Den blå regjeringen har meget dårlig tid, men fastholder ambisjonen. Det gir i det minst et lite håp.

Statsminister Erna Solberg (H) løfter klimapolitikken høyt opp på den politiske dagsorden. Det er bra og det er høyst nødvendig for i det hele tatt å kunne ha en mulighet til å nå de ambisiøse målene som er satt. Utviklingen går ikke rett vei, til tross for at en rekke tiltak er på plass. Klimaeksperter mener at man ikke kommer utenom elektrifisering av sokkelen, men også det vil ta tid og koste dyrt.

Miljødirektoratet la nylig frem en dyster rapport som konkluderer med at Norge vil få store problemer med å komme i mål. Fagfolkene konkluderer med at det er teknisk sett mulig, men meget krevende. Klimadirektør Nils A. Røkke i Sintef peker særlig på behovet for en mer ambisiøs klimapolitikk for petroleumssektoren. Han mener det er nødvendig å se CO2-rensing og strøm til sokkelen i sammenheng.

Krever regjeringen at Utsira-høyden skal forsynes med strøm, kan det åpne for et gigantisk renseanlegg for gasskraftverket på Kårstø, mener Sintef. Men hva regjeringen vil kreve er ikke klart. Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) sa til Adresseavisen i går at han ikke tar valg om tekniske løsninger på norsk sokkel, men at Statoil er godt kjent med rammevilkårene for valg av kraftløsning. Lien sier han ikke kan kreve elektrifisering, noe et klart flertall på Stortinget mener han kan.

Det er ventet at olje- og energiministeren i mai vil angi hvilken løsninger han ønsker både når det gjelder elektrifisering og lokalisering av et fullskala renseanlegg for CO2. Tord Lien sitter med et tungt ansvar. Mens utslippene i andre sektorer har gått ned eller flatet ut, er utslippene fra olje- og gassektoren nesten doblet siden 1990, som er referanseåret i klimapolitikken. Målet er å kutte 30 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2020.

Politikerne er kraftig på etterskudd. Det er prisverdig at statsminister Erna Solberg er tindrende klar på at klimamålene står fast og skal oppfylles.

Den politiske fallhøyden er stor.