Etter å ha lastet om bord milliarder av statlige kroner, vurderer Hurtigruten å kaste alle statlige forpliktelser over bord og seile sin egen sjø.

I 125 år har Hurtigruten vært en transportåre langs norskekysten. Den har stolte tradisjoner det er all grunn til å sette pris på. Ruten var viktigere i gamle dager. Nå vurderer selskapet å takke for seg, kaste loss og seile til fjerne og eksotiske farvann, pluss langs norskekysten. Men da uten forpliktelser. Hurtigruten kan bli et rent cruiseselskap, noe den i realiteten allerede er.

Hurtigruten har vært gjennom mange kriser, fått ufattelig mye statlig støtte og gjort imponerende omstillinger. Det er i dag et moderne selskap i god fremdrift på rett kjøl. Nye, mer CO₂-vennlige skip er kanskje snart på beddingen. Selskapet går med overskudd og har rundt tre milliarder kroner i omsetning. Aksjeverdien har økt så mye at investor og redaktør, Trygve Hegnar, kunne cruise inn over en halv milliard, da han solgte seg delvis ut til et britisk fond.

Ingen andre som driver forretning på kjøl har fått så mye hjelp fra staten etter at omtrent alle støtteordninger til fiskeriene ble fjernet. Den siste avtalen, inngått for 2012 til 2019, betyr en subsidiering av Hurtigruten på 5,12 milliarder kroner. Det er begrunnet som en kompensasjon for at skipene seiler innom 34 havner og gir en form for vekst der.

EU-systemet, med kontrollorganet ESA, som norske myndigheter må forholde seg til, har godtatt støtteordningen. Hurtigruten kan i realiteten gjøre som den vil. Selskapet slik det nå fremstår, må ikke søke nye konsesjoner langs norskekysten. Hurtigruten forlot for mange år siden den gamle tiden som lokal transportør av folk, fe og gods mellom alle havnene den er innom. Men politisk sett henger noe av det igjen. Det er en romantisk forestilling om at Hurtigruten er den fremste transportåren langs kysten, selveste livsnerven. Det er jo bare tull. Ja, den er verdens vakreste sjøreise, og turister verden rundt har skjønt det.

Hurtigruten frakter mindre personer i lokaltrafikk på ett år enn Bastøy-ferjen gjør over Oslofjorden på en uke. Ferjene i Midt-Norge frakter ufattelig mange flere biler og personer med lokal tilknytning enn Hurtigruten. Den er heller ikke god på gods. Fjord1 og Torghatten er ufattelig mye større på godstransport. De siste tilgjengelige tallene viser at Hurtigruten fraktet nesten 300 000 lokalreisende og 80 000 godsforsendelser i nord. Hva er det? Nesten ingen ting. Bare flyplassene i Bodø og Tromsø frakter på noen uker mer folk enn Hurtigruten gjør gjennom hele året. Og godstransport på vei og sjø er ikke Hurtigruten i nærheten av å kunne konkurrere med.

Hurtigruten er blitt cruise, turisme og penger, romantikk og politikk. Den lokale trafikken de er pålagt å sette av plass til, betyr nesten ingen ting. Men den har nok sin verdi for turistene som får oppleve trange, små havner de kanskje ellers aldri ville ha oppsøkt, noe som gir havnesamfunnene litt ekstra levebrød.

For turister er nok naturopplevelsen størst, i kombinasjon med luksus og flytende hotellfølelse. Mange nordmenn dyrker fortsatt romantikken litt mer, som om det var en gammel holk som la til kai. NRK fyrte opp under den romantiske følelsen så det holdet, med Hurtigruten minutt for minutt. Det ble en knallsuksess, selvsagt, og dermed tok sakte-TV form.

Politikk er penger og en serie forpliktelser. Hurtigruten er blitt tilført så mye penger at det nesten ikke er til å begripe. Mest ubegripelig er det at den fremste kritiker av statsstøtte, Trygve Hegnar, har forsynt seg med en halv milliard etter å ha vært om bord i noen år. Forpliktelsene Hurtigruten er pålagt er den politiske straffen for å motta støtte, noe som nå kalles statlig kjøp av tjenester, godkjent av ESA.

Hurtigruten siler inn i urent farvann, noe den alltid har gjort over Folla, Hustadvika og rundt Stad. Ruten fra Bergen til Kirkenes er nå delt inn i tre anbud for å skape konkurranse. Fra departementet heter den nå Kystruten, fordi selskapet Hurtigruten har tatt monopol på navnet, noe som trolig er verdt over en milliard som merkenavn. De gamle selskapene som fikk sjøsatt hurtigrutene, samarbeidet så tett som mulig om rutetider, priser og mye annet, og etablerte merkenavnet. Det var en annen tid.

I dag har Hurtigruten fått en selskapsstruktur som selv de beste økonomer knapt finner ut av. Selskapet hadde aldri vært i live uten den statlige støtten gjennom mange tiår. Staten frister nå på nytt med mange milliarder i støtte, men Hurtigruten vurderer å seile sin egen sjø.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Tidenes politiskandale