Kanskje hadde politiet ingen annen utvei enn å skyte varselskudd. Siden det ikke var siste utvei, bør politiet ha hatt en god grunn for å trekke våpen.
Den dramatiske hendelsen der en mann knivstakk to tilsynelatende tilfeldige personer utenfor Trondheim Torg på blanke dagen, var i seg selv skremmende. Ikke mindre skremmende ble det da politiet avfyrte varselskudd i lufta for å få pågrepet mannen. Det er lenge siden noen har hørt skudd i byens sentrum. Skuddet går rett inn i en knallhet debatt om bevæpning av politiet.
Politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag politidistrikt sier at bruken av våpen tirsdag ettermiddag skjedde etter våpeninstruksen og at det var riktig å løse varselskuddet. Han sier at den samme handlemåten ville ha blitt brukt uten den midlertidige bevæpningen. Da politiet rykket ut for å pågripe mannen, skal de ha avfyrt varselskuddet først. Deretter tok de i bruk pepperspray og batonger. Men det var først da en politihund ble sendt mot mannen at de klarte å få has på ham.
Det er ikke lett å vurdere om det var nødvendig av politiet å trekke våpen, selv om det bare var som en advarsel. Men hvis skuddet ble avfyrt før noe annet virkemiddel ble forsøkt, bør politiet ha hatt en god grunn til å handle akkurat slik. Spesialenheten for politisaker i Midt-Norge vil foreløpig ikke opprette en sak. Lederen for enheten, advokat Halvor Hjelm-Hansen, sier at et varselskudd ikke er en sak for enheten så lenge våpeninstruksen er fulgt. Det kan enheten ikke vite sikkert før det er undersøkt.
I vårt land har det i alle år vært bred enighet om at politiet skal ha et sivilt preg. Våpen skal ifølge de permanente reglene bare kunne brukes etter spesiell tillatelse. Men i fjor sommer ble det innført en midlertidig tillatelse til at politiet kan bruke enhåndsvåpen i den daglige tjenesten. Dette var begrunnet i en konkret terrortrussel, og ble akseptert av de fleste politikere. Trusselen skal ha vært rettet mot politi og militære i uniform.
25. november i fjor ga justisminister Anders Anundsen (Frp) igjen tillatelse til at politiet kan bruke enhåndsvåpen i den daglige tjenesten. Nå skal ordningen gjelde frem til 7. juni. Mens bevæpningen i sommer hadde et konkret utgangspunkt, er det ingen utenfor regjeringen, PST og Politidirektoratet som vet om det fortsatt finnes en umiddelbar fare for terror.
Derfor har nå alle partiene på Stortinget, med unntak av regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, bedt justisministeren komme til Stortinget for å gi en redegjørelse. Det er viktig at en slik redegjørelse blir lagt frem. De færreste ønsker en gradvis tilvenning til synet av bevæpnet politi i gatene og en snikinnføring av bevæpning som permanent ordning.
De som er motstandere av bevæpning, frykter at det skal føre til mer voldsbruk og at det kriminelle miljøet vil bli enda tøffere enn det er i dag. Skuddet i Trondheim tirsdag ettermiddag var det første som hittil er avfyrt av noen polititjenestemann etter at den midlertidige bevæpningen ble innført. Det kan bety at ordningen slett ikke har ført til en tøffere tone i forholdet mellom politi og kriminelle.
Tatt i betraktning av at norsk politi sjelden avfyrer skudd, kan det også bety at det er blitt litt lettere å heve pistolen, selv om det «bare» er til et skudd i luften. Ifølge Politidirektoratet er det tidligere bare blitt avfyrt ett varselskudd i perioden 2002 til 2013. I denne tiden, da det ikke fantes noen midlertidig bevæpning, måtte politiet ha spesiell tillatelse til å bruke våpen.
Det enkleste er pistol, sang gamle Tramteatret. Det kan være, men slik vil vi ikke ha det.