Drap etterlater mer enn bare smerte. De mange ubesvarte spørsmålene er en tung byrde.

Jeg husker ennå dagen da offeret i Lesja-saken ble funnet. Etter en drøy måned fant de den 14 år gamle jenta i en skråning på Sunnmøre. Voldtatt og drept. For en tiåring gjorde saken voldsomt inntrykk. Hvordan kunne noen gjøre dette mot en ung jente?

Drap har mange offer. Den drepte. Familien og de etterlatte. Lokalsamfunn. Oss alle. Drap skaper så mange traumer.

Drapssakene preger oss. Noen mer enn andre. Spesielt sterkt føler vi på gjenkjennelse. Barnets sjokk over at noen kan drepe et barn. At drap kan skje i vårt eget trygge nabolag. Den hyggelige naboen som plutselig blir drapsmann. Å kjenne på alle foreldres store skrekk; å miste et barn. Vi har følt på sorgen og fulgt med på rettssakene. Sett at den skyldige har fått sin straff. Deretter er det blitt stille.

Hva skjedde egentlig med drapsmannen? Adresseavisen har sett på drap i Trøndelag de siste 30 årene. Historier som kan rive opp vonde minner. Men også en unik dokumentasjon av vår nære historie. Mange av sakene har gjort sterke inntrykk, andre har vi nesten glemt. Flere saker har vært mye omtalt. Noen har det vært ganske stille rundt. For de etterlatte er smerten like stor. Vonde drapssaker berører lokalsamfunn lenge etter at avisene slutter å skrive om dem.

Denne serien handler først og fremst om drapsmennene. Vi vet lite om hvem de er og hvorfor de dreper. Som gruppe er de lite forsket på. Det eksisterer desto flere myter. Ikke alle har rot i virkeligheten. Vi har stilt spørsmål som sjelden blir stilt.

Hva får et menneske til å drepe? Svært få drap er planlagt. De aller fleste drap blir begått i affekt. Det er heller ikke slik som vi ofte tror, at drapsmenn allerede er kriminelle. Mange drapsmenn har helt rent rulleblad. Betyr det at hvem som helst kan bli drapsmann? Og hva skjer egentlig med den dømte etter soning? Et bærende prinsipp i vårt rettssystem er at den dømte skal få sjansen til å skape seg et nytt liv. Det er kanskje ikke så enkelt.

Lite fenger oss så mye som en god krim, vel å merke i fiksjonens verden. For ingenting vekker vår frykt og avsky mer enn drap. Fantasien overgås stort sett alltid av virkeligheten.