Tord er i tenkeboksen. Han har arvet en skadeskutt klimapolitikk og en havarert månelanding fra en gårdbruker på Leinstrand. Tord vet ikke helt hva han skal gjøre med det.
Tord Lien er Fremskrittspartiets nye wonderboy. Han har studert historie ved NTNU, har åtte år bak seg på Stortinget og var nytilsatt kommunikasjonsdirektør ved TrønderEnergi da Erna ringte. Tord slapp alt han hadde i hendene og fløy sørover. Han var raskt på banen med å støtte petroleum i Barentshavet og monstermaster i fjellheimen, men skjønte snart at ikke alt var som før: «Som stortingsrepresentant kan man knalle i vei om mye og mangt, som statsråd må man være litt mer forsiktig», sa han under Statnett-konferansen, 14 dager etter at han overtok som oljeminister.
Hvis du er opptatt av klima, kan du lett forledes til å tro at det er miljøvernministeren som skal redde oss. Tine Sundtoft representerte Norge under klimatoppmøtet i Warszawa og er den som har ansvaret for å forhandle frem internasjonale avtaler om utslippskutt og klimafond. Men for en petroleumsnasjon som Norge er det oljeministeren som må komme opp med tiltakene. Enøk, karbonfangst og utbygging av vindkraft er alle saker på Tords bord. Bevilgningene som finansierer forskningsprogrammene for miljøvennlig energi kommer også fra hans departement.
Tords største hodepine er antagelig månelandingen på Mongstad. Ola Borten Moe kansellerte prosjektet som det siste han gjorde i statsrådstolen. En klok beslutning, fordi prosjektet bandt opp både penger og oppmerksomhet, men dermed er ikke saken løst. Snarere tvert om. For hva skal vi gjøre i stedet? Tord må presentere nye klimatiltak som monner, men det er langt fra åpenbart hva det skal være. Det er derfor Tord er i tenkeboksen.
Mens Tord tenker, forverres klimaproblemene. CO2-utslippene øker, isen smelter, tropiske stormer herjer og tiltakene skubber. Vi protesterer mot CO2-utslipp, men også mot vindmøller. Vi vil ha karbonfangst, men ikke CO2 i bakken der vi bor. Tyskland er blitt en pioner på solenergi, men øker samtidig forbruket av kull. USA skifter ut kull med skifergass og reduserer CO2-utslippene, men står samtidig i fare for å forurense grunnvannet.
Det er ikke enkelt, Tord!
Kanskje kaster Tord et misunnelig blikk mot Kina? Der skjer det masse både på fornybar energi og karbonfangst, uten at noen protesterer. Det er ikke kultur for å protestere i Kina. Ikke sendes tiltakene ut på høring heller.
Utslipp av klimagasser er uløselig knyttet til produksjon og forbruk av energi. Petroleumsutvinning, industriproduksjon og transport er de tre største utslippskildene. Enøk, karbonfangst og overgang til fornybar energi er de tre viktigste tiltakene. Alt handler om energi. Og energinasjonen Norge forventes å ligge i tet. Vi har både ansvar, som petroleumsnasjon, og pengene som skal til for å handle. Og handle må vi, ute som hjemme. Det kreves reelle klimatiltak med målbar effekt. Diffus hestehandel med virtuelle utslippskvoter i klimabørsens dunkle bakrom har utspilt sin rolle. I hvert fall i denne omgang.
Toppmøtet i Warszawa var ingen kioskvelter. Delegater fra 190 land produserte ikke annet enn mer CO2 på inn- og utreise. De fleste var antakelig smertelig klar over at de gjorde en dårlig jobb. Eller at de ikke hadde handlingsrom. Verdenssamfunnet reagerer for sent, men ingen ser ut til å kunne skjære gjennom. Det er stadfestet, med 95 prosent sannsynlighet, at den globale oppvarming er underveis og at menneskene er sterke bidragsytere. Det er også stadfestet at oppvarmingen snart vil være irreversibel. Men heller ikke det fører til tiltak. Det beste vi kan håpe på er å bremse oppvarmingen.
Kampen om klimapolitikken er komplisert. Tord er for så vidt godt skodd. Han tok sin Master ved NTNU på kampen mot svenskene i 1905. Kanskje er det mer relevant enn vi tror. Unionsoppløsningen var et diplomatisk mesterstykke som kan gi nyttig inspirasjon i klimakampen.
Tord er i tenkeboksen. Det er bra. Etter Mongstad trenger vi en offensiv og godt gjennomtenkt klimapakke. Enkle løsninger finnes ikke. Men bli ikke der inne for lenge, Tord! Her ute begynner det å haste!