Tusenvis av oss har ventet lenge. Nå er vi på vei mot skogen. Det er elgjakt. Det er matauk og forvaltning, men også naturopplevelser, død og blod.

25. september. Rundt om i bygd og by har mange av oss satt en rød ring rundt den datoen med det samme årets kalender kom i hus på nyåret. Børsa er pussa, kniven er kvesset og skoene er nysmurt. Elgjakta – den desidert viktigste og største jaktformen i Norge – er i gang.

Allerede i steinalderen lusket våre forfedre etter dette magiske dyret. Helleristninger rundt om i Skandinavia slår fast det. Fangstgroper og fangstanlegg viser at de tusenvis av kvinner og menn som nå er på vei ut på elgpost, forvalter en jakttradisjon som har pågått lenge. Den gangen handlet det aller mest om å sikre mat til familien. Nå jakter vi ikke lenger kun for maten. Opplevelser, den sosiale dimensjonen, naturopplevelser og rekreasjon er blitt viktigere med årene.

Les også: Her kan du se kart over hvor elgen skytes

Det betyr ikke at jakta i vår tid er unyttig eller forkastelig. Elgjakt drives fortsatt for å sikre tilgang til bærekraftig og kortreist viltkjøtt. Samtidig har den en rekke andre dimensjoner som gjør det verdt å ta vare på den og sikre muligheten til å gå på jakt for nye generasjoner.

Det finnes nok like mange grunner til å jakte som det finnes jegere. Mange forståsegpåere har ment og forsket om jaktas betydning. Helt åpenbart er det at elgjakt står sterkt, særlig i bygdekulturen. Den skaper en felles identitet, samhold og betyr en hel del som inntektskilde og kulturbærer. Inntektene fra elgjakta er betydelig både for private grunneiere og Statskog. Samtidig skaper jakt også konflikter mellom gårder og naboer. Det er vel lite som skaper mer grobunn for en real nabokrangel som jaktrett, grenser og fordeling av dyr mellom jaktområdene.

Les også: I år tar hun med minstejenta på jakt

Rundt om i landet, og kanskje spesielt i Trøndelag, går enkelte bygdesamfunn i stå de første ukene i elgjakta. Kommunestyremøter utsettes, kontorer stenges, skolene står uten lærere og det vanlige samfunnslivet går på tomgang. Folket er på jakt. Jeg er overbevist om at elgjakta fungerer som lim i slike samfunn. Når mange deler en felles interesse, når de møtes i jaktlagene og gjør ting sammen, knyttes det sosiale bånd som er med på å skape bedre samfunn. Mennesker med ulik bakgrunn og status møtes for å løse en felles oppgave, finne elgen, drive den mot postrekka og avlive den på sikrest og mest skånsomme måte.

Nå er det ikke bare bygdefolk som går på jakt. Selvsagt har også vi som bor innenfor bomringen, glede og nytte av å høste av naturen. Også byfolk har godt av å se sammenhengene i naturen, få forståelse for ressursforvaltning, naturens kretsløp og hvordan våre naturressurser forvaltes og tas vare på. Altfor mange lever fortsatt i den villfarelsen at kjøtt er noe man finner i frysedisken på butikken.

Les også: Jakt også i Bymarka og Leinstrandmarka i Trondheim

Det er dessuten åpenbart at elgjakt har positive utslag på folkehelsa. Undersøkelser, blant annet ved Høgskolen i Hedmark, viser at elgjakt har en positiv helsemessig betydning. Jegere trener seg opp til jakta og går mer i skog og mark for å forberede seg til høstens jaktturer.

Så kan man spørre seg om jakt i vår tid bare er sport og rekreasjon, og at vi ikke trenger dette kjøttet for å livnære oss. Selvsagt gjør vi ikke det, kjøtt finnes det mer enn nok av. Vi burde alle lyttet mer til rådene om å spise mindre kjøtt, og dermed bidratt til å redusere klimautslipp.

Les også: Må overvåke dødelig sykdom i mange år

Men elg og annet vilt er en del av det naturlige kretsløpet og har ikke de samme klimamessige utfordringene som en okse som fores opp på kraftfôr. Skal man spise kjøtt, bør man spise mer av det sunneste kjøttet som finnes - elgkjøtt. Dessuten er det avgjørende å forvalte en stadig voksende elgstamme på best mulig måte gjennom å ta ut deler av den årlige tilveksten. Uten elgjakt ville elgstammen økt med 30 prosent hvert år. Det utfordrer skogbruket. Det ville skape knapphet på mat til dyrene, mer elg som søker ned til folk, elg som sulter og flere elger som ender sitt liv foran et lokomotiv eller på et bilpanser.

Snart knekker en kvist i skogen. I øyekroken ser jeg noe som beveger seg. Plutselig kommer elgkua og kalven luntende ut på myra. Børsa er på plass, skuddet går og kalven faller i bakken. Det er brutalt, det er blodig, og det er dødelig. Men det er nødvendig, og ja – det kan også være vakkert.

Har du et bilde fra jakta eller en historie du vil dele med våre lesere? Send bilde og tekst til webred@adresseavisen.no