Kommuner som ikke vil ta imot flyktninger som har fått opphold i Norge, er blitt regjeringens hodepine.

Flere enn 5000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse sitter i asylmottak og venter på å starte et nytt liv. Av disse er det 800 barn i familier og 120 enslige mindreårige som trenger et hjem. At norske kommuner ikke evner å bosette dem, er en gedigen sløsing med menneskelige ressurser. Regjeringen har sammen med KS skrevet et brev direkte til alle landets kommuner for å få dem med på en «felles dugnad». –Vi har et felles ansvar for å få løst dette, skriver likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Kommunene avgjør bosetting helt fritt. Dersom de velger å bosette, utløser dette integreringstilskudd fra staten. I asylavtalen sa regjeringspartiene at de skulle bli bedre enn de rødgrønne partiene både på saksbehandling, utsending og integrering av flyktninger og asylsøkere. Mens regjeringen skryter av sitt utsendelsestempo, omtaler Fremskrittspartiets leder Siv Jensen integreringen av flyktninger som en «hodepine» for regjeringen. Det bør ligge tungtveiende årsaker til grunn for at en kommune skal nekte å ta sin del av ansvaret. Norge er internasjonalt forpliktet til å bosette et visst antall flyktninger.

Det kan virke som om kommunene ikke ser mulighetene for bare problemer. Integrering av mennesker som har fått varig opphold er en stor ressurs for landet vårt. Mange av de mest skeptiske kommunene sliter i dag med fraflytting og forgubbing. Mange små distriktskommuner har et stort behov for flere innbyggere og mer arbeidskraft. Utenlandske sesongarbeidere bidrar til at Norge går rundt, både i privat næringsliv og offentlig sektor. Det er underlig at disse kommunene ikke ser verdien i mennesker som skal bli i landet, fremfor arbeidskraft som bare er her en kort periode.

Ikke uventet er Frp's velgere de minst ivrige. I en meningsmåling Norstat har utført for NRK, svarer 79 prosent av Frp-velgerne nei på spørsmål om deres kommune bør ta et større ansvar for bosetting av asylsøkere. Samtidig svarer så mye som 51 prosent av Høyres velgere nei. Den store motstanden gjør neppe regjeringens jobb enklere, men ikke mindre viktig.

Skal regjeringen lykkes med integrering, bør de vise mer entusiasme for den ressursen våre nye landsmenn er.