Meningsmålingene tyder på et regjeringsskifte til høsten. Men hvor går valgkampen når vårens politiske debatter har punktert?

I valgkampen begynner sjarmøretappen før startskuddet går. Se deg omkring, og du får øye på en statsminister i Hakkebakkeskogen, en lett andpusten samferdselsminister på reise fra Kirkenes til Oslo og en presset Venstre-leder i en liten, grønn bil. Men ikke glem det flaueste: JoMojis, en emoji-utgave av Jonas Gahr Støre som holder fram en rød, rød rose. Laster du ned den, banker nok hjertet ditt så hardt for Ap at du trygt kan droppe intervalltreningen.

Gjennomsnittet av meningsmålingene tyder på rødgrønn seier i høst. Ifølge statsviteren Svein Thore Marthinsens beregninger får vi et regjeringsskifte dersom årets valgkamp følger trenden fra de siste 17 årene. Senterpartiet ligger stabilt rundt elleve- tolv prosent. Venstre og MDG er jevnstore, begge under sperregrensen på de nasjonale målingene. Høyre har stått bomstille siden desember, mens Ap holder seg over 30-tallet etter å ha mistet velgere til Sp. Til tross for iherdige forsøk på å puste liv i innvandringsdebatten, har Frp bare svak framgang.

Samtidig har luften gått ut av vårens debatter. Høyre har Erna, Ap har Jonas og Sp hamrer løs på den urbane eliten. Med unntak av kontroversen rundt Liu Xiabo, er det vanskelig å få øye på andre saker. Antakelig er det for farlig for Ap å ta tak i Kina-spørsmålet. Selv om de gjør seg høye og mørke, vet alle at de ville ha sittet like stille i båten som regjeringen hvis de var i posisjon.

En statsminister i Hakkebakkeskogen, en presset venstreleder i en liten, grønn bil. Og det flaueste av alt: JoMojis. Sjarmøretappen før valgkampen er i gang.

Ap gikk inn i 2017 med arbeidsledighet som kampsak. Problemet er at arbeidsledigheten går ned. Nå prøver partiets kommunikasjonsavdeling å holde debatten kunstig i live med tallmagi. Fortryllelsen blir nok brutt før fellesferien er over. Problemet regjeringen ikke klarer å håndtere, heter det fra Ap, er en synkende sysselsettingsgrad. Men det skyldes hovedsakelig at flere unge tar utdanning og at flere eldre pensjonerer seg, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er et dårlig utgangspunkt for å puste liv i krisestemningen fra i fjor.

Venstresiden har satset tungt på å gjøre ulikhet til et sentralt politisk tema. Nå har Høyre fulgt etter. Det var utenkelig for bare ti år siden. At Høyre setter ulikhet på sin politiske dagsorden, betyr at venstresiden har vunnet.

Det er en seier med bismak. Når fløyene enes om at ulikhet er viktig, blir debatten mer detaljorientert. Skal ulikheten holdes i sjakk ved hjelp av skolepolitikk, slik Høyre vil, eller gjennom omfordeling, slik venstresiden ønsker? Skal verdien av offentlige tjenester tas med når vi beregner graden av ulikhet? Det er manna fra himmelen for nerder som meg, som fryder seg når ginikoeffisienten (et mål på ulikhet) blir nevnt på NRK, men neppe for Støre og Lysbakken. De skal drive valgkamp, ikke seminar.

Det verste for SV og Ap er at Høyres ulikhetspolitikk har mye for seg, selv om ambisjonsnivået er lavere enn på venstresiden. Både skattepolitikk og skolepolitikk kan motvirke ulikhet. Det første ved å sørge for at inntektene blir jevnere fordelt, det andre ved at utdanningsnivået til dagens elever blir mindre avhengig av foreldrenes utdanningsnivå, noe som kan motvirke ulikhet på sikt. Venstresiden kan riktignok vise at de prioriterer ulikhet høyere enn Høyre ved å kombinere skatt og skole, men debatten kan fort drukne i en jevn strøm av nyanseforskjeller.

Etter regjeringens pinlige hemmelighetskremmeri rundt Riksrevisjonens kritiske rapport om norsk beredskap, ser beredskap ut som en klar vinnersak for opposisjonen. Samtidig risikerer Ap å få Gjørv-kommisjonens rapport i fjeset om de går for langt i å kritisere regjeringen. Partiets siste valgkampvideoer tyder på at de er villige til å ta sjansen, men det spørs om sosialdemokrater som snuser på 30-tallet har risikoviljen som skal til.

Den eneste saken som står seg er sentralisering. Om det holder seg, er det bare én partileder som kan flire hele veien til valglokalet, og det er Trygve Slagsvold Vedum. Men for Guds skyld, spar oss for en VeMoji.