«Spreng-molt» kalte vi det hjemme hos oss, multa farfaren min leita opp på myrene i Bymarka og som vi spiste til dessert på julaften. Multene var så langt fra hverandre at det måtte springes mellom hver for å få nok.
«Svartmyra» kalte de myra på Varangerhalvøya, hvor jeg for noen år siden stod og plukka multer. Jeg måtte gå noen skritt mellom hver multeklase, derav navnet «Svartmyra». Finnmarkingene gadd ikke plukke før de kunne sitte på knær og plukke ei tiliters bøtte full av viddas gull.
Mange har ei hemmelig multemyr hvor vi plukker årets juledessert. Får vi noen liter føler vi oss rike. I alle fall er det sånn så langt sør som jeg nå bor, i Oslo. Her koster multene flere hundre kroner literen i butikken.
Men har du noen gang tenkt over hva myra gjør for oss i tillegg til juledesserten? Mens milliardene rant ut til månelandingen på Mongstad tok norske myrer vare på store mengder CO2 uten å sende ei eneste regning.
På Jødahlsmåsan på Øvre Romerike, ikke langt fra Gardermoen, planlegges det nå å ta ut torv for å produsere torvstrø. Jødahlsmåsan er ei høgmyr, som er viktig tilholdssted for flere fugler og trua plante- og dyrearter. Men, sånn bortsett fra det, og sett bort fra at den er fin og flott, lagrer den store mengder CO2. Det som er planlagt tatt ut, tilsvarer så mye som en tredel av det som var planlagt lagret på Mongstad i ett år. Myra har sugd CO2 ut av atmosfæren over mange år og lagret det trygt, slik at det ikke skader klimaet. Lager vi torvstrø av myra slippes denne CO2-en ut. Vi får et utslipp som tilsvarer årsutslippet fra om lag 150000 privatbiler. Bare fra ei myr!
I tillegg kommer et ikke beregna utslipp av metan, en drivhusgass som har 20 ganger så sterk effekt på klimaet som CO2. Så for fuglene, for de trua plante-, sopp- og dyreartene og ikke minst for klimaets skyld er det best om myra på Jødahlsmåsan får ligge og daglig utføre sine tjenester for oss.
Myra er også en utmerket flomdemper. Den fungerer som en svamp. Ødelegger vi Jødahlsmåsan, vil vannet som myra til nå har sugd opp, i stedet raskere havne i elver og vassdrag rundt myra og øke flomfaren.
Det blir stadig mindre myr i Norge. Under tregrensa er minst en tredel av myrene blitt borte. Tidligere ble de sett på som vassjuke og verdiløse områder, og ble derfor grøftet, drenert til jordbruksformål, tilplantet med skog eller torva ble tatt ut, tørka og brukt til brensel. I dag dyrkes det opp anslagsvis 5000 dekar myr årlig i Norge, det tilsvarer 700 fotballbaner i året. Det naturen har brukt tusenvis av år på å danne, ødelegger vi på ett år.
Grøfting til torvuttak, dyrking og skogproduksjon er det som har ført til størst endring i myrenes tilstand og areal. Det har foregått en omfattende tørrlegging av myr i alle de nordiske landene. I dag dreneres betydelig mindre myr enn tidligere, men så er det også mye mindre myr enn før.
En rekke plante- og dyrearter i Norge har myra som sitt eneste levested. Mange av disse er truet. Myr er også viktige rasteplasser for trekkende fugler. Mange fugler er avhengig av myrene også som beite, spill- og hekkeplasser.
Av hensyn til klimaet, fuglene, en rekke planter og dyr, og ikke minst juledesserten må vi slutte å ødelegge myrene. Sylvi Listhaug og Tine Sundtoft må få en slutt på at torvstrø lages av verdifull myr. All bruk av torvstrø kan erstattes med kompost eller flis. Det må også bli slutt på nydyrking av myr og grøfting i skogbruket.
Neste gang du vasser gjennom blautmyra, blir søkkblaut og møkkete, eller sitter med multekremen på julaften: Send myra en vennlig tanke. Takk for at den står på for oss – hver eneste dag – helt gratis.