Gjøkungen i Nato-reiret

EU har vedtatt en forsvarspakt. Hva det vil betyr for Norge og Nato, er uvisst. Her hjemme er debatten fraværende.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini har stått i spissen for EUs nye forsvarspakt. Den skal være et tillegg til Nato, men kan ende med å utfordre alliansen.Foto: Reuters

Saken oppdateres.

«Pesco» er den viktigste forkortelsen du aldri har hørt om. Det står for «permanent strukturert samarbeid», som er EUs nye, omfattende forsvarspakt. Planen er at europeiske hærstyrker skal benytte samme våpen, at Frankrike og Tyskland utvikler et europeisk jagerfly og at Europa får ett marked for våpen og forsvarsmateriell. I tillegg går EU inn for å opprette en militærstyrke som kan håndtere akutte kriser og en felles offisersutdanning. Målet er at EU blir en forsvars- og sikkerhetsunion.

Den nye pakten ble vedtatt 20. oktober. Allerede 13. november vil over halvparten av EUs medlemsland slutte seg til, skriver Financial Times. Arbeidet med å bygge opp forsvarsunionen skal begynne i desember.

LES OGSÅ: Blåmandag for Catalonia

Frankrike og Tyskland har ønsket å styrke det militære samarbeidet i EU i lengre tid, men har blitt stanset av Storbritannia, selv om Pesco er nedfelt i Lisboa-traktaten. Etter Brexit har EU-politikerne tråkket hardt på gasspedalen. Tempoet er høyt, av to grunner. Flere terrorangrep, et mer aggressivt Russland og en frykt for cyberangrep, har gjort unionen mer bekymret for den sikkerhetspolitiske situasjonen. Tvil om USAs forpliktelse til Nato er også en sentral drivkraft. Det er neppe tilfeldig at arbeidet med Pesco skjøt fart etter at Angela Merkel sa at «Europa må ta skjebnen i sine egne hender».

«Europas sovende prinsesse er i ferd med å våkne», sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, som har en hang til det pompøse. Junckers prinsesse kan fort bli en gjøkunge. Både Tyskland og Frankrike vil at alle EU-land skal ta del i forsvarspakten og gjennomføre militæroperasjoner i fellesskap. I juni sa den belgiske utenriksministeren til New York Times at det neste skrittet er en europeisk hær. Det er nok til å gi EU-skeptikere svettetokter.

LES LEDEREN: Hårfin balansegang i sikkerhetspolitikken

Et sterkere europeisk forsvarssamarbeid gjør at EU kan stå på egne bein i konflikter. Problemet er at et sterkt EU på sikt kan bli en rival for Nato. For øyeblikket oppfattes Pesco som et tillegg til Nato-alliansen. Men det kan komme en dag da EU og Nato er uenige om hvordan en krise skal håndteres. Er EU sterkt nok til å handle på egen hånd, er det vanskelig å si hva konsekvensene blir.

Hvordan Russland vil reagere på et sterkere europeisk forsvarssamarbeid, er et annet usikkerhetsmoment. Russlands aggressive linje de siste årene var delvis motivert av at Nato ble utvidet østover. Om et sterkere Europa blir provoserende for Moskva, gjenstår å se. At Nato er i ferd med å bygge nye baser i Europa, kan også bidra til å skjerpe konfliktnivået, særlig i Øst-Europa og Baltikum.

Om EØS-land som Norge blir invitert inn i Pesco, er fremdeles uklart. Men én ting er sikkert. EUs nye ambisjoner i sikkerhetspolitikken betyr at det blir presserende å avklare Norges holdning til en europeisk forsvarsunion. Hva gjør vi hvis våre nordiske naboland knytter tettere militære bånd med EU? Sveriges regjering har uttalt seg positivt om Pesco, mens danskene er avventende. Bør vi satse på å bli med i Pesco, eller er Nato nok? Hvordan skal vi forholde oss hvis EU og Nato trekker i forskjellige retninger i en krisesituasjon? Kan vårt forhold til Russland ta skade hvis vi slutter oss til den europeiske forsvarspakten?

LES KOMMENTAREN: Og bakom synger Putin

Norske politikere blir nødt til å finne svar på disse spørsmålene. Dessverre framstår de som passive. I juni var norske politikere bekymret for at Pesco ville utfordre Nato, men ellers er debatten fraværende. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier at Norge følger utviklingen tett, med sikte på å ivareta norske interesser. Det samme sa europaminister Marit Berger Røsland til Stortingets Europautvalg 25. oktober, uten at noen stilte spørsmål. En så passiv tilnærming kan fort bli uholdbar.

Hvis regjeringen og Stortinget skal «ivareta norske interesser», må de begynne nå, ikke bare vente på EUs neste skritt.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Gikk du glipp av disse?