Har privatbilen betydning for handelen i sentrum av norske byer?

Har privatbilen betydning for handelen i sentrum av norske byer? Spør dagens kronikkforfatter. Bildet er fra Elvegata i Trondheim. Foto: Foto: AGNETHE WEISSER, Adresseavisen

I en undersøkelse bestilt av næringsforeningene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø dokumenteres bilbruk i forbindelse handel, og parkeringstilbudets betydning for sentrumshandelen. Administrerende direktør Berit Rian i Næringsforeningen i Trondheimsregionen uttaler til Adresseavisen på bakgrunn av undersøkelsen at bilen er viktig for forbrukeren, og at det ikke går an å tro at man kan få bort bilen når det gjelder handel. «Du kan ikke fjerne parkeringsplasser og samtidig tro at handelen skal øke», sier Rian.

Dette er både riktig og uriktig. I dagens situasjon for norske bysentra er det definitivt riktig. Samtidig er det en kjensgjerning at kvaliteten på tilbudet i sentrum er en like viktig årsak til at sentrumshandelen taper terreng. Når kvaliteten på det kommersielle tilbudet går ned, aksepterer publikum i mindre grad ulempene som er forbundet med å handle i sentrum. Et begrenset parkeringstilbud er den viktigste ulempen, og det er kun når den aktuelle varen eller tjenesten er å få kjøpt bare i sentrum, eller når tilbudet i sentrum er betydelig bedre enn andre steder at de fleste velger sentrum som innkjøpssted.

Denne situasjonen oppstår dessverre stadig sjeldnere. Tilbudet utenfor sentrum oppleves nå som minst like bra, eller i det minste godt nok i forhold til at man slipper parkeringsproblemet i sentrum.

Når tilstandene er slik, må vi samtidig tenke over at hvis vi skulle greie å gjenskape sentrum som den mest foretrukne innkjøpsarena for de fleste, vil det være praktisk talt umulig å skaffe nok parkering. Det betyr ikke at sentrum ikke har mulighet for å gjenvinne sitt hegemoni. Det er nemlig slik at betydningen av parkeringstilbudet er omvendt proporsjonal med attraktiviteten. Jo mer attraktivt tilbudet er, dess større ulemper aksepterer man for å nå det.

Som forberedelse til en landsomfattende undersøkelse Norfakta gjennomførte for meg for en tid tilbake, foretok jeg dybdeintervju med bl.a. et av de mest suksessrike butikkonseptene i Norge. På spørsmål om hva parkering betyr for valg av etableringssted, svarte etableringsdirektøren: «Ingen ting. Våre kunder kommer likevel, selv om de må gå ganske langt». Årsaken er det unike og attraktive tilbudet denne virksomheten representerer, som man finner bare i sentrum. Dessverre lider sentrum av alt for stor manko på slike konsepter i dag.

Satt på spissen, kan vi si at sentrum ikke har et parkeringsproblem, men et attraktivitetsproblem. Løsningen på dette problemet er ikke enkel, bl.a. fordi den også har noe med parkering å gjøre. Sentrums egentlige problem er ikke at man taper konkurransen om kundene. Problemet er at man taper konkurransen om de gode leietakerne. Det vil si virksomheter som kan gjøre sentrum mer attraktivt, kanskje så attraktivt at parkeringstilbudet får mindre betydning på tross av at det kommer mer publikum.

I dagens situasjon velges sentrum bort som etableringsarena av de virksomhetene som kunne ha hevet nivået på tilbudet. Norfakta-undersøkelsen jeg nevnte ovenfor handlet om å dokumentere årsakene til at sentrum velges bort som etableringsarena. Det forundrer kanskje ikke, men parkering kommer ut som den klart viktigste årsaken. Det forteller at også på dette nivået har parkering en avgjørende rolle om sentrum skal styrkes. Dette viser også et paradoks: At veien til et revitalisert sentrum med redusert bilbruk og parkering går gjennom å styrke parkeringstilbudet (inntil tilstrekkelig attraktivitet i det kommersielle tilbudet er oppnådd).

Miljøverndepartementets prosjekt «Fremtidens byer» gir store økonomiske tilskudd til byer som greier å bygge ned parkeringstilbudet. Det fremstår som noe underlig i denne situasjonen. Et slikt tiltak virker naturligvis mot sin hensikt når det settes inn før sentrum igjen har blitt en attraktiv etableringsarena. Nå fungerer dette trolig som en av de viktigste avvisningsfaktorene når det gjelder å skaffe sentrum de virksomhetene som må til for å styrke handelen og skape revitalisering.

Når dette er sagt, avslører den sistnevnte undersøkelsen at det finnes ganske mange andre tiltak som kan settes i verk for å gjøre sentrum mer attraktivt som etableringsarena. Siden de fleste parkeringsplassene som kan bygges med akseptabel kostnad i sentrum for lengst er etablert, vil det være nødvendig ikke bare å sette i gang noen av de andre tiltakene, men også å gjøre mer ut av dem enn hva som i første omgang synes å være nødvendig. Det må til for å oppveie det man ikke er i stand til å oppnå når det gjelder parkeringstilbudet.

Norfakta-undersøkelsen skulle gjøre det klart for sentrumsgårdeierne hva de måtte gjøre for å bli mer interessante overfor leietakermarkedet. En rekke aktuelle og interessante satsingsområder for gårdeierne kom for en dag. Men det var en overraskelse å finne at av de 8 viktigste områdene som kan stimulere til sentrumsetablering, har kommunene ansvaret for 6. Parkering var som man forstår et av disse, men når man tar med de øvrige viser bildet som kommer fram at kommunene selv sannsynligvis er den viktigste årsaken til at sentrum er på vikende front.

odd.midtskog@sentrumsutvikling.no