Noe er på gang i norsk politikk. Miljøpartiet de grønne kan ta spranget opp til de etablerte.

Store ord om et parti som ligger på rundt to prosent på meningsmålingene? Ja. Fremdeles stiller Miljøpartiet de grønne (MDG) i klasse med Rødt. Altså påklistret merkelappene «sært» og «marginalt». Men MDG er bedre rustet enn noen gang til å skifte divisjon.

Det var trangt om plassen da partiet åpnet landsmøtet sitt ved Akerselvens bredd i Oslo i går. Ordfører Fabian Stangs morsomhet om at man neste gang kanskje kunne satse på Oslo Spektrum som møtelokale falt i meget god jord. For nå handler alt om å skape historie. Løfte seg etter håret og vinne plass på Stortinget. Det er ikke umulig.

I lokalvalgene for to år siden vant partiet 18 mandater. Det høres ikke mye ut, men det viser at partiet er på vei opp. I Trondheim er MDG for lengst en del av den etablerte makten og påvirker politikken i byen. Partiet har nå fotfeste i og stiller reelle lister i alle fylker. Selv mener de grønne at de tilhører verdens raskest voksende politiske bevegelse. Spørsmålet er om det norske MDG snart når et modningsnivå på linje med sine euopeiske søsterpartier.

Dette vil landsmøtet til en viss grad bli en test på. Striden står om hvor tøff politisk linje MDG skal legge seg på. Dragkampen mellom realpolitikerne, som er mer praktisk orientert, og drømmerne, som legger mer vekt på ideologisk renhet, går ikke bare på den politiske kursen. Det går også på hvor tøffe virkemidler man skal bruke, hvor raskt og kontant politikken skal gjennomføres. Etter forslagene å dømme er realpolitikernes innflytelse større enn noen gang.

Likevel vil MDG gå til valg som et annerledes parti. Miljø og bærekraftig utvikling er sak nummer en. Partiet lover politisk nytenkning. Norge skal løftes ut av oljealderen, og ta et oppgjør med forbrukskarusellen. Utfordringen er at det er vanskelig å mobilisere norske velgere til et grønt valg. Et heldig valg for MDG kan skape politisk historie. Et middels heldig valg kan stjele velgere fra SV uten at det gir politisk makt, noe som kan svekke den radikale miljøpolitikken ved oppsplitting.

Alle gjestene på De grønnes landsmøte får med seg en chiliplante hjem som takk. Kanskje et varsel om at noe sterkt er i ferd med å vokse til.