Endret: 26.01.2009 kl. 12:35
Alt det makroøkonomer og
finansanalytikere har spådd om 2008 har slått feil. Alt er blitt mye verre enn
selv den verste pessimist hadde forestilt seg:
Spådom: Boligprisene skulle fortsette å stige, men mindre enn tidligere.
Fasit: Prisene har gjort et kraftig fall og omsetningen har nesten stanset.
Spådom: Aksjebørsene skulle fortsette veksten, men på en
lavere kurve.
Fasit: Oslo Børs har før den siste børsdagen i dag, falt med nesten 54
prosent.
Spådom: Hillary Clinton ville bli valgt til president i USA.
Fasit: Barack Obama vant Demokratenes nominasjonskamp og deretter
presidentvalget.
Ingen så de amerikanske
investeringsbankenes fall.
Ingen våget å tenke på at de største økonomiene i verden skulle gå fra oppgang
til
nedgang.
Og ingen hadde så syk fantasi at det var mulig å forestille seg at oljeprisen
først skulle gå opp til nesten 150 dollar fatet, for deretter å falle til
under 40.
Det er selvsagt en og annen som har sett noen av brikkene i det store
puslespillet. Men de som er blitt lyttet til, og hatt makt nok til å påvirke
beslutninger, har tatt grundig feil. Mot dette bakteppet er det ikke så rent
lite selvmotsigende å kaste seg ut i risikosporten spådommer. Jeg gjør det
likevel, og synder mot følgende velmente råd fra den amerikanske humoristen
Josh Billings: «Befatt deg aldri med spådommer. Hvis du spår galt, er det
ingen som glemmer det, og spår du riktig, er det ingen som husker det.»
X-faktoren
Men for å gi meg selv sånn cirka 12 måneders beskyttelse mot den mest hånlig,
bitende skadefryd, feiger jeg litt ut. Jeg styrer unna skråsikkerhet om
rente-foten, oljeprisen og børskurven. De «store linjer» er mye tryggere. De
politiske meningsmålingene og dramatikken i økonomien viser hvor fort det
svinger.
Også i 2009 vil det komme overraskelser. Vi må regne med det uberegnelige,
x-faktoren som ingen tenkte på eller undervurderte, som endret hele
virkelighetsbeskrivelsen. I år var x-faktoren boblen som sprakk. At det har
vært en gigantisk boble i norsk og internasjonal økonomi er helt åpenbart
når vi med fasiten i hånd ser oss ettertenksomt bakover. Men for ett år
siden var det ikke en opplest og vedtatt sannhet at en stor del av økonomien
var blåst opp på lånefinansiert sparing og huspriser som gikk bratt opp.
Ifølge makroøkonomer og analytikere skulle veksten fortsette den veien inn i
evigheten.
Derimot er det allerede nå lett å se at noen begivenheter neste år vil prege
utviklingen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Verden
20. januar innsettes Barack Hussein Obama som USAs 44. president. Det er
enorme forventninger til at historiens første afroamerikaner i
presidentembetet skal få USA på fote, og deretter gjøre mye for å redde
resten av verden. Obama har selv ikke akkurat bidratt til å dempe
forventningene. «Denne gangen kan vi ikke mislykkes», sa den påtroppende
presidenten da han like før jul utnevnte nobelprisvinner i fysikk og ekspert
på alternativ energi, Steven Chu, som energiminister. Chu og Obama kan bli
de klimapådriverne som en feberhet jordklode trenger.
Fra 30. november til 11. desember er København vertsby for verdens viktigste
møte. Ambisjonen for møtet er at verdens land på FNs konferanse for
klimaskifte i den danske hovedstaden skal prøve å bli enig om så store kutt
i utslipp av klimagasser at det monner. Hvis det lykkes, vil
København-protokollen bli ordet verden skal bruke i mange år fremover som
målestokk på de forpliktelsene hvert land tar på seg for å kutte
utslippene.
