I Trondheims-regionen finnes innsikt som har forandret verden og kunnskapsmiljøer med kraft til å forbedre den.

Sterke kunnskapsmiljøer som NTNU og SINTEF kan gi regionen dobbelt gevinst ved å skape nye bedrifter og trekke til seg virksomhet fra andre steder, skriver kronikkforfatterne. Foto: RICHARD SAGEN Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen, Foto: ©RICHAR

Men mange av de største prestasjonene kjenner ikke en gang våre egne innbyggere til. På langt hold er bildet av regionen vår enda mer uklart.

Vi må bli bedre på å vise fram alt vi får til. Samarbeidsorganet Trondheims-regionen inviterer derfor kunnskapsmiljøene ved NTNU, SINTEF og HiST med på et felles løft sammen med lokalt næringsliv. Stikkord: Synliggjøring av det vi virkelig er gode på, og karrieremulighetene i regionen. Mål: Flere gode hoder til Trondheimsregionen. Flere nye og framtidsrettede bedrifter, særlig med utspring i trøndersk spisskompetanse innen teknologi.

Storbyregioner i Norge og utlandet utkjemper en kamp om kunnskap og kapital. Alle ønsker sunn vekst og gode liv for befolkningen. Alle ruster seg for framtiden. Alle vil oppfattes som attraktive. Å synliggjøre egne fortrinn og kvaliteter er stadig viktigere.

Trondheims-regionen har gode forutsetninger for å hevde seg i konkurransen blant storbyområdene. Vi har allerede et utmerket renommé. Selskapet Ordkraft måler regionenes anseelse i Omdømmebarometret annethvert år. Undersøkelsene i 2009, 2011 og 2013 viser at innbyggere i andre landsdeler har inntrykk av Trondheims-regionen som det beste området å bo, jobbe og studere. Vi skårer systematisk høyere enn Oslo-, Bergen- og Stavangerregionen på de grunnleggende spørsmålene om oppfattet kvalitet.

Men flere funn gir grunn til selvkritisk ettertanke. De spurte mener at det er lettere for et par å finne jobb i Oslo og Stavanger enn i Trondheim. De mener også, paradoksalt nok, at folk med høyere utdanning lettere finner spennende arbeid i Oslo og Stavanger.

Resten av Norge oppfatter helt riktig Trondheim-sregionen som et kraftsenter for forskning og høyere utdanning, men de vurderer to andre regioner som mer attraktive for høyt utdannet arbeidskraft. Lokalt næringsliv oppgir mangel på kompetanse som sin største utfordring for videre vekst og utvikling, men folk i andre landsdeler tror det er lettere å skaffe seg jobb andre steder enn hos oss.

Generelt godt omdømme er bra, men vi har dårligere rykte enn fortjent der det gjelder aller mest; i kampen om gode hoder og hender. Følgelig har Trondheim en viktig historie å fortelle om karrieremulighetene i kunnskapsmiljøene og bedriftene våre. Flere innspill fra både forskningsinstitusjoner og næringsliv det siste året peker mot det samme:

Vi synes ikke godt nok. Vi må bli bedre til å vise hva vi får til og hvilke unike muligheter vi kan tilby.

Sterke kunnskapsmiljøer som NTNU og SINTEF kan gi regionen dobbelt gevinst ved å skape nye bedrifter og trekke til seg virksomhet fra andre steder. Samtidig er forskningsinstitusjonene tjent med et robust, innovativt næringsliv. Det gir oppdrag og utviklingsmuligheter tilbake til institusjonene, og drar viktig arbeidskraft til regionen.« Attraktivitet er selvforsterkende.

Atmel-gründer Alf-Egil Bogen har lyktes med kunnskapsbasert nyskaping. Resultatet finner man i teknologiske produkter over hele verden. Bogen og andre vil gjøre Trondheim til arena for en internasjonal oppfinnermesse – Maker Faire. Da vil vi synes.

Banksjef Arnstein Hellem i SpareBank 1 SMN skriver i en kronikk 9. januar at ungdommene våre må eksponeres tidlig for det som er utviklet her i byen. Vi må inspirere våre egne ved å lære dem om oss selv.

Direktør Atle Kjærvik ved Vitensentret skriver om ”Forskningsbyen som gjemte seg” (Adresseavisen 8. februar). Vitensentret prøver å få oss ut i lyset via et multimedieteater med glimt fra forskningsmiljøene.

Det politiske samarbeidsorganet Trondheimsregionen forsøker nå å samle NTNU, SINTEF, HiST og næringslivet til et samarbeid om en omdømme- og rekrutteringskampanje spisset mot teknologi og kunnskap.

Formålet er å synliggjøre vårt fremste fortrinn. Virkemiddelet er å gå sammen om å gjøre det; profilere oss sterkere som den innovative og attraktive regionen vi faktisk er. Vi må samarbeide også innen omdømmebyggende kommunikasjon i tillegg til alt vi gjør på dette feltet hver for oss.

Denne regionen har fascinerende historier som vi kan fortelle med større slagkraft og flere steder enn hva vi gjør i dag. Her finnes et hav av fortellinger om ideer, oppfinnelser og nyskaping med kolossal samfunnsnytte.

Ekteparet Moser og medarbeiderne deres avslører hjernens hemmeligheter, og akkurat nå arbeider forskere i Trondheim for å løse kreftgåten og stoppe klimaendringene. Ny kunnskap oppdager sykdom tidligere og stopper den raskere. Her oppstår viten som bidrar til at sol- og bølgekraft kan konkurrere med energikilder som skader klimaet. Trøndersk teknologi gir oss bedre bruer, energivennlige hus, smartere mobiltelefoner og raskere internett.

Aftenposten inviterte i 2012 en folkejury og en fagjury til å kåre Norges viktigste oppfinnelser siden 1980. Begge vinnere kom fra Trondheim; rør (flerfase) som gjorde oljeeventyret mulig og Norge rikt, og teknologi som ledet til det europeiske mobilnettet GSM.

Ikke for å skryte, men vi forandrer verden. Derfor er dette arbeidstittel på profileringskampanjen. Trondheimsregionen kan presentere et slikt budskap med troverdighet. Kunnskapsmiljøene og de innovative bedriftene våre gjør en forskjell. Det må vi fortelle mer om.