–Nei så tjukk du har blitt, synger Ole Ivars. Helseministeren liker ikke det han kaller pushing av usunn mat.

Helseminister Jonas Gahr Støre er lite fornøyd med praksisen i kiosker og bensinstasjoner, som blant annet innebærer at hver bolle blir billigere hvis du kjøper flere. Foto: Håkon Jacobsen, Adresseavisen

Overalt blir vi påprakket varer vi aldri hadde tenkt å kjøpe. I kiosker og på bensinstasjoner heter det alltid: – Vil du ha drikke til pølsa? Tre boller, betal for to? Kanskje et pizzastykke? Eller skal det være kaffe, som de alltid sa på Mac Donalds inntil nylig. Menyene står i kø. De er i sum billigere enn varene hver for seg, og frister dermed til å gjøre en god handel. I Reitangruppen, som eier Narvesen og 7-Eleven, økte menyomsetning med rundt 30 prosent i fjor. Kioskkjeden Mix, som Norgesgruppen eier, solgte samtidig annenhver pølse i meny.

Det er ikke noe galt ved å tilby kundene noe ekstra til en billig penge. Pølse med brus, og kanskje en gratis avis på kjøpet, er bare en smittsom kreativitet fra de andre store kjedene som lenge har holdt på slik. På Ikea er det nesten ikke mulig å komme ut av labyrinten uten en masse småting du aldri hadde planer om å kjøpe. I tillegg er svenske kjøttboller en rimelig fristelse på vei ut.

Dagligvarebutikkene har smarte hylleplasseringer som får oss til å kjøpe mer. Bensinstasjoner og kiosker har kommet etter. Der er personalet bak en disk, og må derfor spørre kundene for å oppnå ekstrasalg.

Det er akkurat den handlingen helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) velger å kalle pushing, et negativt ladet ord som gir assosiasjoner til narkohandel. Ministeren mener pushingen av usunne varer medfører et helseproblem. –Jeg har kalt det pushing før og fått kritikk for det, sier han til Aftenposten. Men Støre synes begrepet er dekkende, og er lite fornøyd med praksisen i kiosker og bensinstasjoner.

Tolker vi Støre rett, er det ikke selve pushingen, men varene som blir forsøkt solgt, han reagerer på. Det er usunn mat, altså boller, burgere og pølser, pluss søt drikke som cola. Sist helg var jeg innom Bolleland, en bensinstasjon midt i anleggsområdet for ny E6 og Dovrebane langs Mjøsa. Det er en liten stasjon for drivstoff, men selveste bollekongen blant bensinstasjoner. Min hensikt var diesel og kaffe. Resultatet ble fem rosinboller i tillegg. Tilbudet ble høflig servert og var uimotståelig.

Kjedene har konkurranser mellom butikkene og mellom de ansatte for å prakke på forbrukerne varer. I fjor ble det solgt 40 millioner boller her i landet. Landets største bensinstasjon for boller, altså den nevnte stasjonen på Espa ved Mjøsa, solgte over 1,5 millioner boller. Det ble delt ut bonus på 75 000 kroner til hver av de 18 fast ansatte ved årets slutt for innsatsen. Før bollene ble satt i system, var bensinstasjonen nær konkurs. Rema og Norgesgruppen har belønningssystemer som kan ligne.

Helseministeren synes det er betenkelig at de ansatte blir honorert for å gi kundene et mildt press for å kjøpe boller og brus. Men han avviser et forbud mot pushing, og appellerer i stedet til at forbrukerne bruker sin makt og sier ifra. En større undersøkelse viser at ungdom ønsker sunnere tilbud enn pølser, og er restriktive mot reklame for snarmat. –Det er et moralsk problem at det er så ensidig vareutvalg i kioskene. Folk har ikke reelle muligheter til å velge noe sunt, sier Annechen Bugge, forsker ved Senter for forbruksforskning.

Moral er først og fremt et personlig spørsmål. I neste runde kan det kanskje være et samfunnsanliggende. Det er fint at ikke Jonas Gahr Støre vil bestemme hva kiosker og bensinstasjoner skal selge eller hvordan de former sine tilbud. Vi har allerede Brustadbua. Det må være mer enn nok. Forbrukerne må ha frihet til å velge selv. Det er lov å gå forbi. Og det er butikker nok til å brødfø alle, nesten frem til midnatt, også i mange bygder.

Trond Viggo Torgersen har sagt det slik: «Du må tenke sjæl».