Det ble en meget kort klem Siv Jensen ga Carl I. Hagen som takk for 28 års partibygging. Men rosebuketten var stor, og den gikk rett til Eli, som også fikk et kyss på kinnet.
40 år og fortsatt frisk og freidig. Fremskrittspartiet var samlet til jubileum på Saga kino i Oslo i går ettermiddag. Her startet Anders Lange sin protestbevegelse mot skatter, avgifter og offentlige inngrep 8. april 1973. I ettertid er det først og fremst Carl I. Hagen som har skapt partiet. Han har også revet det ned og bygd det opp igjen til nye høyder inntil flere ganger. Arven Siv Jensen overtok forutsatte mer rydding i kroker og kriker. Men veien inn i det som er blitt ansett som stuerent, var staket ut. Det handlet om å rydde bort de siste uforutsigbare Hagen-faktene.
Ingen er bedre enn Frp på bursdager og ballonger. I går var det festtaler om fortiden og kamptaler om fremtiden, pluss en film med tidligere NRK-vetaran Tom Berntzen som programleder. Han var i sin tid et yndet objekt for Carl I. Hagens utskjelling av journalister generelt og NRK spesielt, som han frimodig døpte til ARK (Arbeiderpartiets rikskringkasting). Filmen er kjøpt og betalt av Frp og viser en Berntzen like grå som Hagen, men mye mildere i formen enn partibyggeren som fortsatt kan oppildne sine tilhengere.
Forholdet mellom Siv Jensen og Carl I. Hagen har lenge vært anstrengt. Særlig vondt og vanskelig ble det etter at Frp-lederen stoppet Hagens inntreden i Nobelkomiteen, der Thorbjørn Jagland allerede hadde inntatt lederposisjonen. Den politiske forfengelighetens yppersteprester kunne ha kost seg med Nobelpriser. Nå må Jagland gjøre det alene.
Det ligger mer bak, men Nobel-nederlaget var mer enn Hagen hadde ventet og kunne tåle. Han hadde inntil flere saklige og gode argumenter for en plass rundt bordet. Men tross alle sorger ble det en slags forsoning i anledning feiringen av Anders Langes initiativ til et parti som har preget landet mer enn mange tror, liker og ønsker.
Carl Ivar fikk en klem. Det kunne i hvert fall se slik ut. Den var kortere enn de korteste politikerklemmene vi har sett, målt mot for eksempel forsøkene Jens Stoltenberg og Trond Giske har gjort. Siv Jensens klem minnet mest om å klemme på en åpen strømledning. Men til Jensens forsvar må det legges til at klemmekulturen i Frp er ganske utviklingshemmet.
Frp har vært en berg- og dalbane. Turbulent og mange interne oppgjør, der de to største handlet om å kaste ut superliberalistene og de mest ytterliggående innvandringskritikerne. Frp var på full fart ut i to grøfter like etter hverandre. Først Bolkesjø-landsmøtet, der liberalistene ble kastet, og så oppgjøret med Jan Simonsen og Vidar Kleppe. Dagens Frp viser nok at Hagens brutale fremferd var nødvendig for å bygge opp et parti som er klar for regjeringsmakt. Noen av metodene var ren stalinisme, andre var såpass på kanten at Hagen måtte stille i retten.
Dagens Frp er som pyntet for de store salonger. Det tok svært mange år før Høyre glemte at Hagen felte Willoch-regjeringen i 1986. Dagens Høyre har tatt den siste vask for å gjøre Frp stuerent på borgerlig side. Det 40 år gamle protestpartiet er nå for første gang nærmere regjeringsmakt enn noen sinne. Tilliten har økt, partiet er mer integrert i det politiske miljøet og velgerne mer lojale, i tillegg har partiet en profesjonell organisasjon.
Faren for Frp er at de blir som et helt normalt parti, mister sin egenart med protest og populisme, og ender opp som forsvarer av det bestående, med helse og omsorg i forsetet. Det kan bli SV-fella i regjering, som Siv Jensen i går uttrykkelig mener hun skal makte å unngå.
Siv Jensen sier hun ikke skal i regjering for enhver pris. Klemmen hun ga Carl I. Hagen, viser at hun kan selge seg dyrt.