Det er skuffende at akademiske mannemenn ikke holder seg i skinnet under Starmus.
Starmus har lenge vært en eksklusiv klubb for akademiske sølvrygger. Selv om årets festival har økt kvinneandelen sammenliknet med tidligere festivaler, er en reell kjønnsbalanse lysår unna. Utviklingen er positiv, men det er langt igjen.
Den internasjonale forskningsverdenen har store likestillingsutfordringer. Flere fagmiljøer er preget av en kvinnefiendtlig machokultur. Ved Berkeley-universitet fratrådte astronomen Geoffrey Marcy sin stilling da det ble avslørt at han hadde trakassert flere kvinnelige studenter uten å bli straffet av universitetsledelsen.
I lys av det er det skuffende at akademiske mannemenn ikke holder seg i skinnet under Starmus. Sir Chris Pissarides, nobelprisvinner i økonomi, uttalte i går at han stolte mer på Apples Siri når den har mannlig stemme - standardinnstillingen er en kvinnerøst. Hvis ikke engang en kvinnestemme som forteller at Rema ligger på Evjekaia er tillitvekkende, kan man bare forestille seg hvordan en kvinne som forteller om universets opprinnelse kan bli møtt.
Pissarides' kommentar ble møtt med skarp kritikk fra astronomen Jill Tarter, som fikk massiv støtte på sosiale medier. Det er et sunnhetstegn. De siste årene har andelen kvinner i akademia økt kraftig. Når en ny generasjon forskere – både kvinner og menn – reagerer på kvinnefiendtlige kommentarer, sier de tydelig fra om at machokulturen i vitenskapen lever på lånt tid. Både vitenskapen og forskerne vil tjene på at den forsvinner for godt.