Nordmenn har mye gjeld - og en større aksjeformue enn vi er klar over.
Alt går bedre. Trygt er det også. Først kom beskjeden fra Statistisk sentralbyrå, så fra Finansdepartementet. Fredag kom den også fra Norges Bank, under sentralbanksjefens årlige møte i regi av Næringsforeningen i Trondheimregionen.
Norsk økonomi tøffer avgårde i et bedagelig tempo. Veksten framover blir ikke skyhøy, men mellom to og to og en halv prosent er ikke ille. At alle landene vi handler med gjør det bra, skader heller ikke. EU har hentet seg inn etter finans- og eurokrisene, og i USA peker pilene oppover, trass i noen små tilbakeslag i arbeidsmarkedet.
Champagnen kan bli stående i skapet
Samtidig har Norges finansielle forsvarsverk blitt styrket. Bankene har blitt rustet opp og har nå egenkapital til å tåle store tap. Selv hvis nordmenn får alvorlige problemer med boliggjelden, blir det ingen reprise av bankkrisen på 90-tallet. Opprustingen trengs, for nordmenn har i snitt dobbelt så mye gjeld som årlig inntekt. Det gjør oss sårbare for renteøkninger og fall i boligprisen.
Selv om det er vanskelig å holde styr på hvor mange ganger det har blitt spådd kollaps de siste årene, skal det mye til før boligmarkedet klapper sammen. Som visesentralbanksjef Jon Nicolaisen sa: Boblen i Oslo sprakk heldigvis raskt. Der vokste prisene med 24 prosent på ett år i fjor. Nå er veksten nede i 0,4 prosent. Nordmenns gjeld er fortsatt det største risikomomentet i norsk økonomi, men foreløpig er det ingen alarmklokker som ringer.
I likhet med flere andre, er sentralbanken klar på at oljealderen ebber ut. Det gir muligheter for trøndersk næringsliv. I sommer gikk Trøndelag forbi Oslo-området på EUs innovasjonsbarometer. Både havbruk og teknologi står sterkt her. Teknologi går neppe av moten, og med et verdensmarked med en tilsynelatende umettelig appetitt på fisk, er det all grunn til å tro at oppdrettsnæringen kommer til å legge på seg. Verken teknologi eller havbruk kommer til å bli like store som olje, men det bør ingen felle tårer over. Norsk økonomi bør få flere bein å stå på, ikke bytte ut en dominerende næring med en annen.
Men trønderen var ikke treg
Nedturen i økonomien ble dempet av offentlig sektor, som har vokst mer enn noen annen del av økonomien. Det var nødvendig, men kan også føre til at arbeidskraften gror fast. Har du en sikker jobb i en kommune, er det ikke videre fristende å hoppe over i privat sektor, hvor livet er mer usikkert. Det kan bli en bremsekloss for en økonomi i omstillingsmodus. Når befolkningen blir eldre, står færre parat til å gå inn i nye næringer. Er store deler av arbeidsstokken i tillegg bundet opp i det offentlige, kan vi bli mer avhengige av arbeidsinnvandring.
«Hva kommer etter oljen?», har vi spurt i flere år. Svaret er at den nye oljen er aksjer. I dag kommer bare en tredel av oljeinntektene fra havbunnen. Resten er avkastning på investeringer i aksjer, obligasjoner og boliger. Norges Bank anslår at tre firedeler av veksten i Oljefondet vil komme fra investeringene om ti år. Det tjener vi godt på, for aksjemarkedet vokser i full fart.
Framtidens nordmenn skal ikk leve av å klippe håret til hverandre, men av renter og renters rente. Om ikke annet er det klimanøytralt.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter