. Aldri før har journalister samarbeidet tettere med sine lesere for å finne svar på dette spørsmålet: Fungerer buss- og sykkelbyen Trondheim?

Mandag morgen møtte våre medarbeidere på jobb som vanlig. For seks av dem ble starten på en ny arbeidsuke uvanlig. I stedet for å ta fatt på oppgavene i forfallsarkivet, fikk de av meg som sjefredaktør et oppdrag: Trondheim er beskrevet som et nasjonalt utstillingsvindu når det gjelder utbygging av sykkelveier og et godt busstilbud. Er buss- og sykkelbyen en suksess?

Journalistene som skal arbeide med dette oppdraget i to uker, kommer fra ulike avdelinger i redaksjonen. Vår kulturredaktør Stian Wallum er reportasjeleder. Arbeidet støttes av den erfarne gravejournalisten Grete Holstad, mens nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik er ansvarlig for gjennomføringen av hele prosjektet.

Arbeidsgruppen har fått to uker på seg. I løpet av denne perioden skal de gi best mulig svar på oppdraget de har fått.

Ved hjelp av brukernes egne erfaringer skal de peke på både det som fungerer godt og på det som kan bli bedre. En del av oppdraget er også å gi alle innsyn i hvordan vi arbeider og hvordan vi finner våre svar.

«Oppdraget» er et prosjekt vi har brukt tid på å utvikle og det vil bli gjennomført hver måned i 2013. Det første oppdraget handler om buss og sykkel. Adresseavisen vil gjerne ha forslag til hva de nye oppdragene kan være.

Målet er å lage ny og viktig journalistikk om et tema som er viktig for mange. Samarbeide med publikum om innhold og metode. Lære og skape.

Klare spilleregler er satt opp for prosjektet. Blant annet:

- Oppgaven kan ikke endres

- Innen 24 timer skal gruppen finne form og metode for å engasjere leserne våre i prosjektet

- Gruppen skal benytte alle våre publiseringsplattformer

- Arbeidsgruppen kan søke støtte og hjelp i og utenfor mediehuset

Oppdraget skal også bidra til kompetanseheving og utvikling. Et delmål med prosjektet vi har startet, er å gi erfaring i nye arbeidsmåter, ny organisering, utnytte styrken i et team og utnytte mulighetene i egenutvikling og læring.

Alt dette er viktig. Men kanskje er dette viktigst av alt: Hvordan kan et mediehus som Adresseavisen bli enda flinkere til å spille sammen med sine lesere for å løse samfunnsoppdraget?

De tradisjonelle mediene har utviklet stor og viktig kompetanse i å innhente, kvalitetssikre og formidle viktige nyheter, fortelle historier og presentere relevante fakta. Vi er en arena for samfunnsdebatt. Noen ganger kan vi avdekke hva som egentlig skjedde, selv om de involverte ikke ønsker oppmerksomhet. Journalistikk innebærer ofte å gjøre en forskjell og å bidra til samfunnsendring og utvikling.

Samtidig endres medietilbud og medievaner. Den digitale utviklingen gjør at vi alle kan velge i en overflod av informasjon. Det er ikke alltid like lett å skille mellom det som er troverdig og det som er rykter eller påstander. Avansert reklame kan av og til fremstå som uavhengig journalistikk.

Vi har også fått helt nye verktøy som innebærer at den enkelte kan delta i debatt og meningsutveksling. Det er grunn til å være kritisk til mye av det som da kommer frem, blant annet er personvernet under press. Men det er også sant at når flere kommer til orde med sine opplevelser, sin kunnskap og erfaring, bidrar det til et enda mer mangfoldig og åpent samfunn.

Noen tror at denne utviklingen fører til den tradisjonelle journalistikkens død. Jeg mener at den blir viktigere enn noen gang. Nettopp når alle kan nå ut med alt, blir det at noen har uavhengighet og kvalifikasjoner til å prioritere, kontrollere og informere på et faglig og etisk grunnlag, ekstra viktig.

Denne styrken i våre redaktørstyrte mediers arbeidsgrunnlag er imidlertid avhengig av at vi utvikler oss i takt med tiden og tar i bruk de verktøyene og mulighetene som blir tilgjengelig. Nettopp de nye digitale samhandlingsmåtene kan bidra sterkt til det.

Mediene har alltid vært flinke til å lytte til og bruke sitt publikum for å finne saker og kontrollere opplysninger. Med nye verktøy er det mulig å øke bredden i kildearbeidet, styrke omfang og systematikk i arbeidet og ikke minst speile enda flere nyanser i kompliserte saker.

Hvilke innspill fra publikum er det da som kan berike journalistikken?

Vi er alle eksperter, om enn på ulike måter. Noen er fageksperter og kan uttale seg fordi de er belest og har drevet systematisk forskning på et felt. Andre kan være eksperter fordi de som brukere har unik erfaring. Andre kan gi innspill til gode og illustrerende eksempler. Noen bidrar best med de gode spørsmålene.

Når mange slipper til med sine innspill, kan vi bli flinkere til å se hvordan samfunnet fungerer for mennesker i ulik alder, ulik livssituasjon eller ut fra hvor man bor.

Nå tenker kanskje noen at Adresseavisens «Oppdraget», som nå er i gang, fort blir mye kritikk og lite ros? Jeg tenker at oppmerksomhet og engasjement er det beste redskapet vi har for å utvikle sykkel- og bussbyen Trondheim til å bli enda litt bedre.

Det er dette samspillet mellom et tradisjonelt mediehus og publikum vi vil utforske videre. Vårt bidrag handler om å prioritere, synliggjøre, illustrere og følge opp.

Ditt bidrag er å engasjere deg og bidra fra ditt ståsted.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?