Kryss av i kalenderen for tirsdag 3. november 2020. Det er dagen da USA kan rette ryggen og si til Donald Trump: You’re fired.
1267 dager fra i dag er det nytt presidentvalg i USA. I løpet av sine 114 dager i Det hvite hus har Trump styrt landet på en måte som ligner på måten han styrte TV-showet «The Apprentice». Det toppet seg forrige uke da han sparket FBI-sjef James Comey, mannen som var satt til å finne ut om Trump-kampanjen drev kokkelimonke med russerne under valgkampen i fjor høst.
Comey skal ha avvist å love lojalitet overfor Trump
Begrunnelsen fra Donald Trump er oppsiktsvekkende latterlig. Comey skal ha fått sparken for måten han taklet Hillary Clintons e-postskandale i valgkampinnspurten. Oppsigelsen kommer altså fra en mann som reiste USA rundt med budskapet om at Clinton måtte tiltales og låses inne på grunn av sin uforsiktige håndtering av sensitive e-poster.
Like før helga kom det en ny forklaring fra Trump. FBI-sjefen hadde ikke gjort en god nok jobb, og skal erstattes med noen som kan gjøre en bedre jobb og bringe tilbake FBIs ånd og prestisje. Det er nesten så man mangler ord.
LES KOMMENTAREN: Ja takk, begge deler
Det virker ulidelig lenge til novemberdagen i 2020, og muligheten for USA til å velge en president som kan ta verden i riktig retning igjen. Optimisten i meg trøster meg med at Trump ikke vil klare å holde seg i stillingen så lenge, men bli nødt til å pakke sammen og tusle slukøret tilbake til Trump Tower om ikke så lenge. Men realisten, som sitter i den andre hjernehalvdelen, er uenig.
Amerikanske presidenter har ikke for vane å trekke seg midt i en periode. Det er bare Richard Nixon som har trukket seg frivillig i en valgperiode. Andre presidenter har gått av midt i perioden, men da som følge av riksrett, sykdom eller død. Selv om Trumps oppsigelse av FBI-sjef Comey har klare likhetstrekk med avskjedigelsen Nixon foretok av spesialetterforskeren i Watergate-skandalen i 1973, er jeg redd det er fånyttes å håpe på en frivillig «Trumpxit». Denne mannen liker ikke å tape slag og viser med all tydelighet at han ikke rokker seg frivillig.
LES REPORTASJEN: Fra valgnatta i USA: - Herregud, Trump kommer til å vinne
I dag har Donald Trump vært president i 114 dager. Det er 187 dager siden jeg sto på Rockefeller Plaza valgnatten sammen med tusenvis av newyorkere for å følge opptellingen på de enorme TV-skjermene. Det gikk et slags kollektivt grøss gjennom hele forsamlingen da vi utpå kvelden innså det som faktisk skjedde: Donald Trump skulle bli USAs 45. president.
Helt siden innsettelsestalen i Washington 20. januar - du husker sikkert «America First»? – har verden sett med økende uro og redsel på twitter-meldinger, presidentdirektiver og taler Donald Trump har strødd om seg med.
Det er skrevet og sagt mye om årsaken til at Donald Trump ble president i USA, og hvorfor meningsmålerne og det etablerte politiske systemet ikke forsto hva som var på gang. Trump har fortsatt stor oppslutning i USA. Målinger viser fortsatt at rundt 40 prosent i USA mener han gjør en god jobb som president, og ville ha stemt på han igjen. For mange av Trump-velgerne bryr seg katta om kritikken fra media og det politiske systemet. Stormen mot Trump blir for disse en bekreftelse på at han representerer det nye som de ropte etter i fjor høst.
Når pessimisten i meg holder meg våken om natta, er det fordi han mumler i øret mitt: Kanskje scenene fra valgnatta i 2016 kan gjenta seg en mørk novemberdag i 2020.
Det er lenge til 2020, men å tenke seg at vi må vente til tirsdag 5. november i 2024, er nesten ikke til å holde ut.
Åtte år med Trump? Det kan bli mange våkenetter fremover.
Hør Adresseavisens kommenatorer diskutere siste ukas nyhetshendelser i podkasten «OmAdressert». Denne uka er lege og forfatter Karin Løvendahl Mogstad gjest.