Loven om lagring av trafikkdata har bare halve regjeringens støtte. Alle støttepartiene i Stortinget sier tindrende klart nei.
Statsminister Erna Solberg (H) har møtt sin vanskeligste sak; datalagringsdirektivet EU-domstolen kjente ugyldig tirsdag. I Stortinget i går gjorde statsministeren som best hun kunne for å kjøpe seg tid, med løfter om å vurdere loven på nytt og foreta en gjennomgang. Ny gjennomgang er en selvfølge, og Solberg trenger den tiden hun kan få fordi flertallet bak dataloven raskt kan smuldre opp.
Arbeiderpartiet sørget for flertall sammen med Høyre for direktivet EU-domstolen har fastslått strider mot grunnleggende menneskerettigheter. Hva Ap nå konkluderer med i opposisjon, er ikke gitt.
I regjeringen er Fremskrittspartiet fortsatt imot loven. Partiets samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, er saksansvarlig, og har ikke skiftet mening. Lagringsbestemmelsene koster mye penger som må bevilges over budsjettene. Venstre og Kristelig Folkeparti er støttepartiene. De har et klarere syn enn noen gang: Loven må skrotes.
Høyres prosess kan bli langvarig og smertefull. Statsministeren henviser til at hun vil drøfte avtalen med Ap på nytt, som om det kan være en redningsplanke. Nå er Ap i opposisjon og Frp i posisjon. Situasjonen er endret. Høyre kan ikke uten videre forvente at Ap er der de var for tre år siden.
Vi har fra første stund vært imot datalagringsdirektivet. Også den modererte lovteksten Stortinget vedtok. Den gir et bedre rammeverk rundt datalagringen, kutter lagringstiden og reduserer politiets adgang til å hente ut data, men det holder ikke. Vesentlige deler av det EU-domstolen har underkjent, er med i det norske lovverket.
Samtidig skal vi ikke glemme at det er legitimt å lagre data for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er balansen mellom politimetoder og personvern som har sviktet. Først og fremst i EU, men også her hjemme.
Erna Solberg har skaffet seg datatrøbbel – som fortjent.