Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig.

Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående.

Den utradisjonelle purken gjennom en årrekke er dømt som skurken i særklasse. Hans troverdighet har tingretten redusert til nesten null. Særlig skjerpende er det at Jensen var en høyt anerkjent politimann, som retten finner bevist var med på smugling av tonnevis av hasj i passiv og aktiv forstand. Dessuten var han korrupt i følge dommen fordi han skal ha tatt imot penger, klokker og fått pusset opp et bad med narkopenger. Altså er dommen; straff, straff, straff.

For Spesialenheten for politisaker er det tidenes største gjennombrudd i norsk rett. Aldri noen gang har Spesialenheten fått til noe slikt og vunnet frem. Saken var nok godt gjennomarbeidet før den ble fremmet, og den var godkjent av Riksadvokaten før tiltalen ble tatt ut. Men tvilen hang over retten i de nesten fem månedene forhandlingene pågikk. Retten vil fjerne enhver tvil, noe de neppe lykkes med. Saken vil rulle videre, og tvilen er der. Det underlig er at Eirik Jensen ikke blir tilkjent tvil siden han hadde en meget spesiell stilling som betinget at han gikk inn i de kriminelle miljøene for å lære dem å kjenne.

Dommen gir ikke Eirik Jensen noe ære for politjobben han har gjort. Den knuser ham som en medvirkende narkosmugler i stort omfang, korrupt og bruker av møkkete politimetoder, der det meste lå utenfor regelverket han selv hadde bidratt til å få på plass. Det er knapt mulig å minnes et større karakterdrap.

Narkobaronen har nå, i første runde, lykkes med å dra med seg den tidligere politimannen ned i det dypeste mørke. Cappelen fikk faktisk to år mer strafferabatt enn påtalemaktens påstand, og landet på 15 års fengsel. Hans forklaringer i sin egen sak blir mindre vektlagt av retten enn i saken mot Jensen. Hvorfor er Cappelen mer troverdig når han snakker om Jensen enn når han snakker om seg selv? Cappelen er dømt til å betale staten over 800 millioner kroner. Jensen er dømt til å betale litt over en halv million. Pengene henger ikke helt på greip.

For politi og påtalemakt ville det vært som et sammenbrudd om de tapte saken. Det gjorde de altså ikke. Straffen Jensen har fått er sensasjonell. Angiver Cappelen var bare ute etter strafferabatt. Svært mange avdelingssjefer i politiet burde ha stoppet Eirik Jensen lenge før, når vi legger dommen til grunn. Politisjefene har gått god for ham tross bekymringsmeldinger fra Asker og Trondheim.

Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. Metodebruken har vært ute av kontroll, uten å ha blitt rettet opp. Eirik Jensen har vært utenfor styring, tatt imot penger fra kriminelle og til tross for omfattende overvåkning ikke blitt fanget opp og stoppet.

Superpurken er blitt dømt som superskurken.