Realfag er en av regjeringens viktigste satsinger fremover. Vi starter med å løfte frem realfagsheltene.

Realfag er en av regjeringens viktigste satsinger fremover, skriver kunnskapsministeren i denne kronikken. Arkivbilde. Foto: Scanpix, NTB scanpix

Matematikk er det faget i skolen som gir elevene størst problemer. Derfor er realfag en av regjeringens viktigste satsinger fremover. Vi starter med å løfte frem realfagsheltene.

– Jeg var så redd jeg ikke skulle greie matten, så jeg valgte et fag jeg hadde mer talent for, sa en student på statsvitenskap, som jeg møtte for litt siden.

Til tross for at hun hadde toppkarakter i matematikk i første klasse på videregående, valgte hun bort realfag så fort hun fikk sjansen. Hun mente hun ikke var et «realfagstalent». Jeg spurte henne hvorfor hun tenkte slik.

– Det er så mange andre som er mye flinkere enn meg. Jeg tror egentlig ikke jeg har noen «mattehjerne». Tenk om jeg ikke hadde greid det, sa hun.

Jeg vil gjerne snu det siste hun sa: Tenk om hun hadde greid det. Og tenk om hun hadde turt å tro på seg selv og sin evne til å lære realfag. Dessverre viser rapporter at norske elever, og særlig jenter, tror matematikk er veldig vanskelig. Det til tross for at det ifølge den siste PISA-undersøkelsen ikke er kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter i matematikkprestasjoner.

Mange elever tror matematikk er et helt spesielt fag man nærmest må ha magiske evner for å tilnærme seg. Men matematikk er et viktig fag, både for den enkelte og for fellesskapet. Studier innen matematikk og naturfag gir etterspurt kompetanse og spennende jobber, i både inn- og utland. Dårlige resultater i matematikk kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte elev. De karakterene en elev får i matte og naturfag, er det som har størst betydning for om eleven greier å gjennomføre videregående opplæring. Dessverre er ikke mattekunnskapene til norske 15-åringer til å la seg begeistre av, noe resultatene i den siste PISA-undersøkelsen understreker.

Ikke bare er mange norske elever på et lavt nivå i matematikk, men det er også få som skårer høyt. Bare én av ti elever i Norge presterer på høyt nivå i matematikk. Samtidig synker antall doktorgrader i matematikk og naturvitenskap. Over halvparten av de som tar doktorgrad i disse fagene i Norge er i dag utlendinger. For samfunnet er dette alvorlig. Norge trenger realfagkompetanse for å utvikle ny teknologi, og for å sikre innbyggernes velferd i fremtiden. Innovasjon, forskning og bruk av høyteknologi forutsetter at vi har et visst antall personer med toppkompetanse i matematikk og andre realfag. Endres ikke dette, vil den norske økonomien svekkes.

Realfag representerer ikke bare «harde verdier» som beregning av broer og annet stereotypisk ingeniørarbeid, men er også nært knyttet opp til “myke verdier”, som forskning på kreft, medisin, legevitenskap, fattigdomsbekjempelse og klima. Realfag har skapt det moderne Norge. Vi har temmet fossefall, utviklet industri og fått oljen opp fra Nordsjøen. Dagens realister har gjort at oljeindustrien fra hele verden velger norske, høyteknologiske løsninger. Og den har gjort at levestandarden har bedret seg drastisk de siste førti årene. Realfagene vil også skape fremtidens Norge, ved å danne grunnlaget for det næringslivet vi skal leve av i tiden som kommer.

Vi må etablere en kultur for å velge realfag. Det gjør vi blant annet ved å ivareta barns nysgjerrighet og enorme interesse for verden rundt seg. Interessen for å oppdage og finne mønstre og sammenhenger i verden. Det var noe av det barnehagens far, Friedrich Fröbel, hadde i tankene. Han var utdannet matematiker og ønsket at barn skulle utforske sine omgivelser.

Mitt ønske er at det å kunne regne blir sett på som like viktig som å kunne lese. . Det må bli «in» å være realist igjen. Derfor vil jeg løfte frem realfagsheltene. Vi har noen helter innen realfagene - som går foran og viser vei. Og vi trenger flere. De er viktige forbilder som viser hva man som enkeltindivid kan oppnå ved å bli god i realfag, men også hva de kan gjøre for fellesskapet. Med realfag i bunnen kan du virkelig gjøre en forskjell. Du kan bygge vannrenseanlegg, som redder livet til hundretusener av mennesker i fattige land. Du kan utvikle medisiner, og du kan være med på å utvikle ny, grønn teknologi som sparer miljøet for store belastninger.

7. april har jeg invitert 22 realfagshelter fra hele landet til en idédugnad i Oslo. Målet er å få flere tips og ideer til hvordan vi kan øke interessen for realfag hos barn og unge. Og ikke minst: Hvordan kan vi få opp selvtilliten hos jenter som har interesse for realfag, men som ikke tør å studere det i frykt for å mislykkes? Til idédugnaden har vi invitert lærere, forskere, folk fra næringsliv og underholdningsbransjen – alle med den fellesnevneren at de er realister som utgjør en forskjell og brenner for faget sitt.

Jeg gleder meg over å møte jenter som Selda Ekiz. Hun er utdannet fysiker og kjent fra program som Newton og «Barn ingen adgang» på NRK. Når Selda Ekiz forklarer hvordan hun endte opp med en utdanning innen realfag, er forklaringen følgende: «Vet du, jeg hadde ikke toppkarakter i fysikk, men jeg tok en mastergrad likevel».

Tenk om det går!