En verdensøkonomi i krise er den største utfordringen etter klimakampen. USA
og de fleste andre av verdens største økonomier gikk på slutten av 2008 fra
flere år med sterk vekst, til resesjon. Det vil si at verdiskapingen i
samfunnet faller. Krisen i 2008 viste at globaliseringen har ført til at
begivenheter ett sted, har umiddelbar betydning andre steder på kloden. Det
betyr at økonomiske utfordringer må løses i fellesskap. Hvert enkelt land
har lite å stille opp med på egen hånd.
I november er det 20 år siden Berlinmuren smuldret. Muren delte den tyske
hovedstaden i to fra 1961 til 1989, og var et forhatt symbol på den kalde
krigen mellom øst og vest. Berlinmurens og kommunismens fall markerte
overgangen til et helt nytt Europa. Bortsett fra krigene på Balkan på
1990-tallet, har perioden siden murens fall i Europa vært en unik periode
preget av samarbeid, fred og sterk økonomisk utvikling. Et stadig mer
selvsikkert Russland er en trussel mot den europeiske
idyllen.
Det er flere viktige valg neste år: Tyskland holder i september valg til
Riksdagen. I EU-landene er det i juni valg til EU-parlamentet, og i
Indonesia, verdens største demokratiske land med islamsk flertall, skal det
velges president og medlemmer til
parlamentet.
Tsjekkia har formannskapet i EU første halvår, mens Sverige overtar 1. juli
og resten av 2009. Det betyr at Sverige som EU-formannskap og Danmark som
vertsnasjon for FN-konferansen skal spille nøkkelroller for å
redusere klimautslippene.
I noen land er det vanskelig å forutse hva som vil skje. Men både i Zimbabwe
og Kongo er
situasjonen så alvorlig at noe må skje. Robert Mugabe gikk fra å være
frigjøringshelt til å bli en tyrann som har ødelagt Afrikas kornkammer og
brakt død og elendighet til Zimbabwes
befolkning. I 2009 må Mugabe bort fra presidentkontoret i
Harare, før hans mangeårige vanstyre ender i en humanitær katastrofe. I Kongo
kan situasjonen gå fra vondt til verre, hvis krigen øker i styrke.
Regjeringsstyrker og opprørere kjemper om kontrollen over det enorme landet
og svært verdifulle
mineralressurser.
Hvilken vei går Island? Broderfolket i vest er i en dramatisk økonomisk
situasjon. Sammenbruddet i islandsk økonomi har ført til at flere og flere
på sagaøya ønsker å søke nødhavn i EU, og vrake den nesten verdiløse
islandske kronen til fordel for euro.
Noen begivenheter er både viktige og dramatiske, men
markeres ikke. Og i verste fall, de merkes ikke før det er for sent. For
eksempel: Hvilke dyrearter blir utryddet neste år? Hvor mye jord blir
udyrkbar? Og hvor mye tropisk regnskog vil forsvinne? Hvor mange mennesker
vil miste tilgangen på ferskvann, og hvor mange må bruke enda mer tid på å
skaffe den dyrebare ressursen?
Derimot kan vi regne med å bli holdt løpende orientert om isen i Arktis øker
eller krymper.
Norge
I månedsskiftet januar/
februar har regjeringen varslet krisepakken som skal dempe fallet i norsk
økonomi. Bygging av veier og skoler skal gi arbeid til ledige
bygningsarbeidere, etterspørsel og ringvirkninger til varehandel og
produsenter, samtidig som viktige samfunnsoppgaver blir løst. I
kommune-Norge mangler det ikke på skoler som skulle vært bygd eller satt i
stand. Forventningene er store, men mange lokalpolitikere og
næringsforeninger vil bli skuffet når det likevel ikke kommer penger til
akkurat deres flik av det store teppet.
Statens prioritering av veiutbygginger og annen samferdsel de neste årene er
utsatt fra
desember i år til våren 2009. Det skal ikke store analytiske evner til for å
gjette at utsettelsen har sammenheng med krisepakken. Regjeringen trenger
vinner-saker noen måneder før valget i september. Storstilt satsing på vei
og tog kan være med å redde det rødgrønne regjeringsprosjektet. Kan 2009 bli
året Norge bestemmer seg for å satse på
høyhastighetstog?
