Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Meninger

Utsalg av allmenning

  •   Svein Reppe Norske Sjømatbedrifters Landsforening Leder

Utsalg av allmenning

Den bebudede oppheving av eierskapsbegrensingen innen norsk lakseoppdrett vil kunne sette hele næringa i spill. I sin ytterste konsekvens kan hele næringa bli kontrollert fra utlandet. Norge blir da å betraktes som et rent produksjonsområde og den økonomiske uttelling av dette kan bli liten for vår nasjon
På spill: Den bebudede oppheving av eierskapsbegrensingen innen norsk lakseoppdrett vil kunne sette hele næringa i spill, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Rune Petter Ness)

På spill: Den bebudede oppheving av eierskapsbegrensingen innen norsk lakseoppdrett vil kunne sette hele næringa i spill, skriver kronikkforfatteren. Foto: Rune Petter Ness

Dette leses nå:

Kommentar lørdag 20. desember 2014

Jakten på den norske riking

De som heier aller ivrigst på fortsatt formueskatt i Norge, er utlendinger som konkurrerer med norskeide virksomheter.

Leder lørdag 20. desember 2014

Molde best for pasientene

I valget mellom to gode alternativer, har helseministeren valgt den faglig beste lokaliseringen av nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal.

Lørdagskommentar 20. desember 2014

Når pressen overtar for PST

Journalister oppdaget overvåkning rundt landets maktsentra. Det burde myndighetene ha gjort. Skandalen ligger likevel i at alle som har ansvar, er mest opptatt av å pulverisere det.

Kronikk lørdag 20. desember 2014

Tomasmesse

Dagen i morgen, 21. desember, ble i vår katolske periode feiret som apostelen Tomas’ messedag. Han var den første apostel som anerkjente Jesu guddom.

Signert fredag 19. desember 2014

Det svartgrå folket

Sorgens farge har overmannet oss. Svarte klær, svart interiør, svarte negler, håndklær og husgeråd, svarte husvegger og det siste jeg så: svart julepynt! Og der det ikke er helt svart, så er det nyanser av grått og mørkebrunt. I noen helt sprelske tilfeller kan man også skimte litt beige eller hvitt.

Leder fredag 19. desember 2014

Nå er det opp til Cuba

Cuba har ikke lenger noen unnskyldning for å nekte oppmykning av politikk og økonomi, hvis USA opphever handelsblokaden.

Kronikk fredag 19. desember 2014

Tegn på håp

Det er advent. Lys tennes og lys trenges. Det kjennes ikke minst her i Longyearbyen på 78 grader nord. Ute er det knapt forskjell på natt og dag. Men inne brenner lysene og julen nærmer seg, høytiden med det paradoksale budskapet om hellig nærvær og fred på jorden.

Kommentar:

Og nå må det spares

For at det nye fellessykehuset i Nordmøre og Romsdal ikke skal bli et luftslott, må det spares penger i hele Helse Midt-Norge.

Signert torsdag 18. desember 2014

Lys i vintermørket

Så er det bare få dager igjen til sola snur, men julefreden som englene angivelig sang om for to tusen år siden, lar vente på seg også denne gang. – Surprised? Som de nå sier helt ned i småskolen.

Kommentar

Nå er Trondheim en eventyrby

Midtbyen får mye juling. Men julepyntet er det lite som kan måle seg med byen vår.

Det er opp til regjering og storting å ta de grep som trengs for å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

.De fleste tenker på et stykke landjord når ordet allmenning blir brukt. I tillegg tenker vi på vår alles rett til å ferdes i utmark selv om den er på private hender, den såkalte allemannsretten. Allemannsretten er en gratis fellesgode og en del av vår kulturarv.

Få tenker på at Norges største allmenning ikke ligger på land, men derimot i sjø og hav. Våre havområder, som strekker seg fra kystlinjen og 200 nautiske mil ut i havet, er et langt større areal enn hva vi har av landjord. Her finnes ikke private eiere og alt kan betraktes som en del av den norske allmenning.

