Det er bare ståplasser ledig når Arne Byrkjeflot inviterer venstresiden i fagbevegelsen til stevne. Verken brannsjef eller LO-sjef kan lenger ignorere Trondheimskonferansen.
Endret: 01.02.2010 kl. 21:06
Det spørs hvor mye lenger Byrkjeflot & co kan ignoreres av den mer høyrevendte makten i LO sentralt.
Nova kino i Folkets hus i Trondheim. Ekstra stolrader, folk som sitter i trappene og står og henger langs sidene. Av og til bryter applausen frem, noen ganger akkompagnert av latter og jubelrop. Men mest er det intens konsentrasjon om ordet. Det er ikke bilder, men ord som for en stund har makt i kinosalen.
Den siste helgen i januar er Nova blitt et årlig snekkerverksted for venstresiden i fagbevegelsen. Anført av Rødt-politiker og lokal LO-leder Arne Byrkjeflot, har stadig flere fagorganiserte strømmet til Trondheim. Inntil i fjor var det et rødgrønt regime i rådhuset i tospann med fagbevegelsen, som til sammen gjorde Trondheim til et samlingssted for radikal politikk. Etter vonde rundkast i rådhuset, ser det ut til at byens venstredominerte LO må gjøre jobben alene. Og det ser ut som de lykkes godt. I år som i fjor var påmeldingen til Trondheimskonferansen så stor at Byrkjeflot var nødt til å si nei til 100 påmeldte.
Det er derfor veggene, antall stoler, trapper og ståplasser som begrenser deltagelsen til 590 personer i Trondheims største kinosal. Ledelsen i LO skulle nok ønske det var mulig å ignorere denne møteplassen. Det kommer en og annen forbundsleder, nestleder og av og til noen fra det mektige LO-sekretariatet. Men tilhørere og debattanter på Trondheimskonferansen har til gode å se en LO-leder innta det som er blitt en av venstresidens viktigste talerstoler i norsk politikk.
Det spørs hvor mye lenger Byrkjeflot & co kan ignoreres av den mer høyrevendte makten i LO sentralt. Gjennom innledninger, debatt, og resolusjoner er Nova kino blitt et verksted der politikk utformes. Når temaet er fagbevegelsens holdninger til pensjon eller likelønn, er argumentene og noen av motargumentene som regel blitt heftig debattert i Nova.
Fra denne talerstolen kan Heikki Holmås uten å skamme seg snakke flammende så det høres ut som at SVs parlamentariske leder og partiet hans fortsatt sitter i opposisjon. Og det er her Torstein Dahle møter bifallende nikk fra opptil flere i salen. Lørdag utløste lederen i Rødt applaus og jubel da han pekte på det smått paradoksale i at 940 partnere i landets største advokatkontorer deler et rov på 3,8 milliarder kroner, og at det er 800 millioner kroner mer enn hele likelønnspotten i fjorårets lønnsoppgjør.
«Finans-alkymister», «kapitalismen tyter ut der politikken ikke strekker til», og «god dag kamerater». Det er slikt de liker å høre på Trondheimskonferansen. Og det er som det bør være i snekkerverkstedet i Nova kino når tre tettpakkede dager avrundes med at «Internasjonalen» avsynges i giv akt.
Det ligger makt og symbolikk i ståplasser. Suksessen er så stor at Nova er blitt for liten. LO-lederen kan saktens håpe at brannsjefen i Trondheim tar affære og begrenser antall personer i kinosalen neste år. Eller han kan ta tyren ved hornene og troppe opp selv.
