I lys av alt Frp har vært gjennom er Sandberg-boken ikke så dramatisk. Men alt bråket han steller i stand kommer på et ubeleilig tidspunkt.
Per Sandberg har aldri satset på å bli likt av alle. Han har alltid vært, og vil fortsatt være, elsket og hatet. Det er Carl I. Hagens gamle tese som er Sandbergs rettesnor: 70 prosent av velgerne må gjerne mislike Frp, dersom det medfører at 30 prosent liker partiets politikk og profil.
Sandberg søker konflikt og konfrontasjon, og misliker helt tydelig harmoni og konsensus. Når han nå refser partileder Siv Jensen og de moderate og glatte "biljardkulene" hun har sluppet til, er det også som en kjærlighetserklæring til et parti han er glad i og har omsorg for. Det er den nye kursen som ble kronet med regjeringsmakt, som bekymrer Sandberg fordi han frykter partiet skal bli usynlig. I stedet for klar tale, er det makt og samhold som nå gjelder.
Derfor er det et ubeleilig tidspunktet for bråk og støy om indre forhold i partiet, noen få uker etter at 40 år i opposisjon er over og maktposisjonene inntatt. Også Siv Jensen får passet påskrevet. I følge Sandberg har hun aversjon mot konflikter, og hun har dolket ham i ryggen ved flere anledninger. Hun taklet terrorsaken feil og hun har svekket Frps fremste varemerke: innvandringspolitikken.
Store ord og tøffe taklinger har alltid vært Sandbergs stil. Han utleverer partifeller og partimiljøet, men også seg selv. På rekke og rad serverer han usminkede karakteristikker av partifeller. Det gir store medieoppslag i alle kanaler, først og fremst fordi det er uvanlig at en nestleder i et parti opptrer slik. Men det er nå i Frp Sandberg er nestleder, og der har det vært mange runder før. Carl I. Hagen og hans kone Eli har servert tøffere karakteristikker av langt flere navngitte politikere. Og Hagen rensket ut med hard hånd fløyene han mislikte mest.
Med denne boken på beddingen kunne ikke Sandberg bli statsråd. Samtidig viser han hvorfor han nå vil ta en pause, for det er trolig det han gjør. Nå vil ha sitte nederst ved bordet i utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget, mens han kan observere hvordan det går med de moderate Frp-statsrådene i regjering. Det betyr ikke nødvendigvis at Sandberg er ferdig i politikken eller at han ikke kan innta en maktposisjon senere.
Frps folkelige fløy er utvilsom svekket. Partiet har neppe råd til å miste Sandbergs sterke stemme. Derfor er det helt usannsynlig at han kan bli ekskludert. Derfor er heller ikke boken - all støyen til tross - nødvendigvis skadelig eller farlig for Frp. Den skaper nok en utrivelig stemning en stund, samtidig som den kan bidra til å holde de klassiske Frp-velgerne innen rekkevidde.
Men Per Sandberg skaffer seg nye fiender. Det plager ham neppe.