Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger / Kommentar

Sannheten om Jens Chr. Hauge

  •   HARRY B.A. STRAND. Journalist i Adresseavisen

Sannheten om Jens Chr. Hauge

Den store nasjonale strateg og industribygger er tatt i løgn. Gjentatte ganger. Sannheten om Jens Chr. Hauge kommer for en dag.
(Foto: Glen Musk)

Foto: Glen Musk

Leses nå:

Saken oppdateres.

Mytene har vært mange om den legendariske Millorg-lederen, samfunnsbyggeren og Israel-vennen. Nå foreligger høstens store biografi om den sentrale aktøren i det sosialdemokratiske nettverk gjennom hele etterkrigstiden. Mannen som i alle år har holdt tett om egen innflytelse og medvirkning er blitt lagt under lupen til historiker Olav Njølstad, forskningssjef ved Nobelinstituttet.

 
Med tilgang til Jens Chr. Hauges private arkiver - hele 60 hyllemeter - har historikeren skrevet en uavhengig, forskningsbasert biografi på over 800 sider. Den ble som seg hør og bør lansert i går med «alle» til stede. Det vil si gamle krigshelter, etterretningsfolk, statsråder, stortingspresident, tidligere industritopper, professorer, forlag og presse. For ikke å glemme 103-åringen Haakon Lie, som slett ikke protesterte da historikeren hevdet at forsoningen med Einar Gerhardsen var skuespill.

 
Sannheten om Hauge er virkelig mangfoldig. Han var en sammensatt personlighet. De som har lest boken sier man kommer Hauge inn på livet på en helt annen måte enn før. Det er mange nye opplysninger, pluss mer pikante detaljer om utroskap og svik. Tidligere spekulasjoner blir bekreftet og fyller ut historien om motstandsmannen, forsvars- og justisministeren og mannen som satt i alle de viktige styrene i etterkrigstiden.

 
Som noe i nærheten av privatpraktiserende industriminister var han tungt inne i Volvo-avtalen som det aldri ble noe av. Men han hadde også sin egen lille Volvo-avtale. I brev til toppsjefen ba han om en bil, mens han forhandlet om en industriavtale til Raufoss Ammunisjon. Rett nok trakk han seg da tilbud om gratis bil forelå, men forskeren antar at det var en billig Amazon han fikk.

 
Biografien dokumenterer at Hauge faktisk ville ha dødsstraff for Knut Hamsun. Han mente bestemt at dikteren hadde begått høyforræderiske handlinger og måtte dømmes til døden, men at regjeringen raskt burde sørge for en benådning på humanitært grunnlag.

 
Det som særlig skuffer dagens sosialdemokrater er at Jens Chr. Hauge aldri selv bidro til å kaste lys over sin rolle i overvåkningen av kommunistene etter krigen og salg av tungtvann til Israel. Boken til Njølstad viser at Hauge beviselig løy både om overvåkningen og om tungtvannet.

 
Jødeutryddelsene hadde gjort Hauge til en Israel-venn i særklasse, med et bankende hjerte for den sosialistiske kibbutzbevegelsen. Da han etter amerikansk initiativ ble sendt som kontrollør til Dimona-reaktoren i Israel, rapporterte han tilbake: - Jeg besøkte ikke anlegget. Det var bevisst feilinformasjon. Han fulgte sitt eget moralske kompass, konkluderer forfatteren.

 
I overvåkningen av kommunistene under den kalde krigen var Hauge en nøkkelperson. Som justisminister løy han fra Stortingets talerstol om romavlytting av NKPs landsmøte. Det var trolig hans minst ærefulle opptreden noen sinne, skriver forskeren. Hauge kjempet hardt mot oppgjøret med overvåkningen, Lund-kommisjonen, som han også løy for. Han forholdt seg til kommisjonen i en arrogant stil, og forskeren mener å kunne påvise at han visste at det han skrev var feil.

 
Men gjennom denne boken har nå også Jens Chr. Hauge gitt sitt bidrag etter sin død.



comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?
r