Kronikk fredag 22. februar 2013

Nyhavna: Mulighetenes bydel

Nyhavna fyller en viktig rolle som aktivt havne- og industriområde i dagens Trondheim. På lengre sikt kan bydelen bli et spennende byutviklingsprosjekt, hvis vi gjennomfører de riktige grepene i riktig rekkefølge.

Saken oppdateres.

2013 kan bli avklaringenes år . Etter at Trondheim Havn avsto arealene langs Brattørkaia til byutvikling har det vært en voldsom byggeaktivitet i området. På få år har Pirbadet fått selskap av Rockheim, et nytt kongresshotell og en rekke næringsbygg. Den nye gangbrua Sjøgangen binder bydeler sammen, og har gjort området mer tilgjengelig for gående og syklende. Dette har vært en naturlig utvikling for et område der den tradisjonelle havnevirksomheten er faset ut. Trondheim kommune og Trondheim Havn vil nå legge til rette for at store arealer i Nyhavna fristilles til byutvikling.

 

Nyhavna er i dag en bydel med en type aktivitet som hører hjemme i en tradisjonell havneby. Bedriftene i området bidrar til en årlig verdiskaping på ca. fem milliarder kroner, og sysselsetter om lag 1800 mennesker. Samtidig gjør de store, sentrumsnære arealene Nyhavna unik i byutviklingssammenheng. Her er potensialet stort for en fremtidig attraktiv bydel, med lite arealkrevende arbeidsplasser, kulturtilbud og boliger i grønne omgivelser. Korte reiseavstander og lave miljøkostnader vil forsterke områdets kvaliteter.

Planleggingen av morgendagens Nyhavna er i full gang. Ny kommunedelplan for området kan legges frem allerede sommeren 2013. En vellykket omforming av Nyhavna har imidlertid noen viktige forutsetninger. Vi starter ikke med blanke ark og åpent landskap, men med et aktivt industriområde der viktige virksomheter har sine rettigheter sikret gjennom langsiktige festekontrakter. Det blir derfor en sentral oppgave å sikre alternative arealer for disse virksomhetene.

Det er i fellesskapets interesse at bedriftene på Nyhavna har forutsigbare rammevilkår for videre drift og utvikling. Et godt samarbeid med dem vil være avgjørende for en fremtidig transformasjon av området. Som ledd i arbeidet med kommunedelplanen er bedriftene blitt spurt om hvor de selv vurderer alternativ lokalisering. Hvilke forventninger og krav må innfris for at en ny lokalisering skal kunne være aktuell? Selv om ikke alle har klare oppfatninger om relokalisering, er dette et spørsmål som må vies betydelig oppmerksomhet.

Gjennom Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) samarbeider Trondheim kommune med ni andre kommuner om næringsutvikling etter mottoet «Alt på rett plass». I samarbeid med IKAP vil kommunen, gjennom en åpen og inkluderende prosess hvor det tilrettelegges for hver bedrift, søke å finne de best mulige løsningene for relokalisering der det er mulig. Der hvor det er samsvar mellom bedriftenes lokaliseringsønsker og mulig areal, vil prosessen gå videre. For andre virksomheter vil en lengre, tidkrevende prosess måtte påregnes.

Behovet for kaikapasitet er et annet sentralt moment i arbeidet med kommunedelplanen. En rekke bedrifter i området er avhengig av kaitilgang og vil være det inntil en alternativ lokalisering er funnet. Dessuten vil det, selv i et fornyet Nyhavna, være behov for en viss kaikapasitet. Vi vet også at den sterke økningen i befolknings- og forbruksveksten vil føre til økt behov for tilgang til sjø. Det vil være dristig av en by som Trondheim å utelukke muligheten sjøen gir som transportåre, uten at man dermed skal se for seg et område preget av containere og stykkgodshåndtering.

Det er grunn til å tro at fremtidens behov for sjøtransport vil føre til press på tilgjengelige havnearealer. Jo bedre vi lykkes i å legge til rette for godshåndtering i samarbeid med våre nabokommuner, jo flere havnefunksjoner vil kunne flyttes ut av byen dersom dette også er et ønske som deles av de samme kommunene.

Parallelt med kommunedelplanarbeidet skal prosjekt «Renere havn» gjennomføres. Nå skal det ryddes i forurenset sjøbunn i hele havneområdet i Trondheim, ikke minst i Nyhavna. 250 millioner kroner skal sikre at fremtidige generasjoner ikke skal måtte overta tidligere generasjoners miljøsynder. Staten bidrar med 75 prosent av kostnaden, mens kommunen og havna fordeler det resterende mellom seg. Dette oppryddingsarbeidet forutsetter en deponiløsning, altså et sted hvor forurenset masse kan innkapsles og lagres slik at den ikke skader miljøet. Forslag til reguleringsplan for et slikt deponi i Nyhavna vil bli fremmet til politisk behandling i år. En opprydding i gamle miljøsynder vil uansett omfang og hastighet i byomformingen tilføre Nyhavna kvaliteter som øker bydelens attraktivitet.

Trondheim kommune og Trondheim Havn samarbeider for en helhetlig, særpreget og attraktiv ny bydel mot fjorden. Nå legges et nødvendig og godt grunnlag gjennom dialog med de etablerte virksomhetene i området, noe som igjen åpner mulighetsrommet for hva bydelen kan fylle av funksjoner i fremtiden. Byutvikling tar tid, men en god prosess i de tidlige faser kan spare tid senere i løpet.

 

 

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?