Politiet havarerte i en overfylt gummibåt på vei til Utøya. Kan vi føle oss trygge i dag?

Bildet av politiets beredskapstropp i en overfylt, rød gummibåt, som til alt overmål tar inn vann og havarerer på vei over til Utøya, er selve symbolet på myndighetenes svikt da den verste hendelsen i norsk etterkrigshistorie inntraff 22. juli 2011.

Det er lett å bli fylt av matthet i møtet med dette bildet og opplysningene som følger med: Først rykket politiet ut med bil i stedet for helikopter. De stoppet unødvendig langt fra øya. Deretter fikk den spinkle, stappfulle båten motorstopp. Det tok cirka 19 minutter fra politiet gikk i båten til Anders Behring Breivik ble pågrepet. I ettertid har Gjørv-kommisjonen konkludert med at norske myndigheter sviktet sin aller viktigste oppgave denne sommerdagen for fem år siden, nemlig å beskytte det norske samfunnet.

Dette har de siste årene gitt grobunn for en tidvis intens debatt om beredskap og sikkerhet. Bildet av politiet i den røde gummibåten forteller en historie om maktesløshet som er vond å ta innover seg. Da det verste skjedde, kom det overraskende. Reaksjonen vår var ikke god nok. Debatten har vært helt nødvendig. I dag forteller regjeringen at beredskapen i Norge er blitt betraktelig bedre.

Anders Anundsen er «sikker på at en hendelse som ligner det som skjedde 22. juli ville ha blitt håndtert bedre i dag», ifølge Dagbladet. Han får støtte fra professor Ole Andreas Engen ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet. Det er riktig at mye har skjedd. Det er kommet en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Terrorlovgivningen er skjerpet. Etterretningstjenesten og PST samarbeider i et felles kontraterrorsenter. Politiet kan bruke skjulte tvangsmidler, som hemmelig telefonavlytting.

I tillegg er det opprettet 1000 nye politistillinger, beredskapstroppen er utvidet og operasjonssentralene sentralisert. Likevel tror én av to nordmenn at beredskapen i Norge ikke er bedre nå enn den var før 22. juli 2011. Det kommer frem i en Dagbladet-undersøkelse hvor 4000 har respondert. Det finnes argumenter mot tyngden i en slik undersøkelse. Kanskje har ikke respondentene full oversikt over politikken på området de siste årene. Det hadde vært noe helt annet om halvparten av de politiansatte, for eksempel, svarte det samme.

Men likevel er det grunn til å ta svarene alvorlig. En tolkning kan være denne: Følelsen av å være trygg i Norge fikk et stygt sår den 22. juli 2011.

De mange terroraksjonene i Europa de siste årene påvirker kanskje også denne følelsen av opplevd trygghet. Frankrike, et land som i månedsvis har vært i unntakstilstand for å beskytte befolkningen mot terror, blir likevel rammet av et massedrap i Nice. Terroren virker fullstendig uforutsigbar. Likevel må vi tro at økt satsing på sikkerhet og beredskap vil nytte. Derfor er kritisk debatt om dette en nødvendighet.

Samtidig er det andre ting vi også må debattere - og aller helst gjøre noe med: Psykiatri. Integrering. Barns oppvekstvilkår. Våpenlovgivning. Ekstremisme.