Nok en gang gjør norske elever det elendig i matematikk og naturfag. Nok en gang får vi et Pisa-sjokk. Nok en gang forsøker Utdanningsforbundet å prate bort problemet.

Realfagene har alltid hatt stor betydning for oppbyggingen av norsk økonomi og velstand. Fra vikingtiden, hvor realfagskunnskap gav grunnlaget for byggingen av vikingskipene og frem til vår tid går det en linje.

Realfagskunnskapene har bidratt til å legge grunnlag for verftsindustrien og handelsflåten, prosessindustrien, havbruksnæringen og IKT-sektoren. Uten realfag ingen velstand, ingen velferd. Uten gode realfagskunnskaper ingen «nordisk modell» eller «norsk modell».

Mange trodde tidligere at Norge hadde «verdens beste skole». Desto større var sjokket i 2001, da Norge fikk sine første Pisa-resultater. De viste at norske elever var middelmådige. Sjokket fra 2001 var startskuddet for en omfattende selvransakelse og forbedringsiver fra et samlet norsk utdanningsmiljø.

Pisa 2012 viser oss at norske elever fremdeles er middelmådige. Det er forstemmende, og ikke så rent lite overraskende å høre Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handals forsøk på å bagatellisere norske skoleelevers svake matematikk- og naturfagskunnskaper. Vi må slå fast dette først: Pisa måler ikke «hele skolesystemet». Ei heller måler den kunnskap i kunst, kroppsøving, eller «demokratiforståelse». Men Pisa måler kunnskapsnivået i matematikk, naturfag og lesing, og der scorer norske elever dårlig. Norske elever er omtrent på OECD-snittet i naturfag og matematikk, og scorer lavere i matematikk nå enn for ti år siden. Disse resultatene står ikke i noe rimelig forhold til ressursbruken.

Pisa-resultatene viser at Norge har en utfordring. Denne utfordringen møter Utdanningsforbundet med bortforklaringer som i realiteten er en aksept for middelmådighet. Men greit nok er ikke bra nok. Vi trenger klare og uttalte ambisjoner. I det verdiskapende næringslivet vil en god leder ta målbart negative resultater på alvor, og aktivt og offensivt forsøke å endre disse. På samme måte er AS Norge avhengig av positive resultater for å sikre driften av velferdssamfunnet. Høy realfagskompetanse er en innsatsfaktor som må være på plass i AS Norge. Når vi nå ser at vi ikke har denne innsatsfaktoren på plass bør alarmklokkene ringe i lærerkorpset. Dette problemet vil ikke Utdanningsforbundets nestleder ta inn over seg. Han velger i stedet å vektlegge at norske elever har god demokratiforståelse, og at det ikke er noen grunn til å overdramatisere Pisa-resultatene.

De fleste av oss er, med rette, stolte av «Den nordiske modellen». Norge scorer jevnt over høyt i målinger av levestandard, livskvalitet og så videre. Vi er bare fem millioner innbyggere, de sosiale forskjellene er små sammenlignet med andre land, vi har minimale underklasse- og ghetto-problemer, en høyt utdannet befolkning, en brukbart fungerende infrastruktur og lite korrupsjon. Alle får skolegang, og vi bruker mye penger på skolesektoren. Med andre ord ligger alt til rette for at norske elever skal score høyt både på matematikk, naturfag og lesing, som Pisa måler.

Regjeringen vil ha et lærerløft. Viktigheten av gode lærere kan ikke understrekes nok. Men da må også lærerne selv vise vilje og ambisjoner på kunnskapens vegne. Fremskrittspartiet vil ikke være med på å «snakke ned» norske lærere. Tvert i mot tar vi norske lærere og Utdanningsforbundet på alvor, og tok egentlig for gitt at de viser vilje til styrket innsats. Dessverre ser vi i stedet at de åpenbart middelmådige resultatene bagatelliseres og snakkes vekk.

I det store BI-prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» ledet av Torger Reve og Amir Sasson slås det fast at Norges verdiskapende næringer er kompetansebaserte, og at dette vil bli enda sterkere i fremtiden. Olje- og gass, fornybar energi, maritim/offshore og marin, finans og IKT er verdidriverne som skal sikre fremtidens velferdssamfunn. Ulike bransjer, men alle har en ting felles: De bygger på realfagskunnskap.

Vi må også ta innover oss at oljeinntektene etter all sannsynlighet vil falle i årene fremover. Disse inntektene må erstattes dersom velferd og velstand skal kunne opprettholdes. Det er derfor bekymringsfullt at realfagene gjennom en årrekke har blitt svekket. Det er faktisk svært dramatisk at kunnskapsnivået hos elevene som kommer ut fra grunnskole og videregående skole har blitt stadig lavere. Følgelig er det også blitt svært få primærsøkere til mange av realfagene i høyere utdanning. Denne utviklingen må snus. NHO, Norsk Industri, Tekna og Nav anslår ingeniørmangelen i Norge til mellom 12- og 16000. Samtidig sliter Universitets- og høyskolesektoren med realfagstudenter som ikke behersker matematikk godt nok.

Vi må satse på kvalitet. Basisfag som lesing, skriving og regning, og god klasseledelse må prioriteres. Derfor satser da også regjeringen massivt på videreutdanning av lærerne. Men dette er ikke nok. Det må en kvalitetsbedring og en holdningsendring til i alle nivåer av utdanningssystemet. Lærerne må ta tyren ved hornene og innrømme at Norge har et problem, at problemet er alvorlig, og at de har vilje til å løse det. Vi forventer et offensivt Utdanningsforbund! Det trenger norsk skole. Hvis det er slik at Utdanningsforbundets uttalelser er representative for lærernes problem- og virkelighetsforståelse står norske elever og norsk skole overfor et større problem enn Norge fortjener.

Kronfikkorfatter Sivert Bjørnstad er utdanningspolitisk talsmann for Frp. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen