Kronikk fredag 5. juli 2013

Mange voldtektsofre har skyhøy promille

Prøver som er tatt av kvinner som har henvendt seg til overgrepsmottaket i Trondheim, viser at de i snitt hadde en promille på 1,9 da overgrepet skjedde. Det er nok til å sette en ung kvinne helt ute av spill.

Mange kvinner som tar kontakt med overgrepsmottak i Norge mener de har vært utsatt for seksuelle overgrep mens de sov.Foto: Johannessen/, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Mange kvinner som tar kontakt med overgrepsmottak i Norge mener de har vært utsatt for seksuelle overgrep mens de sov, eller ikke var i stand til å samtykke eller yte motstand. Av og til husker, eller de vet ikke, hva som er skjedd. De kan ha en vag følelse av ubehag i underlivet, eller ha våknet opp uten truse. Andre kan ha fortalt om seksuelle hendelser de skal ha vært utsatt for, bilder eller filmer kan ha vært framlagt.

Noen av disse kvinnene lurer på om de kan ha vært utsatt for ufrivillig påført bedøvelse med legemidler eller illegale rusmidler («date rape drugs»). Det er liten kunnskap om utbredelsen av slik neddoping i Norge, og om hvilke stoffer som eventuelt brukes.

Dette har vi undersøkt ved St. Olavs Hospital her i Trondheim. Overgrepsmottaket tar i mot pasienter fra hele Sør-Trøndelag og ligger på Kvinne-barn-senteret på sykehuset. De fleste som kommer til mottaket er unge kvinner, med gjennomsnittsalder på 24 år. I senere tid har cirka 100 kvinner henvendt seg til overgrepsmottaket hvert år. Vi gjennomgikk et sju og et halvt års materiale av urin- og blodprøver fra kvinner som hadde henvendt seg til overgrepsmottaket.

Resultatene er oppsiktsvekkende, men ikke overraskende når de sammenholdes med resultater fra lignende undersøkelser i andre vestlige land. Alkohol var det dominerende rusmidlet som ble påvist. Blant de som ble testet innen tolv timer etter overgrepet, fikk 85 prosent påvist alkohol. Funnene stemmer bra med at 84 prosent oppga at de hadde drukket alkohol i forkant av overgrepet. Alkoholnivåene var gjennomgående svært høye. Når vi beregnet alkoholkonsentrasjonen i blodet rundt tidspunktet da overgrepet ble begått, var nivået i gjennomsnitt på 1,9 promille. Et så høyt alkoholnivå er nok til å sette de fleste mennesker ut av spill – særlig unge kvinner som i liten grad er tilvent alkohol.

De fleste som kom til mottaket hadde vært utsatt for voldtekt i private omgivelser. Overgriper ble oftest oppgitt å være en venn eller tilfeldig bekjent. Når det gjaldt de pasientene som hadde høyest promille, ble overgriper oftere beskrevet som helt fremmed, det vil si såkalt overfallsvoldtekt.

Urinen ble også undersøkt for en rekke andre stoffer. Hos så mange som en av fem fant vi sløvende og beroligende legemidler, eller illegale rusmidler. Disse funnene ble for det meste forklart av eget, frivillig inntak. Det var ingen av prøvene som viste overraskende funn av såkalte «date rape drugs», verken av stoffer som GHB (gammahydroksybutyrat) eller noen av de hurtigvirkende sovemedisinene som vanligvis blir mistenkt i slike saker. Alle kvinnene som «uventet» testet positivt på beroligende legemidler oppga enten rusmisbruk eller angstplager. Disse stoffene kan ofte påvises flere døgn etter inntak. Vi kunne derfor ikke utelukke at de likevel hadde brukt medisinene frivillig noen dager i forveien, selv om kvinnene ikke opplyste om dette.

Er det da noen vits i å ta slike prøver? Ja, det mener vi. De høye alkoholkonsentrasjonene kan i rettslig sammenheng tjene som indikasjon på at kvinnene var så sanseløst beruset at de ikke var i stand til å samtykke til de uønskede seksuelle handlingene. I norsk straffelov er seksuell utnyttelse av en persons hjelpeløshet grunnet bevisstløshet, rus eller søvn definert som voldtekt. Vi vet også at ufrivillig neddoping forekommer, selv om det sannsynligvis er sjelden. Da er det viktig å sikre seg urinprøve så raskt som mulig, slik at man har en mulighet til å påvise dette.

Hva kan vi ellers bruke disse funnene til? Vi mener det er viktig å opplyse om sammenhengen mellom visse typer av voldtekt og høye alkoholnivåer. Nylig kom en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Denne påpeker at rus er den viktigste risikofaktoren for voldtekt, hvis man ser bort fra kjønn og ung alder. Dette betyr ikke at ofrene selv er skyld i overgrepet. Ansvaret for voldtekten ligger ene og alene på overgriper. Bruk av alkohol og andre rusmidler er sårbarhetsfaktorer for voldtekt, ikke årsaksfaktorer. Når unge kvinner inntar store mengder alkohol eller andre rusmidler, gjør de seg sårbare for alle typer av voldtekt, men særlig for de skremmende og relativt sjeldne overfallsvoldtektene. Det hjelper ikke med selvforsvarskurs hvis man er så overstadig beruset at man nesten ikke kan stå på beina.

Denne kunnskapen bør brukes i forebygging. Både foreldre, lærere, helsepersonell og andre voksne bør opplyse unge gutter og jenter om seksualitet og grensesetting, men også om alkoholens uønskede sider. Målet må være å gi de unge en forståelse av at hvis de drikker store mengder alkohol, gjør dette dem sårbare for blant annet voldtekt. Vet de dette, kan de kanskje passe bedre på seg selv og på hverandre. Helst så de drikker mindre alkohol, men også slik at de tar vare på venninnen som allerede er overstadig beruset – og i hvert fall ikke lar henne snuble hjemover gjennom parken alene.

Studien er sponset av Extrastiftelsen Helse&Rehabilitering, via Norske kvinners sanitetsforening, og Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU. Artikkelen «Ethanol and drug findings in women consulting a Sexual Assault Center - Associations with clinical characteristics and suspicions of drug-facilitated sexual assault» er nylig publisert i Journal of Forensic and Legal Medicine.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?