Amatørers kunnskap kan komme forskning og samfunn til gode. Artsobservasjoner er en slik suksessoppskrift.

Suksess: Artsdatabanken i Norge er en suksess. Dette er temaet i kronikken som er skrevet av virksomhetens leder. Foto: Torbjørn Grøtte

Kunnskap om naturen er ikke noe som bare hører fageksperter til. Interessen og engasjementet for naturmangfold i Norge er stort, og dette gir seg blant annet utslag i at folk har mye kunnskap om det som rører seg ute i skogen, på fjellet og i vannet. De kunnskapsrike frivillige har i lang tid bidratt med sin kunnskap til vitenskapen, blant annet gjennom innsending av insekter, sopp og planter til de vitenskapelige samlingene, og de siste årene gjennom rapportsystemet for artsfunn, Artsobservasjoner. I februar i år ble observasjon nummer 10 millioner registrert i dette rapporteringssystemet!

Artsobservasjoner ble lansert i Norge i 2008, som et svar på hvordan all amatørkunnskapen om naturmangfold kunne samles, bearbeides og formidles videre. Tjenesten var en kopi av den svenske «Artportalen», og gjennom et samarbeidsprosjekt med frivillige biologiforeninger framsto den i norsk versjon. Målet var å bygge en infrastruktur som kunne ta imot kunnskap og kvalitetssikre den til videre bruk. Siden oppstarten i 2008 har det altså tikket inn over 10 millioner observasjoner av over 14 0000 arter, og det registreres i snitt 5000 observasjoner hver dag. Dette er en enorm mengde data som til kan brukes i planlegging og arealforvaltning i det offentlige, av næringsinteresser og i økende grad også av forskere. Med Artsobservasjoner er lille Norge faktisk den tredje største leverandøren i verden av åpne data om naturmangfold fra «Citizen science» (som det heter på engelsk), kun slått av den svenske Artportalen, og amerikanske eBird.

“Citizen science” er et voksende fenomen, og på mange måter ulik den tradisjonelle måten å samle kunnskap på. Artsobservasjoner er et av verdens best utbygde systemer for dette, og prinsippene bak det norske (og svenske) systemet blir holdt for å være en suksess-oppskrift på hvordan kvalitetssikret kunnskap fra amatører finner korteste vei til de som trenger kunnskapen – og hvordan tidligere utilgjengelig eller «lukket» kunnskap åpnes opp for alle.

Bakgrunnen for suksessen er at systemet er enkelt å bruke, og gjør det mulig å effektivt samle inn alle data fra observatørene på ett sted. Alle må rapportere under fullt navn og alle eier sine egne funn. Om du for eksempel observerer en fjellvåk som du tar bilde av, og legger dette inn sammen med data om når og hvor du så fuglen, så blir det med en gang synlig for alle andre som rapporterer funn. Systemet er altså «gjennomsiktig», noe som igjen fører til selvjustis blant rapportørene, og dette øker kvaliteten på dataene.

I tillegg til den effektive selvjustisen, foretar mange fageksperter fra de biologiske interesseorganisasjonene, samlet i paraplyorganisasjonen SABIMA, en ekstra kvalitetssikring av rapporterte funn av rødlistete arter. Den tradisjonelle måten å kvalitetssikre vitenskapelige data på, er å gjøre det før de publiseres. I Artsobservasjoner gjøres altså det motsatte: Det meste av kvalitetssikringen foregår etter publisering, og alle som ønsker det, kan kontrollere. Den unike formen for kvalitetssikring i Kunnskap om naturen er ikke noe som bare hører fageksperter til. Interessen og engasjementet for naturmangfold i Norge er stort, og dette gir seg blant annet utslag i at folk har mye kunnskap om det som rører seg ute i skogen, på fjellet og i vannet. De kunnskapsrike frivillige har i lang tid bidratt med sin kunnskap til vitenskapen, blant annet gjennom innsending av insekter, sopp og planter til de vitenskapelige samlingene, og de siste årene gjennom rapportsystemet for artsfunn, Artsobservasjoner. I februar i år ble observasjon nummer 10 millioner registrert i dette rapporteringssystemet!

Løfter vi blikket ut i verden, blir «Citizen science» mer og mer vanlig og anerkjent, spesielt innenfor astronomi og biologi. Konklusjonene etter en gjennomgang av 230 slike prosjekter i Storbritannia i 2012, var at de frivilliges innsats øker verdien av både forskningen, og forbedrer den politikken som føres innenfor de forskjellige fagfeltene.

Mange kan så mye om naturen at de gjennom sin rapportering utgjør en stor kunnskapsressurs for samfunnet. Det er derfor lett å svare “Ja!” når vi får spørsmål om kunnskapen som amatørene bidrar med holder mål. I tiden som kommer vil det komme flere tekniske løsninger og hjelpemidler som bidrar til at kunnskapsinnsamling og kvalitetssikring blir enda mer effektiv og sikker. Vi vil blant annet lansere Artsobservasjoner i en mer brukervennlig og fleksibel versjon som fremmer både kvantitet og kvalitet, og som fortsatt håndterer store datamengder på en hurtig og sikker måte.

Artsobservasjoner er et bevis på at det går an å skape systemer som fører til at «kunnskap fra folket» finner den korteste veien fra kilde til samfunn. Verdien av denne type kunnskap har hatt, og kommer fortsatt til å ha meget stor betydning. Artsdatabanken håper å kunne fortelle flere suksesshistorier om dette temaet i takt med den voksende datamengden, for dette går bare en vei!