Bomb IS. Steng grensene våre. Send ekstremistene ut av landet. Gi politiet ubegrenset mulighet til å overvåke alle som vil oss vondt.

Etter angrepet i London har vi alle mest lyst til å slå knallhardt tilbake, så fort som mulig.

Redsel, sinne og fortvilelse er helt naturlige reaksjoner på en dag som denne. Nyhetene fra London om sju drepte og nesten 50 skadde i et nytt terrorangrep, skaper krav om mer politi i gatene, mer overvåkning, enda strengere innvandringspolitikk og enda flere tiltak mot terrorangrep. Men tiltakene og reaksjonene fra våre myndigheter må være gjennomtenkte og basert på kunnskap og forståelse for at problemene vi står midt oppe i er sammensatte og utrolig komplekse.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi risikerer å gjøre som terroristene vil

USAs president Donald Trump var raskt ute med å gjenta sitt meningsløse forslag om å stenge grensene for innreise fra en rekke muslimske land. Det er ikke kunnskapsløshet og isolasjon verden trenger nå. Stengte grenser vil ha svært liten effekt mot terrorister som allerede befinner seg i landet. Stengte grenser fjerner ikke hatet eller viljen til å forsøke å ødelegge vår måte å leve på, men vil heller tvert om skape større skillelinjer og konflikter. Løsninger på komplekse forhold krever innsikt i hvorfor slike mennesker er villige til å drepe oss, og hvorfor de lokkes til radikalisering og hat.

Bakmenn må spores opp og straffes, IS og deres likesinnede må bekjempes med alle midler både i Midtøsten og i Europa. Røverstater som sørger for pengestøtte må isoleres og straffes, muligheten til å trene og motivere terrorister i land som Syria og Irak må stanses. Etterretningsarbeidet og overvåkning av radikaliserte grupperinger i Europa må fortsette og forbedres. Ekstreme religiøse ledere som rekrutterer og fôrer unge med hat og terror-ambisjoner må stanses. Men likevel er det ingen garanti mot at nye angrep vil dukke opp i europeiske storbyer i ukene og månedene fremover.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Intet er hellig for terrorister

Vi vet foreløpig ikke hvem de tre terroristene var, eller om angrepet var planlagt og organisert av IS eller andre terrororganisasjoner. Vi vet ikke om de tre terroristene hadde vokst opp i Storbritannia, eller om de kom til landet som flyktninger. Vi vet heller ikke om de er oppfordret av andre til å slå til, eller i hvilken grad de har fått trening eller inspirasjon fra andre for å gjennomføre sine groteske handlinger. Men metoden ligner veldig på tidligere angrep i europeiske byer mot sivile, hvor ekstreme islamister har stått bak.

Angrepet i London ble utført med en varebil og noen kniver. De fleste mennesker i Europa har tilgang på slike ressurser. Det kreves ingen stor planlegging eller omfattende konspirasjon for å forberede og gjennomføre dette. Men det fordrer et intenst hat mot vår måte å leve på. Vi har sett en rekke eksempler på at slike krefter får vokse frem midt blant oss, uten at vi klarer å fange det opp eller forhindre at de radikaliseres og går til angrep. Kampen mot terroren vi nå ser må også foregå på dette planet.

Vi må forlange at myndighetene gjør det de kan for å trygge oss mot terror. Men et samfunn som er helt uten risiko for angrep, vil være et samfunn vi ikke vil leve i. Terror har blitt en del av vår hverdag og en risiko vi alle må leve med. I tillegg til en global og omfattende kamp for å kutte hodet av IS og deres likesinnede, er det nødvendig å forebygge radikalisering og utenforskap her hjemme.

Da må vi ha flere tanker i hodet samtidig.