Dette betyr ikke at det er fritt fram for den norske befolkning å utnytte de ressurser som måtte befinne seg i vannmassene, på bunnen, eller sågar under bunnen. All næringsutøvelse i sjø og på hav forutsetter at utøveren er gitt rettigheter fra norsk myndigheter til utøvelsen. Gjerne gis dette i form av lisenser eller konsesjoner. Det er verd å merke seg at innen lakseoppdrett har de aller fleste av de ca 1000 konsesjonene som er i drift vært delt ut gratis, uten noen form for vederlag til kommune, fylke eller stat

Etableringen av Norges 200 mil sone og fiskevernsonen rundt Jan Mayen var ment å skulle være en beskyttelse for norske næringsmuligheter og vår økonomiske utnyttelse av disse. Dette gjelder for fiskeriene og petroleumsindustrien, men ikke for oppdrettsindustrien. I fiskeriene fiskes alle norske kvoter av norske fartøy, og all olje og gass er norsk eiendom selv om det finnes mange utenlandske operatører på vår sokkel. Når det kommer til oppdrett av laks er historien en ganske annen. Mye, og stadig mere, av norske produksjonsområder for laks kontrolleres fra utlandet. Altså, arealer vi har stilt til rådighet for oppdrett i den norske allmenning, er kontrollert av eiere som ikke en gang skatter til landet vårt. Dette synes jeg er svært problematisk.

Jeg forstår at de 4 friheter EU er bygget på, nemlig; fri flyt av varer, -personer, - tjenester og -kapital også gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Landbruk og fiske, hvor Norge har stor sjølråderett, er unntatt fra denne avtalen, men på ett eller annet vis har vi ikke den samme råderett når det kommer til produksjon av mat i sjøen. Dette kommer tydelig til syne ved at Norge må bøye seg for EU når det kommer til eierskapsbegrensinger i retten til å drive produksjon av laks. Den var tidligere begrenset til 25 % for en enkelt aktør, men ser nå ut til ikke å få noe øvre tak. Årsaken til dette er sterkt press fra ESA, som er EFTAs’ overvåkningsorgan på at EØS-avtalen følges. Slår det verste senarioet til kan vi altså om noen år være i den situasjon at hele den norske oppdrettslaksproduksjonen eies av ett, eller kanskje to selskap, hvorav ingen av dem nødvendigvis trenger å ha hovedkontor i Norge.

Det hører med til historien at forholdene rundt 25 prosent eierskapsgrensen ble fremmet for ESA av Marine Harvest, og kom ikke opp som følge av at EU syntes norske begrensinger var urimelige i forhold til de 4 friheter. Største aksjonær i Marine Harvest er Jon Fredriksen, og som sikkert kjent for noen har han for lenge siden flagget seg og sitt til skatteparadiset Kypros.

Selskapet Statoil er så politisk beskyttet at ingen vil at staten skal selge seg helt ut. Fra et norsk ståsted må det som nå foregår i oppdrettsnæringen være mer alvorlig enn om staten har solgt Statoil til ExxonMobil eller BP. Om noen få generasjoner er det slutt på oljen og gassen på norsk sokkel. Mens norskekystens marine ressurser er evigvarende. Den blir stadig viktigere, for den skal vi og verdens befolkning bokstavelig talt leve av i all fremtid.

Jeg begynner å dra på årene og har klart å skaffe meg erfaring nok til å forstå at den økonomiske tyngdekraft er nesten like sterk som den fysiske. I tillegg er jeg liberal av vesen. Men ett sted mener jeg det allikevel må gå en grense for hvordan vi skal forvalte våre felles nasjonale ressurser. Tenk hvilket ramaskrik vi ville få hvis samene solgte unna beiterettighetene sine til asiater som kun var ute etter horna på reinsdyra. Det ville bli oppfattet som helt på jordet, for ikke å si vidda!

Det er opp til regjering og storting å ta de grep som trengs for å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon. For øyeblikket synes ambisjonene å være at Norge skal bli verdens ledende sjømatfilial. En filialstatus lar seg ikke reversere, uansett hvor mange delegasjoner regjeringen sender til Kypros eller London for å tale Norges sak - med bøyd hode. Det er et paradoks at striden om Cermaq nådde et foreløpig høydepunkt samtidig med at det norske folk feiret sin Grunnlov og nasjonale selvråderett.

Etter dette har det vært stille fra Regjeringen inntil på kvelden den 10. juni. Da slipper minister Giske nyheten om at de allerede dagen etter vil fremme en proposisjon for Stortinget som åpner for at Staten kan kjøpe seg opp til 65 prosent i Cermaq, alternativt salg av dagens eierpost på rundt 43 prosent hvis prisen blir god. Det blir spennende å se hva utfallet blir – kjøp eller utsalg, Norge eller utflagging?

 

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus