Her kommer en etterlysning: Hvor ble det av det ungdommelige, friske pustet som feiet inn i rådhuset etter valget i 2015?

September 2015: Kommunevalget i Trondheim ga mange voksne og etablerte politikere i Ap et lite sjokk. Blant partiets 28 representanter i det nye bystyret var hele 10 av dem unge AUF-ere. I kulissene ble det mumlet om misnøye og mistanker om at de unge velgerne hadde koordinert en aksjon for å stryke de voksne på lista, til fordel for de unge og fremadstormende.

LES OGSÅ KOMMENTAR: Ungdomskuppet forteller hvem som behersker sosiale medier

Valgresultatet ga oss en ny situasjon i trondheimspolitikken. De unge AUF-erne skulle blåse nytt liv inn i bystyresalen. Det ga en forventning om nye ideer, nye planer og ny vitalitet i en traurig politisk debatt. Unge mennesker i posisjon ga oss en forventning om at ting skulle bli annerledes, friskere og morsommere å følge med på. De unge med politisk makt representerte en bred og spennende sammensetning av folk med ulik bakgrunn.

To år etter at de sto frem som den nye politiske kraften i byen, er det på tide å etterlyse hvor det er blitt av dem.

Jeg prøver å følge trondheimspolitikken nokså tett, men jeg har ikke klart å oppdage noen endring i måten politikk drives på i Trondheim. Det til tross for at så mange unge AUF-ere fikk tildelt sine plasser i bystyret. Fortsatt er det slik at alle Ap's 28 representanter i bystyret stemmer helt likt i så å si samtlige saker som er oppe til votering i bystyresalen. Slik har det vel egentlig alltid vært i Arbeiderpartiet. De har en egen evne til å ta oppgjørene på kammerset og stå samlet utad når diskusjonene er unnagjort i lukkede rom.

Det er i og for seg greit nok. Jeg vet ikke om de unge representantene innkasserer politiske seire på de lukkede gruppemøtene. Men dersom de gjør det ville det vel vært mulig for oss alle å legge merke til en slik forandring gjennom de politiske vedtakene som fattes i bystyret? I løpet av de siste to årene er det Aps seniorer som fremstår som de mest spennende politikerne som tør å tenke nye tanker og gå nye veier.

Det hadde vært bra for byen og den politiske debatten om vi hadde fått sett litt mer ungdommelig pågangsmot, evne til å tenke i nye baner og vilje til å lansere nye ideer og tanker for hvordan Trondheim skal bli i årene som kommer. Etter valget i 2015 fikk mange av oss en forventning om at noe skulle skje. I opposisjonspartiene, som tapte valget nok en gang, ble det lagt «kriseplaner» for utvikling av nye politiske løsninger i frykt for at de unge Ap-representantene skulle produsere mengder av nye forslag og løsninger som var egnet til å endre det politiske landskapet i byen. Det skjedde ikke. Det politiske livet i rådhuset fortsatte langs de samme sporene som før. De unge bystyrerepresentantene ser ut til å ha latt seg forme inn i partitradisjonen fremfor å ha klart å formet partiet.

Selvsagt er også disse 10 AUF-erne innvalgt på et program. De er en del av en større gruppe som i fellesskap kommer frem til politiske løsninger. Jeg savner ikke at de opererer i et vakuum helt løsrevet fra partiet og partiprogrammet. Jeg savner heller at de i større grad setter preg på debatten og utviklingen. Det er grunn til å tro at mange unge som stemte Ap i 2015 strøk de gamle kandidatene nettopp for å få unge mennesker inn i bystyret. Det er derfor naturlig å anta at de samme velgerne samtidig hadde en forventning om en forandring, at noe nytt skulle skje som følge av dette «ungdomskuppet». Dersom de unge politikerne lager politikk på samme måte som de eldre, har de som stemte inn ungdommen egentlig ikke oppnådd noe som helst.

Oktober 2017: To år har gått av en bystyreperiode på fire år. Jeg håper vi kan se mer til ungdommelig nytenkning og friskhet i resten av perioden. Det mangler ikke på saker som burde engasjere ungdommen. Campus-utvikling, studentbyen Trondheims fremtid, næringsutvikling, mulighetene for å bygge boliger for vanlige folk på Nyhavna og alt innenfor byutvikling, handler mest om hvordan Trondheim skal bli for dem som i dag er under 30 år.

Velgerne har sørget for å åpne døra til rådhuset for unge politikere. Nå er det på tide at vi får se mer til de unge tankene og ideene, og hva de vil bruke makten sin til.