Arbeiderpartiet vinner til slutt. Men Høyre får holde på.

Høyre var fjorårets desidert største valgtaper i Trondheim, med en tilbakegang på hele 7,2 prosentpoeng. Til tross for en ganske anstendig totaloppslutning, fryktet enkelte i bystyrets nest største parti en periode nesten fri for politisk innflytelse. Frykten ble antakelig ikke mindre da valgvinner Arbeiderpartiet lanserte sin brede, politiske allianse, der nesten samtlige av småpartiene – fra lyserøde SV til blokkløse, men Frp-relaterte Pensjonistpartiet – ble trukket inn i varmen.

Kanskje var denne alliansen et uttrykk for nasjonale samarbeidsambisjoner, for eksempel når det gjaldt Venstre og KrF. Kanskje var det slik at blytunge Arbeiderpartiet også ville vise et visst demokratisk ansvar, og jobbe for brede, omforente flertallsbeslutninger i trondheimspolitikken. At de ulike partiene i trondheimsalliansen skulle stemme likt i alle saker, var det nok likevel få som trodde på.

Forskjellene piplet virkelig til overflaten under den viktige debatten om grønn strek tidligere i år. Småpartiene i alliansen var uttalt misfornøyd med at Arbeiderpartiet vendte seg til Høyre for å få gjennomslag for en mindre restriktiv vernelinje. Slik fikk også valgtaperen Høyre en overraskende sentral rolle, selv om Ap og Høyre også tidligere har stemt sammen i store saker. I saken om Nyhavna fikk Høyre mer innflytelse.

Partiet var nemlig tidlig ute med å omfavne arkitekten Ole Wiigs mange visjoner og ideer rundt utviklingen på havna. I bygningsrådet argumenterte Høyre for at rådmannens forslag i altfor liten grad la til rette for boligutbygging. 2500 boliger var ikke nok! Dette var et standpunkt Arbeiderpartiet delte og støttet, til tross for at partiets egen samarbeidspartner SV var kritisk. Uenigheten kom også til uttrykk under behandlingen av kommunedelplanen i bystyret torsdag kveld, da SV og Rødt fremmet et felles forslag om å bevare industri og kaifronter.

Fra talerstolen opplyste Miljøpartiet De Grønne om at de for øvrig ikke støttet et sentralt punkt i byutviklingskomiteens innstilling, der det het at fortrengte industribedrifter på havna skal få tilbud om andre områder til sin virksomhet. En forflytning av industrien må ikke gå på bekostning av matjord, argumenterte Ola Lund Renolen. I gangene på rådhuset hersker det en viss misnøye med hvordan Arbeiderpartiet har behandlet både denne og andre saker. Sentrale kilder omtaler den brede alliansen som «ubegripelig for alle».

For Arbeiderpartiet gjør det kanskje lite. De får gjennomslag for det meste av sin politikk - og henter den lille støtten de trenger fra både høyre, venstre og sentrum. Det er nesten så man kan parafrasere fotballspilleren Gary Linekers beskrivelse av tysk dominans i fotball: Trondheimspolitikken er et spill der de folkevalgte kan debattere i timevis, og til slutt vinner Ap. Men den politiske kampen i Trondheim har også et annet utfall - nemlig at det største partiets hovedmotstander Høyre har fått et visst spillerom, nesten mot alle odds.

Til forargelse for de små, som trodde de hadde sentrale roller på laget.