Kongen minnet oss på det. Statsministeren også. I 2014 vil grunnlovsjubileet bli tydelig markert. Jeg håper på mer enn en lang historietime, store 17. mai-tog og nyoppusset Eidsvollsbygning.
Da jeg i sin tid studerte vår statsforfatningsrett, var Grunnloven som rettskilde sentral. Jeg lærte særlig to ting. Det ene var lovens evige liv som vår konstitusjon. Det andre var hvor viktig det var å utvikle og modernisere den. Bare slik kunne Grunnloven bevare sin styrke og betydning.
Jeg strevde en god del med å skjønne at disse to hensynene lot seg forene. Ville det ikke vært mer riktig og spennende med en helt nyskrevet grunnlov?
Grunnlovskonservatismen i Norge kommer mest synlig til uttrykk i språkformen. Selv nye bestemmelser blir gitt en gammel språkdrakt. Viktigere er likevel at Grunnlovens prinsipper og ånd aldri kan endres. Det såkalte Lex Superior-prinsippet sier at ingen lov Stortinget måtte vedta kan stå i motstrid til Grunnloven, men må tolkes og leses i lys av den. Endringer i Grunnloven forutsetter også at det gjennomføres et valg fra et forslag fremmes til et vedtak kan fattes med minst to tredels flertall.
Så har det likevel skjedd en rekke endringer i vår grunnlov. Et stort flertall av bestemmelsene i dagens lov er enten helt nye eller endret i innhold siden den ble utformet av Eidsvoll-mennene for snart 200 år siden.
De mest kjente eksemplene på slike nyskapninger er opphevelsen av forbudet mot blant annet jødedom i 1851, innføringen av stemmerett for kvinner i 1913, åpning for at også kvinner kan arve kongetronen i 1990, lovfestingen av sedvanen med parlamentarisme som kom så sent som i 2007 og skillet mellom stat og kirke i 2012. Det er altså gjort betydelige endringer i Grunnloven selv om vi fortsatt kaller oss et grunnlovskonservativt land.
Også vi som arbeider i mediene har vært pådrivere for vesentlige endringer i vår grunnlov. Vår hovedinteresse har handlet om å styrke ytringsfriheten og drive gjennom en helt ny §100. Ytringsfriheten var en av menneskerettighetene som måtte veies opp mot andre grunnleggende rettigheter, for eksempel personvernet. Vi har vært opptatt av at et for sterkt personvern heller beskyttet etablert makt enn å sikre demokrati, innsyn og kritisk debatt.
I dag er ytringsfriheten selve utgangspunktet som bare unntaksvis må vike.
Det er satt opp visjoner og mål for jubileumsfeiringen gjennom dette året. Kunnskapsformidling står sentralt. Jubileet skal engasjere, stimulere til deltagelse og legge til rette for folkefest. Ikke minst 17. mai 2014. Barnas rolle blir tydelig løftet frem.
Dette er jeg sikker på at vi vil lykkes med. Da er utfordringen heller om vi også når målsettingen om å utmeisle retning for fremtidens demokrati, at markeringen blir en investering for fremtiden, som det heter.
Perspektivet skal strekke seg ut over vårt eget land. Vi oppfordres til å se oss selv i en europeisk kontekst og hvordan vi påvirkes av og deltar i en globalisert verden.
Med andre ord, hvordan Grunnloven kan bidra til å sikre våre barns rettigheter og muligheter.
Dersom vi tar dette perspektivet på alvor, har jeg noen innspill til temaer som bør få en sentral plass i jubileumsmarkeringen.
For det første vil vårt lille og rike Norge stilles overfor helt nye og svært krevende utfordringer i en verden der vi blir mer avhengig av andre. Miljøutfordringene er ett eksempel. Folkeforflytningene et annet. Fordeling av mat, helse, velstand og sikkerhet et tredje. Vår velferd og vår egenart blir avhengig av at vi bidrar best mulig til at også andre får dekket sine grunnleggende behov.
For det andre må vi skape tryggere rammer om de nye teknologiske mulighetene og kommunikasjonsformene som nå åpner seg. Selv om adgangen til informasjon og mulighetene til å uttrykke seg har økt dramatisk, opplever mange av deres personvern er svekket. Personlige opplysninger er ikke sikret, krenkelsene rammer like gjerne de svake som de i posisjon og mulighetene for overvåkning og kartlegging er blitt et nytt maktmiddel.
Daglige verktøy som Google og Facebook kan brukes som eksempel. Internasjonale selskaper som ofte vet hvor vi er, hva vi gjør, hva vi interesserer oss for og hvem vi er i dialog med.
For det tredje kan vi være opptatt av å sikre forbrukernes rettigheter når stadig flere grunnleggende behov forutsettes dekket i et marked heller enn av våre folkevalgte. Det kan gjelde mat, helse eller utdanning. Markedene strekker seg langt ut over det vi kan ha kontroll over innenfor egne landegrenser.
Allerede denne våren blir vi utfordret til å ta et nytt skritt i retning av å modernisere Grunnloven ytterligere og kanskje svare opp noen av de temaene jeg har pekt på. Det foreligger et nokså omdiskutert forslag om å ta inn de såkalte menneskerettighetene i vår øverste rettskilde.
Mange mener at dette er å gå for langt i å lage jus av noe som allerede er gitt et sterkt vern.
Samtidig er det slik at jus ofte må til for å sikre grunnleggende humanistiske prinsipper. Bare ved lovfesting kan domstolene gjennomføre myndighetskontroll og sikre borgerne rettigheter i praksis.
I det siste har vi også sett at utformingen av vårt eget politiske system utfordres og engasjerer. Vårt lokaldemokrati preges av mange små kommuner med betydelig frihet og ansvar. Omkostningene ved det gjør det nødvendig med tettere samarbeid mellom kommuner og ganske sikkert færre kommuner over tid. Selv om det vil være fornuftig å få større enheter som kan drive velferdsordningene våre effektivt, ønsker vi jo fortsatt at folk flest opplever at de kan påvirke sitt lokalmiljø. Hvordan kan vi få til begge deler?
Selv om inspirasjonen kom utenfra, er vår grunnlov sett på som et forbilde i å sikre moderne demokratiske og humanistiske prinsipper.
Grunnlovsjubileet kan ha stor verdi dersom diskusjonen om de nye utfordringene får like stor plass i offentligheten som de planlagte markeringene.
Familien kan få grunnlovsvern.
I jubileumsåret kan Stortinget bli invitert til å vedta nye endringer av Grunnloven. Hensikten med disse er å grunnlovsfeste økonomiske, sosiale og politiske menneskerettigheter. Eksempler på dette er forbudet mot dødsstraff. Et annet at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Barns rettigheter foreslås ytterligere styrket.
Grunnloven i moderne drakt. Også språkformen i Grunnloven kan bli endret. Det foreligger forslag om å forlate tradisjonen med en over hundre år gammel språknorm og erstatte den med moderne tekster på bokmål og nynorsk.
Forslaget kan bli behandlet i Stortinget i 2014.