Med egne ord

Forstå tida du lever i

Akkurat nå er det en selvfølge for meg å bruke tida på valgkamp for Miljøpartiet De Grønne - det eneste partiet som virkelig forstår tida vi lever i.

Leke- og søppelplass: Vi behandler havet, drikkevann, naturen og matfatet vårt som vår egen leke- og søppelplass, skriver Ingrid Liland. Bildet er fra Stjørdalselva hvor sjøørreten er truet. På bilder Morten Welde, leder i fiskeutvalget i Stjørdal Jeger - og Fiskeforening og politiker Tommy Reinås, miljøpartiet de grønne (MDG). Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Politikere i nesten alle partier smykker seg med bekymring for miljøet, artene, livene våre. Men det vises ikke i politikken de går til valg på. De behandler naturens tålegrenser som et politikkområde som alle andre. De vier noen linjer i partiprogrammet til det, og snakker heller så høyt som mulig om formuesskatten når de får rapporten fra «Oil Change International»der det står at Norges oljetørste truer Parisavtalen. De utsetter å ta ansvar, og gir jobben til min generasjon.

Naturen bryr seg ikke om politikere. Vi velger om vi bryr oss om den. Enten forholder vi oss til det biologene, økologene, klimaforskerne og fagfolk forteller oss, eller så gjør vi det ikke.

Les også: Annerledespartiet som ikke bør bli helt voksent

Enten tar vi ansvar og tilpasser kartet etter terrenget, eller så gjør vi det ikke. Enten viser vi omsorg for omgivelsene og medmenneskene, eller så styrer vi etter andre mål.

Klart husker jeg da Cubus kom til Rørvik! På det første kjøpesenteret vårt. Det satte store merker. Først og fremst et digert merke av betong ved den historiske trehusbebyggelsen til Kystmuseet.

Det framsto som det viktigste i livet: Å få kjøpt flere ting. Med hauger av ting vi aldri har tid til å bruke, ser jeg på betongklossen med et annet blikk i dag. Men politikken handler gjerne om det, om hvordan vi skal bli rikere. Det er ikke så rart; under oppbygginga av velferdssamfunnet var jo større økonomi og feitere lommebøker viktige mål.

Les også: Året da alle elsket bygda

Nå føles målet litt utdatert. Det er et helt annet samfunnsprosjekt vi trenger i dag. Når de som har styrt landet fortsatt insisterer på mål og drømmer fra ei annen tid, er de rett og slett egoistiske.

Fall i søkertall til petroleumsstudier tyder på at ungdom ser etter vår tids muligheter. Det sier sitt at statsministerens motsvar er å be dem holde fast på oljedrømmen. Miljøpartiet De Grønne står med ungdommen, klar for vår tids fellesprosjekt. Generasjonsopprøret er på overtid. Regjeringene i min levetid har hatt gammeldagse mål for politikken. Det handler om økt forbruk, krangling om en brøkdel av statsbudsjettet og livshjelp til ei oljenæring som for lengst har gjort jobben sin.

Les også: Pusekatten som tror den er en løve

Ingen toneangivende politikere har, så lenge jeg kan huske, gått til valg på et samfunnsprosjekt. De går til valg på politikken som en gang bygget velferdsstat og oljeeventyr. Den politikken sager nå av greina vi sitter på.

Hva er det egentlig vi holder på med? Vi behandler havet, drikkevann, naturen og matfatet vårt som vår egen leke- og søppelplass. Statsministerkandidatene går begge til valg på at vi i det store og det hele skal fortsette som før.

Hvilke verdier er det vi bygger fellesskapet på? Hvor er kunnskap og visdom i beslutningene, ansvar for konsekvensene av våre handlinger, omsorg for omgivelser og medmennesker?

Hatet mot Trine burde opprøre oss alle

Det er valg, og vi velger sjøl. Vi kan velge en vei der vi tar ansvar, viser omsorg og setter det viktigste først. Det betyr å gjøre jobben og ikke utsette den til noen andre. Det krever arbeid. Men velferdssamfunnet oppstår jo av innsatsen vi legger ned.

Det kommer fra fellesskap som bidrar, utvikler og jobber løsningene. Norge har klart store oppgaver før. For å ta vare på Norge må vi ha politikere som forstår tida vi lever i.

Vi står overfor det som kanskje er den største oppgaven menneskene noensinne har hatt. Nemlig å utvikle velferden og skapergleden, uten å ta livsgrunnlaget fra medmennesker og ettertida, og i tillegg reparere ødeleggelsene fra alle tiårene vi har utsatt jobben.

Hver generasjon har sitt samfunnsprosjekt. Selvfølgelig synes politikere med gamle løsninger at det er skummelt. Men i Norge har vi også fått en arv som gir oss de beste forutsetningene for å lykkes med vår tids oppgaver.

Nå må vi velge politikere som har brettet opp ermene for å ta vare på det viktigste i livet, for hverandre og framtida.

Godt valg!

Gikk du glipp av disse?