Det gikk et tog nylig, og vi sto alle igjen på perrongen. Det var i grunnen ikke så rart, vi hadde fått helt uriktige opplysninger om når det gikk, hvor det skulle og hva det kostet.
Marit Arnstad er en av dem som bygger annerledeslandet. Sud om havet hun stundom lyt skrida for å se smekre tog fulle av gods og passasjerer krysse landskapet dobbelt så raskt som trafikken på motorveier vi heller ikke har. Men så vende hun atter mot nord, og slo fast at slik en ting skal vi neimen ikke ha. Vi lever nemlig under en annen logikk. Norske samferdselsutredninger skal ikke dokumentere det mulige, deres funksjon er å slå fast at ingenting lønner seg.
Dette er Jernbaneverkets spisskompetanse. Det finnes ikke den nye tanke som ikke de kan gjøre ulønnsom. Jernbaneverket kunne tapt penger på å selge Justin Bieber-kyss til 14 år gamle jenter. Men denne gang har de gått for langt. Deres utredning er så dårlig at det må undersøkes om den faktisk er resultat av ærlig arbeid.
Det finnes nemlig en annen utredning som gir helt andre resultater. Ikke bare vil høyhastighetstog lønne seg, investeringen vil ha en avkastning som er høyere enn den oljefondet har. Vi kunne satt pengene i vår egen fremtid og fått mer tilbake. Den alternative utredningen er gjort av Deutsche Bahn, et selskap som har 295 000 ansatte, 1000 utredere, omsetter for 300 milliarder kroner i året og har utredet, bygget og drevet lyntoglinjer i mange land. Det sier seg selv at de har lite å stille opp mot Jernbaneverket, som ikke har noen slik erfaring.
Øystein Noreng, tidligere professor ved Handelshøyskolen BI, la Jernbaneverkets og Deutsche Bahns utredninger ved siden av hverandre og oppdaget at det er tyskerne som har svart på Stortingets mandat. Jernbaneverket ser ut til å ha «drevet politikk for å legge debatten om høyhastighetsbaner død», som han skriver i et notat.
Han oppdaget blant annet at Jernbaneverket har lagt som forutsetning at høyhastighetstogene vil halvere antallet flypassasjerer mellom de store byene, men har ikke lagt inn reduserte antall flyavganger. Miljøregnskapet er like oppfinnsomt i togenes disfavør.
Slik klarte Jernbaneverket å drepe de store tankene. Høyre og Arbeiderpartiet har snudd, entusiasmen for at også Norge skal delta i den europeiske togrenessansen er borte. Nå gjenstår bare minnesamværet i Stortinget.
Men det er håp så lenge liket hoster, og nå kremtes det skikkelig. Flere analyser av utredningen viser, på en måte som må skape dypt ubehag hos enhver stortingsrepresentant med respekt for fakta, hvordan Jernbaneverket har manipulert tallene for å komme fram til et mest mulig negativt svar. Oppdraget var å utrede høyhastighetslinjer som også fanget opp mellomliggende trafikk. Det har Deutsche Bahn gjort, Jernbaneverket gjorde det ikke. Stortinget ba om en utredning hvor også godstrafikken var tatt med. Det gjorde Deutsche Bahn, Jernbaneverket gjorde det ikke.
Noreng bruker Oslo-Bergen som eksempel. I Jernbaneverkets utredning (basert på priser som er halvparten av dagens pris på Bergensbanen) blir årlige inntekter 2,7 milliarder kroner. Deutsche Bahn viser at med priser som fortsatt er lavere enn dagens, vil banen generere 11 milliarder kroner årlig. Det er forskjellen mellom et stort tapsluk og en økonomisk gunstig investering. I tillegg vil Deutsche Bahns konsept gi muligheter for en sterk samfunnsutvikling langs hele traseen. Landet bindes sterkere sammen.
Det er en urban myte at Hallgeir Langeland er den eneste som kjemper for lyntogene. For noen uker siden fikk Samferdselsdepartementet et høringsnotat som, forsiktig sagt, fratar Jernbaneverket all faglig ære. Høringsuttalelsen, som anbefaler at det blir foretatt en ekstern vurdering av forskjellen på de to utredningene, er avgitt av Oslo Handelskammer, Oslo Handelsstands Forening, Bergen Næringsråd, Næringslivsforeningen i Stavanger-regionen, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Aalesunds Handelsforening, Haugesundsregionens Næringsforening, Vest-Telemark Næringsutvikling og Næringsforeningen i Kristiansandregionen. Sist jeg sjekket var ingen av disse registrert som lokallag av SV.
Næringsforeningene viser til at Deutsche Bahn har lagt inn langt flere stasjoner på alle traseene, uten å bryte den viktige grensen på 2,5 timer kjøretid fra ende til annen, og skriver: «Det stasjonsnettet DB arbeider med, kan betjene ca 80 prosent av Norges befolkning innen reisetid på ca 1 time eller mindre til nærmeste stasjon (...) Bygging av en slik bane vil også være med å bygge landet.» Men altså ikke annerledeslandet, hvor en samferdselsminister fra Senterpartiet heller vil bidra til å øke sentraliseringen rundt Oslo.
Samme dag som Marit Arnstad sa at hun la alle planer om et høyhastighetsnett til side, fikk hun også brev fra 48 ordførere som ba om det motsatte. De representerer alle partiene på Stortinget, inkludert Fremskrittspartiet. «Stortinget må ikke basere avgjørende valg for norsk samferdsel på én omdiskutert rapport», skriver ordførerne.
Norske ordførere er ikke utopister. Deres verden er det systematiske planarbeidet, verktøyet er tallgrunnlag og prognoser de kan stole på. Når verken næringslivet eller den lokale politiske ledelse i de berørte områdene har tillit til Jernbaneverkets utredning, ville det være særdeles arrogant av Stortinget å legge den til grunn for den viktigste samferdselsavgjørelsen i denne generasjonen.
Stortinget kan ennå velge å la seg inspirere av rett Bob Dylan-låt. Alle vet at «The times they are a-changin» er bedre enn «Slow train coming».