Neste år er det fem år igjen til fristen som statsminister Jens Stoltenberg
satte i sin nyttårstale i 2006 for «Norges månelanding». Innen 2014 skal det
være utviklet funksjonell teknologi for fangst og lagring av CO{-2}.
Hvis det lykkes kan månelandingen bli Norges viktigste bidrag i arbeidet for
mindre
klimagassutslipp. Men det er i øyeblikket svært usikkert om
gigantprosjektet egentlig har tatt av. Stoltenberg trenger ikke bruke tid på å
lete frem romdrakten riktig ennå.
Stortings- og sametingsvalget er mandag 14. september. Valg av Stortingets
169 representanter fordelt på 19 fylker avgjør hvem som får plass i Norges
neste regjering. Arbeiderpartiet og Høyre kommer helt sikkert ikke til å
danne regjering
sammen etter valget. I den andre enden av det skråsikre er det betydelig
større risiko for å ta feil. Før finanskrisen slo inn, pekte
meningsmålingene i retning av at statsministeren etter valget vil hete Siv
Jenssen. Men i dag er det mest sannsynlig at Norge får en mindretalls-
regjering med Arbeiderpartiet, uten SV og Senterpartiet.
På kulturens område er det fra 1. januar nasjonalt Hamsun-år. Knut Hamsun
fikk nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap, der han har skrevet
noe av det vakreste som er samlet mellom permer. Men på grunn av Hamsuns
sympati for nazismen, har Norge et problematisk forhold til sin berømte
forfatter. Det eneste som er sikkert om
Hamsun-året er at det blir nye diskusjoner om hans nazisme.
Midt-Norge
I Midt-Norge som i resten av verden vil det i 2009 bli stor oppmerksomhet om
alt som forteller noe om den økonomiske utviklingen: Hvor mange mister
jobben, hvor høy blir arbeidsledigheten, hvor mange
bedrifter vil gå konkurs, hva skjer med priser og omsetning i boligmarkedet,
og vil bankene igjen begynne å låne ut penger?
Den økonomiske situasjonen har sitt eget dramatiske kapittel i Trondheim
kommune. De rødgrønnes utstillingsvindu gikk med gigantisk underskudd i
2008. Utviklingen bør helst gå fra ille til bedre i 2009. Men i øyeblikket
ser det mer ut som en forhåpning enn et realistisk mål.
Gråkallbanen er sikret drift ut 2009, etter tautrekking og svarteperspill
mellom rådhuset og fylkeshuset. Å spå om fremtiden for verdens nordligste
trikk er virkelig en risikosport. Derfor er det tryggest å slå fast at en
avklaring bør komme i løpet av året.
Kollektivtransport med buss og veibygging er to andre store uløste oppgaver i
Trondheim. Skal det satses på kollektivtrafikk, skal det bygges nye veier,
og hvem skal betale regningen?
Etter en rekke år med oppturer for spel og festivaler, var det mange
arrangører som fikk 2008 rett i fleisen. 2009 blir et sannhetens år for
Olavsfestdagene, etter havariet i 2008. For Kosmorama, Storås og Stiklestad
vil det vise seg om 2008 var en midlertidig nedgang, eller et knekkpunkt av
mer langvarig art.
Bensin- og dieselprisen påvirker humør og sinnsstemning for noen av oss, selv
om lønnsoppgjør og renteutvikling er mye viktigere for
husholdningsøkonomien. I 2008 varierte prisen på bensin fra over 14 kroner
på forsommeren, til under ni kroner i siste del av desember. Prisen på
drivstoff har med det svingt like mye som prestasjonene til Rosenborg
Ballklub.
2009 blir helt sikkert et år uten internasjonale dimensjoner for RBK. For
prisen på olje, bensin og diesel er det derimot umulig å spå. Men heldigvis
er drivstoffprisen mye mindre
viktig enn hvordan det går på Lerkendal.
